KI tar plass, med det mener vi at det blir mer og mer bruk av KI. Det blir mer bruk av KI i utdanning, på skolen, på jobb og på fritiden. Det blir ikke lenger mulig å overse, vi må heller lære oss hvordan vi kan bruke det på best mulig måte. For oss som blir lærere vil vi også måtte lære elevene våre rett bruk av KI. Og det må vi være klare for.
Koble KI til sentrale begreper som kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og medias samfunnsrolle
Kunstig intelligens (KI) utfordrer menneskers behov for å tenke selvstendig, være kreative, måten man samler informasjon og lærer igjennom egen innsats. Dette kan i verste fall svekke elevenes kritiske tekning og digitale dømmekraft. Som lærere må vi ikke bare forholde oss kritisk til teknologien, men også hjelpe elevene å forstå hva kritisk tenkning er, og hvordan den er viktig.
Gjennom å tilrettelegge undervisningen, slik at den fremmer refleksjon, diskusjon og aktiv deltakelse, kan vi bidra til at elevene utvikler evnen til å stille spørsmål ved informasjonen de møter, både på nett og KI generert innhold. Det handler om å engasjere dem i en læringsprosess som styrker deres dømmekraft, istedenfor å erstatte den med raske svar på KI.
Stadig flere blir tatt i juks, og mange utdannings intuisjoner – som f.eks. Nord universitet, har egne retningslinjer for bruk av KI. Dette viser tydelig behovet for og bevisstgjøring. Vi må lærer elevene hvordan de kan vurdere troverdigheten til informasjonen de får tilgang på å hvordan forstå hvordan teknologien kan bevisstgjøre virkeligheten. I dag kan både, videoer, bilder og tekster framstå som ekte, selv om de er KI-generert. I Boken Samskriving i skolen står det “la elevane bruke digitale verktøy for staving og rettskriving og knytte kunstig intelligent tekstgenerering som ein del av omskrivinga» Sørhaug, J.O (2025). Dette er viser godt hvordan man kan bruke KI som ett hjelpemiddel å støtte, men ikke genere fulle tekster.
Dette krever ekstra av oss lærere. Vi må gå fram som gode rollemodeller å legge til rette for kildekritikk, dialog, refleksjon og bevissthet rundt teknologiens påvirkningskraft. På denne måten styrker elevenes digitale medborgerskap og deres evne til å møte fremtidens utfordring med et kritisk blikk.
Reflekter over på hvilke måter KI kan støtte eller hindre læring
Slik nevnt over er en hindring ved bruk av KI når vi skal lære at vi ikke tenker. Ved at vi ikke tenker selv, lære vi heller ikke å tenke kritisk noe som er viktig i dagnes samfunn spesielt med tanke på fremveksten av sosiale medier
«En kritisk tenkende elev er altså en aktiv elev. Å tenke kritisk er en kreativ prosess der ulike muligheter og perspektiver utforskes.» (Jøsok & Svanes, 2022, s.14). Ved at man bare bruker KI vil dette før til at man slutter å utforske og være kreativ. Dette tror vi kan være et problem ikke bare på grunn av KI, men også på bakgrunn av at sosiale medier har fått en så stor rolle i vårt samfunn.
Det er flere måter man kan lære om kritisk tenkning, en av disse er blant annet bruk av nyheter i undervisningen, som er nevnt i artikkelen «Nyheter som inngang til kritisk tenkning» (Ryen & Sandvik, 2022). Den trekke blant annet frem at man kan bruke Supernytt for å holde seg oppdater på nyhetene, dermed kan man videre ha samtaler i klassen, som stimuler kritisk tenkning. Man kan videre utvikle dette til et prosjekt, der eleven selv skal pukke ut en nyhet og bruke kritisk tenkning til å blant annet å si noe om troverdigheten til kilden de har brukt. Ved at eleven lærer seg kritisk tenkning kan bruk av KI gå fra et hinder til å være en støtte til læring. Når eleven kan tenke kritisk, kan de også tenke kritisk over det innholdet de får fra KI. Noe som gjør at de i større grad kan bruke KI i arbeid med oppgaver. Vi tenker dermed at det ikke bare er viktig å lære elevene kritisk tenkning, men også hvordan man kan bruke KI på en god måte. F.eks til inspirasjon til en oppgave, språkvask, med mer. Dermed kan KI bli en støtte for eleven og ikke bare en hindring
Utforske muligheter og utfordringer ved bruk av KI i utdanning
Til slutt skal vi se litt på muligheter og utfordringer ved bruk av KI i vår utdanning. Vi utdanner oss til å bli grunnskolelærere hvor vi tar faget samfunnsfag på siden av. I vårt utdanningsløp vil vi si at det finnes mange muligheter, men også noen utfordringer ved bruk av KI. Utfordringene vi kan møte ved bruk av KI, er for eksempel å bruke det på rett måte. Som vi har skrevet tidligere i teksten har blant annet Nord universitet rettlingslinjer for bruk av KI, her må vi være bevisst på hvordan vi bruker KI for å ikke jukse, og akkurat hvordan vi kan bruke KI skriver vi om når vi trekker frem mulighetene. En annen utfordring kan være at vi må huske på at også KI kan ta feil, og vi må alltid ha et kritisk blikk på det KI genererer, og fakta sjekke svaret og kildene KI bruker. Det er vårt ansvar å sjekke at det vi bruker i utdanningsløpet vårt er både relevant og riktig, for det vi skal bruke det til.
Vi kan ikke stole blindt på KI, men vi kan bruke det, hvis vi bruker det rett, og det tar oss over på muligheter vi har med bruk av KI i vårt utdanningsløp. Det er blant annet å bruke KI som en samtalepartner. Med dette mener vi å stille spørsmål og å reflektere sammen med KI. Vi kan få KI til å lage disposisjon til oppgavene vi jobber med, samt å få inspirasjon til hva man kan skrive mere om, eller i noen tilfeller mindre om. Her bruker vi ordet samtalepartner, fordi vi kan ikke klippe og lime rett fra det KI har generert, men heller bruke det som inspirasjon. Vi kan også bruke KI til å få ulike begreper og fagord forklart. Vi møter ofte på ulike begreper og fagord som kan være vanskelige å forstå, og da kan KI hjelpe å forstå dette.
I teksten har vi tatt for oss tre forskjellige punkter om KI, vi kan konkludere med at det er viktig å lære å bruke KI på en rett måte, slik at vi ikke slutter å tenke selv. Ved å veilede elevene å være bevist på hvordan man kan bruke det mer som ett verktøy å ikke være redd for å bruke KI. Her er det viktig at vi som lærere går fram som gode eksempler.
Litteraturliste
Jøsok, E. & Svanes, I. (2022). Kritisk tenkning. I K. Jegstad, E. Anndersson-Bakken, & T. Bjørkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis (s. 13-29). Oslomet.
Ryen, E. & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenking. I K. Jegstad, E. Anndersson-Bakken, & T. Bjørkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis (s. 56-61). Oslomet.
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen : med og utan kunstig intelligens (1. utg.). Samlaget. https://allvit.no/bok/9788234013973-samskriving-i-skolen-med-og-utan-kunstig-intelli-jon-olav-sorhaug-9788234013966