Dagens samfunn er preget av utvikling på mange områder, hvor vi ser en vekst i bruken av kunstig intelligens (KI) av både barn og voksne. Teknologi blir i større grad brukt av elevene i skolehverdagen, hvor KI blir benyttet som et hjelpemiddel. Dette medfører både fordeler og ulemper knyttet til elevenes læring og utvikling. I denne teksten utforsker vi derfor muligheter og utfordringer ved bruk av KI i utdanning. På hvilken måte vil dette føre til en endring i dagens skole?
Muligheter ved bruk av kunstig intelligens
Det kan være flere fordeler ved å bruke KI i utdanning. Dette ser man for eksempel da det kommer til skriveprosessen, hvor man kan bruke KI som stillas. Her kommer man inn på Vygotsky innenfor sosiokulturell læringsteori, som forteller oss at stillasbygging innebærer at elevene får tilgang til ressurser slik at de utvikler seg til neste nivå (Sørhaug, 2025, s. 54). Dette kan knyttes til KI, fordi det er en tjeneste som er tilgjengelig for elevene, og som kan bidra til at de utvikler seg faglig.
Leon Furze har laget en skala som inneholder fem nivåer for lærerens vurdering av KI som teknologi i skolearbeidet. Dersom formålet i skrivingen er å få hjelp til å starte, kan man bruke KI som idéstøtte, som er på nivå to av skalaen (Sørhaug, 2025, s. 58). På denne måten kan skrive inn tema og eventuelt oppgavetekst til KI, og den vil komme med eksempler på hva du kan ta med i teksten din. Dermed kan det bli enklere å sette i gang med den faktiske skrivingen, da du har noe konkret å forholde deg til, istedenfor at oppgaven er så åpen at du ikke vet hvor du skal starte.
I tillegg til å bruke KI som idéstøtte, kan man bruke den som skrivepartner. Dette gjelder spesielt dersom formålet er å komme i mål med et arbeid, eller dersom du ønsker å lære ved modellert skriving. Dette kommer frem i nivå fire av skalaen til Furze (Sørhaug, 2025, s. 59). For elever som sliter med å fullføre et arbeid som de jobber med, kan KI være avgjørende for at disse elevene har noe å levere inn. Dermed vil det ha en positiv effekt, da alle elevene har mulighet til å bli vurdert på noe. Det er også en fordel å ha den som skrivepartner da man kan lære å skrive på en annen måte enn man vanligvis gjør. KI kan bidra til at man har et mer variert og akademisk språk, fordi den er flink på å variere setningsoppbyggingen og bruke et mangfoldig ordforråd.
Utfordringer ved bruk av kunstig intelligens
På den andre siden finnes det flere ulemper ved bruk at KI i utdanning. En av disse innebærer at KI kan gi for mye støtte i skriveprosessen, slik at skrivingen blir kontraproduktiv (Sørhaug, 2025, s. 52). Dette handler om at man kan bruke dette hjelpemiddelet med feil hensikt, hvor man synes det er lettere å la KI bestemme hva som skal stå skrevet, istedenfor å bruke den som hjelp. På denne måten kan det være fristende å bare kopiere teksten den kommer med, istedenfor å skrive noe selv. Dette kan knyttes til Furzes nivå fem, som innebærer full bruk av KI. Dersom man er på dette nivået kan elevens arbeid bli overtatt av KI (Sørhaug, 2025, s. 59). Dermed vil man ikke sitte igjen med så mye kunnskap og utvikling selv, da man legger ansvaret over på noen andre. Ved at man bruker KI som stillas på denne måten, vil man hoppe over et ledd i læringsprosessen. Av den grunn kan det hende at man ikke får like stort læringsutbytte ved bruk av hjelpemiddelet.
Et annet eksempel på hvorfor bruk av KI kan være utfordrende i skolen, er når det kommer til elevens evne til å tenke kritisk. Det å være kritisk handler om å skille mellom at noe er falskt og ugyldig eller sant og gyldig (Jøsok & Svanes, 2022, s. 13). Videre vil kritisk tekning for elevene være at de stiller seg kritisk til den informasjonen de står ovenfor, det handler om at de skal reflektere og undre seg, og de skal utforske og ha en form for dypere tenkning (Jøsok & Svanes, 2022, s. 13 & 14). Hvis vi da skal knytte bruken av KI i skolen til kritisk tekning, vil dette bli en utfordring fordi KI bidrar til at elevene ikke trenger nettopp dette. Ved bruk av KI trenger ikke elevene å reflektere og tenke selv, da KI kan gjøre det for dem. Det å se flere sider av en sak og å være aktiv i læringsprosessen, ligger også til grunn for å være en kritisk tenkende elev (Jøsok & Svanes, 2022, s. 14). Hvis elevene i skolen bruker KI med feil hensikt, vil dette gå ut over evnen og muligheten de har for å tenke selv, som igjen vil gå ut over deres læringsprosess.
Den samme kritiske tekningen kan vi knytte til situasjoner hvor elevene kan bli utsatt for falske nyheter. Dette kan sees i sammenheng med hvordan tekster generert av KI kan inneholde feilaktig eller mangelfull informasjon (Sørhaug, 2025, s. 51). På denne måten vil elevenes bruk av KI bli utfordrende, dersom de ikke er nokk kritiske til det som blir skrevet og heller ikke sjekker hvor informasjon kommer fra. Som et resultat av dette, har det vokst frem en større bekymring angående nettopp det med desinformasjon og feilinformasjon på nett (Kalsnes, 2019, s. 47).
Oppsummering
Etter å ha utforsket muligheter og utfordringer knyttet til bruk av KI i utdanning, så ser vi at dette påvirker skolen i stor grad. Måten det påvirker, avhenger av hvilken hensikt elevene har ved bruken av KI. En hensiktsmessig måte å ta i bruk hjelpemiddelet KI, vil som nevnt være at det er idestøttende og til god hjelp i skriveprosessen. På en annen side ser vi hvordan feilaktig bruk av KI kan være en hindring for elevenes læring og utvikling, ved at de mister evnene til å tilegne seg kunnskap, da de ikke trenger å tenke selv. For oss lærere blir det derfor viktig å støtte og veilede elevene i prosessen ved bruk av KI i skolen.
Litteraturliste
Jøsok, E. & Svanes, I. K. (2022). Hva er kritisk tenkning? I K. M. Jegstad, E. Andersson-Bakken & T. Bjørkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis (5. utg., s. 13-16). OsloMet Skriftserien.
Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm akademisk.
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen i skolen: Med og utan kunstig intelligens. Samlaget.