Vi har i denne teksten valgt å fokusere på hvordan man kan anvende bruk av KI og om bruken av den er til støtte eller hindre læring og hva er lærerens profesjonelle ansvar i møte med KI. Da vi begge jobber som lærere er det både interessant å se på egne erfaringer knyttet opp til disse problemstillingene og samtidig dele erfaringer og refleksjoner rundt KI.
Kunstig intelligens (KI) har i løpet av de siste årene blitt en integrert del av samfunnet og påvirker stadig flere aspekter av hverdagen vår. Fra smarte assistenter på mobilen til avanserte systemer i helsesektoren og industrien, står vi overfor både store muligheter og utfordringer. Spørsmålet mange stiller seg, er om KI først og fremst er til hjelp eller om det kan by på mer besvær enn nytte.
Hvor enkelt er det å skille mellom fake news og ekte informasjon?
Fake news er et begrep man etter den amerikanske valgkampanjen i 2016 er blitt mer eller mindre godt kjent med, hvert fall som voksen som ser på nyheter. Men hvor lett er det egentlig for elever i barneskolen og skille mellom det som er sant og det som er såkalte fake news? Og hva er definisjonen på såkalte fake news? Jo ifølge Kalsnes er det nyhetsartikler som med hensikt og beviselig er falske og med dette kan villede de som leser artiklene. (Kalsnes, 2019, s. 24) Mens medietilsynet har definert det slik at det er falske nyheter som bevisst sprer usannheter, propaganda eller lignende. (Kalsnes, 2019, s. 24)
Det er da ikke så lett å navigere seg rundt i det store internettet og samtidig vite at det man finner er 100 % sant, spesielt om man som lærer har gitt i oppgave at elevene skal finne fakta om gitte temaer. For der vil det kanskje være diverse variasjoner i hvilke sider de søker etter info fra, eller hvor kildekritiske de måtte være. Et annet aspekt, i tillegg til om informasjonen elevene finner er riktig eller ikke, er hvorvidt den er passende til deres nivå. Om elevene får i oppgave å finne informasjon til en presentasjon, for eksempel om religion i KRLE, og de tar i bruk KI som verktøy, er det ikke sikkert at de svarene KI gir er slik som elevene selv ville formulert kunnskapen. Og ut fra alder på elevene, er det ikke sikkert at de klarer å forstå, og videreformulere, de svarene som KI gir dem.
I tillegg har KI-verktøy som tekstgeneratorer og bildealgoritmer gjort det enda vanskeligere å skille mellom ekte og falskt innhold på nett. (Kalsnes, 2019, s. 31) Elever kan lett bli utsatt for manipulerte bilder eller artikler som ser troverdige ut, men som er generert av KI uten reelle kilder. Dette stiller enda større krav til lærerens rolle som veileder i kildekritikk og digital dømmekraft.
Læreransvar ved bruk av teknologi
Teknologien virker sammen med mennesker, med selskaper, med institusjoner, med samfunn, med naturen (Aalen og Iversen, 2021, s. 18). Teknologien er en del av elevenes hverdag, også på skolen. Mange skoler har PC eller iPad til elevene allerede fra førsteklasse. Det kommer med et ansvar overfor oss lærere til å gi elevene tilstrekkelig opplæring for bruk av denne teknologien. Noen lærere vil gjerne si at det er begrenset hva vi har ansvar for, men når skolen bruker PC og iPad som verktøy vil andre kanskje tenke at lærerne og skolen som institusjon står til ansvar for alt som skjer på den. Vi har et annet og bredere ansvar overfor elevene, i forhold til ansvaret lærere hadde før, før teknologien kom inn i skolen,
Som lærere må vi være svært bevisste på hvordan ny teknologi påvirker elevenes læring. KI er et eksempel på dette. Vi må være bevisst på hvordan KI kan brukes i undervisningen, og samtidig hjelpe elevene med å utvikle ferdigheter for å avsløre og forstå KI-generert informasjon. Det blir viktig å innlemme opplæring i kritisk tenkning og digital kompetanse i skolehverdagen, slik at elevene står rustet til å møte utfordringene som følger med økt KI-bruk.
Positive sider ved bruk av KI i skolen
Denne teksten kan kanskje forstås som en negativ fremstilling i bruk av KI som verktøy, men det finnes en del positive måter å bruke KI på også, det handler nok mest om hvordan man velger å anvende dette verktøyet. Som det står i Digital Citizenship Education Handbook (2023, s. 26.): “The online world is a vast, unbounded space, ripe with opportunity”. Dette inkluderer også KI. Om man tar i bruk KI i for eksempel praktiske fag, der man ønsker hjelp til kreative løsninger, så vil det jo ikke være til besvær, tvert imot til god hjelp. Dette er noe vi selv har sett og testet ut med elevene våre. I kunst og håndverk fikk elevene i oppgave å lage et mini-hus i en skoeske. Det var flere av elevene som ble overveldet av oppgaven og ikke visste hvor de skulle starte. Da fikk de bruke KI som verktøy for å komme i gang med en idé, men også til å videreutvikle denne ideen. De måtte være presise i instruksjonene for å få en plan de likte, noe som da gjorde at de også fikk god øving i å gi instruks. Dette ble stor suksess, og selv om de ikke lagde mini-huset helt etter tegningen de fikk av KI, så ble det en positiv opplevelse å bruke da de både fikk hjelp til ideeudutvikling, men de fikk også hjelp til å forstå hvilke materiale de trengte for å kunne bygge selve huset.
Oppsummering
Elever møter teknologi og KI fra tidlig alder, men sliter ofte med å skille fakta fra falske nyheter og KI-generert innhold. Skolen må derfor styrke kildekritikk, digital dømmekraft og kritisk tenking. KI kan dog støtte læring når det brukes på en god og riktig måte, for eksempel til idéutvikling og planlegging, spesielt i praktiske fag. Konklusjonen vår er derfor at KI kan være både støttende og til hinder, avhengig av rammeverket og lærerrollen i praksis.
Referanser.
Aalen, I., Iversen, M.H. (2021). Sosiale medier. Fagbokforlaget.
Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter. Cappelen damm Akademisk.
Richardson, E., Milovidov, J. (2022). Digital citizenship education handbook. https://www.coe.int/en/web/education/-/digital-citizenship-education-handbook