Kunstig intelligens i skolen: kritisk tenkning og digitalt medborgerskap

Kunstig intelligens har blitt en stadig større del av skolehverdagen, og elever kan nå få ferdige svar på få sekunder. Men hvordan vil dette påvirke elevenes evne til å tenke selvstendig og kritisk? Selv om KI kan være et nyttig hjelpemiddel, fører teknologien også med seg store utfordringer. Når KI kan produsere hele tekster, troverdige bilder og informasjon som ikke nødvendigvis stemmer, blir det vanskeligere å skille mellom sant og usant. Dette stiller større krav til elevenes kildekritikk, digital dømmekraft og forståelse av medienes rolle i samfunnet. Som lærer er det derfor viktig å reflektere over hvordan KI påvirker elevenes læring og digitale medborgerskap, og hvordan vi kan hjelpe dem med å bruke teknologien på en kritisk og ansvarlig måte.

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning handler om å reflektere over informasjon, vurdere kilder og ikke godta alt som blir presentert som riktig. Jøsok og Svanes (2022, s. 13-14) trekker fram viktigheten av å se saker fra ulike perspektiver, vurdere argumenter og gjøre seg opp egne meninger. Dette er særlig viktig når elevene bruker KI, siden teknologien kan gi feilaktige svar som virker troverdige. KI kan være et nyttig hjelpemiddel, men dersom elevene stoler blindt på svarene, kan det svekke deres evne til å tenke selvstendig.         

Å utvikle god medie- og informasjonskompetanse kan være utfordrende i dagens digitale samfunn. Den store tilgangen på informasjon gjør det krevende å vurdere, reflektere over og bruke medieinnhold på en kritisk måte (Richardson & Milovidov, 2022, s. 44). Utviklingen av KI gjør dette enda mer komplisert, særlig når KI-generert innhold blir vanskeligere å gjenkjenne, og barn får tilgang til internett og sosiale medier i ung alder.

Richardson og Milovidov (2022, s. 44) understreker skolens betydning for utviklingen av kritisk tenkning hos digitale medborgere. Læreren har derfor et viktig ansvar for å hjelpe elevene med å møte KI på en kritisk måte. Dette kan gjøres ved å la elevene undersøke KI-svar, sammenligne dem med andre kilder og diskutere spørsmål som «Kan vi stole på dette svaret?» og «Hvordan vet vi at informasjonen stemmer?». Ved å oppmuntre til refleksjon, diskusjon og begrunnelse av egne meninger kan læreren bidra til å utvikle elevenes selvstendige og kritiske tenkning (Jøsok & Svanes, 2022, s. 15).

 

Digitale medborgere i møte med KI

Når elever i dag bruker kunstig intelligens til å få hjelp med lekser, deltar de i en digital verden som krever mer enn tekniske ferdigheter. Bergsjø (2022, s. 136) beskriver digitalt medborgerskap som å delta i samfunnet og demokratiske prosesser gjennom digital teknologi. Dette krever både digitale ferdigheter og digital dømmekraft, altså etiske, juridiske og sosiale sider ved bruken (Bergsjø, 2022, s. 137).

Persontilpasset læring kan gi barn og unge godt tilpassede løsninger (Bergsjø, 2022, s. 143). Dette er mulig fordi algoritmer lærer av det vi gjør, og bygger en digital profil av oss (Bergsjø, 2022, s. 141). KI-verktøy bygger på samme teknologi, og derfor blir elevenes digitale dømmekraft viktigere. KI kan fremstå som en nøytral hjelper, selv om den samler data, og elever vet sjelden hva som skjer med opplysningene de deler. Dette understreker betydningen av personvern og sikkerhet, som utgjør et eget domene innenfor digitalt medborgerskap (Richardson & Milovidov, 2022, s. 14). Her har læreren et særlig ansvar, ettersom lærere har en avgjørende rolle i å lære barn og unge digitalt medborgerskap (Bergsjø, 2022, s. 143).

Brukt bevisst kan KI også styrke elevenes digitale medborgerskap. Et annet domene handler om å lære å uttrykke seg kreativt med digitale verktøy, og om å møte et teknologirikt samfunn med trygghet (Richardson & Milovidov, 2022, s. 14). KI kan være et slikt verktøy, for eksempel ved å hjelpe elever i gang med skriveprosesser eller ved å lage bilder til kreative fortellinger de har skrevet. KI kan dermed både utfordre og styrke elevenes digitale medborgerskap, avhengig av hvordan verktøyene brukes.

Medias samfunnsrolle

Mediene spiller en sentral rolle i demokratiet ved å gi befolkningen informasjon om samfunnsviktige spørsmål og legge til rette for offentlig debatt (Schwebs, 2020, s.307). Schwebs (2020) beskriver også mediene som en del av samfunnets “vaktbikkjefunksjon”, der de skal kontrollere makthavere og bidra til å styrke demokratiet (s.293-294).

Mediene er også med på å forme våre oppfatninger av hvem og hva som framstår som troverdig, og har derfor stor betydning for tilliten i samfunnet (Schwebs, 2020, s.293). Kunstig intelligens skaper nye utfordringer for denne rollen. I dag kan tekst, bilder og videoer produseres raskt og fremstå som troverdige, selv om innholdet ikke nødvendigvis er korrekt.

Dette kan gjøre det vanskeligere å skille mellom pålitelig informasjon og feilinformasjon. Når KI-generert innhold blir stadig vanligere i mediene på sosiale plattformer, stilles det også større krav til brukernes evne til å vurdere kilder og innhold kritisk. Som framtidige lærere har vi et ansvar for å bidra til elevenes digitale kompetanse.

Dette innebærer blant annet å forstå hvilken rolle digitale medier spiller i samfunnet, og å hjelpe elever til å delta aktivt i et digitalt og demokratisk fellesskap (Tømte et al., 2024, s. 125). I møte med KI betyr dette at elever må få erfaring med å stille spørsmål ved informasjon de møter, og lære hvordan de kan undersøke om kilder er troverdige.

Avslutning

Avslutningsvis viser dette at kunstig intelligens utfordrer både elevenes læring og deres rolle som digitale medborgere, samtidig som teknologien åpner opp for nye og kreative læringsmuligheter. Skolens oppgave er derfor ikke bare å lære elevene å bruke digitale verktøy, men også å utvikle forståelse for konsekvensene av bruken. Dette krever at læreren legger til rette for undervisning der elevene får utforske, stille kritiske spørsmål og gjøre selvstendige vurderinger. På denne måten kan de utvikle kompetansen som trengs for å møte et digitalt samfunn som er i stadig endring og delta i demokratiet på en reflektert og ansvarlig måte.

Referanser

Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerkap. I. H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen (s. 135-154). Universitetsforlaget.

Jøsok, E. & Svanes, I.K. (2022) Hva er kritisk tenkning? I K.M. Jegstad, E.            Andersson-Bakken & T. Bjørkvold. (red.) Kritisk tekning i barneskolen – teori og praksis (s. 13-16). OsloMet.

Richardson, J. & Milovidov, E (2022): Digital citizenship education handbook. Council of Europe Publishing.

Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I T. Schwebs, B. Ytre-Arne, & H. Østbye, Media i samfunnet (8.utgave, s.291-331) Samlaget.

Tømte, C.E., Wasmuth, M. S. & Graasvoll, S. S. (2024). Å utdanne til digitalt medborgerskap. Cahtrine E. Tømte, Anne Lien, Irene Trysnes og Martin Smith-Harsen, Lærerrollen i endring : digitale transformasjoner i studentaktiv undervisning, danning og utdanning (s.120-144). Universitetsforlaget.


Publisert

i

av

Stikkord: