Kunstig intelligens i skolen – støtte til læring eller snarvei til svaret?  

KI tar stadig større plass i skolen og kan blant annet brukes til å støtte elevenes læringsarbeid og hjelpe lærere med å planlegge undervisningen. Samtidig kan bruken av KI i skolen reise spørsmål om hvordan teknologien påvirker elevenes læring. Både lærere og elever må være bevisste i bruken av KI for å unngå at tenkearbeidet blir overlatt teknologien.
 

KI som støtte i elevenes læringsprosess 
KI kan støtte elevenes læring gjennom tilpassede oppgaver, raske tilbakemeldinger og individuell veiledning underveis i arbeidet eleven gjør. KI kan fungere som et samtalebasert læringsverktøy for elevene i arbeidsprosessen, og gi nye perspektiver i utforskningen av fagstoffet (DGII/EDU/AI, 2023, s. 8, 10, 11). KI kan eksempelvis gi tilbakemelding på elevers arbeid og hjelpe elevene med å finne forbedringspotensial. Dette kan bidra til at arbeidet som leveres inn eller gjennomføres er mer gjennomarbeidet, og at sluttproduktet blir bedre.
 

Samtidig er det viktig å være klar over at det fortsatt er begrenset forskning som kan fastslå læringsutbyttet ved slik KI-bruk (DGII/EDU/AI, 2023, s. 6–7, 10), og man må derfor være bevisst på hvordan KI brukes i skolen. KI gir rask tilgang til hjelp, men hvordan vil dette påvirke elevens læringsutbytte og evne til å jobbe selvstendig? 
 

Gjennom egne erfaringer har vi sett at elever som har få eller uklare rammer for KI-bruk til utførelse av oppgaver kan vise tydelig mindre eierskap til tekstproduserte arbeidsoppgaver, nettopp fordi de i for stor grad har nyttet KI som hjelpemiddel. Dette reiser også spørsmål om hvordan læreren kan vurdere elevenes faktiske kompetanse når KI har bidratt i arbeidsprosessen. En elev kan levere en gjennomarbeidet tekst uten nødvendigvis å kunne forklare innholdet eller begrunne valgene som er gjort. Et godt sluttprodukt gjenspeiler ikke nødvendigvis elevenes egen forståelse og læring i temaet. Dette viser at vurdering av arbeidsprosessen og ikke bare sluttproduktet, kan være av betydning. 
 

Lærenes ansvar i møte med KI 
Samfunnets digitalisering stiller krav til lærerens profesjonelle ansvar og digitale dømmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2023). Læreren må derfor vurdere om bruk av KI bidrar til at elevene når læringsmål, og om elevene har forutsetninger for å bruke kunstig intelligens på en hensiktsmessig måte. Hvordan KI kan brukes i undervisningen, må også kunne begrunnes pedagogisk. 
 

Digital dømmekraft innebærer juridisk, etisk og sosial kompetanse i møte med digitale verktøy (Bergsjø, 2022, s. 137). Å ha god digital dømmekraft innebærer også å utvikle digitaletisk refleksjon, altså å ta begrunnede valg ut fra forståelse av teknologi og konsekvensene av bruken (Bergsjø, 2022, s. 150). Dette understreker at en ikke bare må beherske KI, men også kunne vurdere når denne teknologien er hensiktsmessig.
 

Lærerens ansvar innebærer å veilede elevene i kritisk bruk av KI, blant annet ved å lære dem å undersøke påstander og sammenligne KI-genererte svar med andre kilder, for eksempel fagbøker. Samtidig må læreren vurdere når teknologien støtter læringsprosessen, og når den potensielt erstatter elevens eget arbeid. Dette innebærer også at læreren vurderer og tilpasser bruk av kunstig intelligens i klassen etter elevenes forutsetninger, samt setter grenser når bruken ikke bidrar til at elevene når læringsmålene. 
 

Våre erfaringer tilsier at elevenes forutsetninger varierer både mellom trinn og innad i klassen. Dette viser behovet for tilpasset veiledning, og reiser videre spørsmål om hvorvidt alle elever har forutsetninger for å bruke KI på en måte som fremmer læring. Det innebærer gjerne at en lærer må sette ulike rammer for KI-bruk, avhengig av elevenes forutsetning, behov og kompetanse. 
 

Kritisk tenkning – når KI blir en fasit 
Kritisk tenkning fremheves i overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Dette blir særlig relevant i møte med KI, der elevene må lære å vurdere informasjon fremfor å godta svarene ukritisk.  Ved å ta i bruk KI som verktøy i undervisning kreves det bevisst bruk av både lærere og elever. 
 

En sentral utfordring er at elever kan bruke KI som fasit fremfor som læringsverktøy. Ryen og Sandvik (2022, s. 60) fremhever viktigheten av kritisk vurdering og evnene til å se fag fra ulike perspektiver. Dersom elevene godtar KI-genererte svar uten å undersøke dem, kan det svekke deres selvstendige refleksjon og eierskap til svaret, som nevnt tidligere. En mulig tilnærming er å la elevene sammenligne KI-genererte svar  med fagbøker og andre kilder. Slik kan elevene få erfaring med å oppdage feil, undersøke ulike perspektiver og begrunne hvorfor enkelte opplysninger er mer troverdige enn andre. 
 

Når elevene bruker KI som en fasit uten å vurdere informasjonen, kan de begrense muligheten for dybdelæring. Ryen og Sandvik (2022) påpeker at […] den økte utbredelsen av falske nyheter og en stadig økende informasjonsmengde, at det nå kanskje er viktigere enn noen gang å trene elevene i kildekritikk og hjelpe dem i å sette informasjonen inn i en større sammenheng (s. 61). Dette aktualiseres ytterligere ved bruk av KI, ettersom svarene kan fremstå som svært troverdige. Elevene bør få mer erfaring med å undersøke og utfordre KI-generert informasjon.  

KI i skolen – Muligheter krever bevisste valg   
KI vil være en del av elevenes digitale hverdag, og skolen har derfor et ansvar for å utvikle elevenes evne til å bruke teknologien hensiktsmessig og kritisk. Selv om KI kan gi verdifull læringsstøtte, krever det at læreren vurderer når bruken er hensiktsmessig og fremmer læring, og ikke minst når den setter begrensninger for elevene. Kritisk tenkning blir en helt sentral forutsetning for god bruk av KI i skolen. Dersom KI blir brukt som en snarvei til ferdige svar, risikerer elevene å gå glipp av viktig refleksjon og forståelse. Lærerens ansvar blir derfor å legge til rette for at KI fungerer som en støtte for elevenes selvstendige tenkning, fremfor å overta selve læringsprosessen. 

Referanseliste:  

Bergsjø, L. O (2022) Digitalt medborgerskap. I Håvard Friis Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen (s. 135-154). Universitetsforlag.

Education Department of the Council of Europe. (2023, 17. mars). Artificial intelligence and education: A critical view throug the lens of human rights, democracy and the rule of law. [Working Conference, Strasbourg, 18-19 October, 2022. Post-conference summary]. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327  

Kunnskapsdepartementet (2023).  Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023-2030. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-digital-kompetanse-og-infrastruktur-i-barnehage-og-skole/id2972254/?ch=3#id0014_p3 
 
OpenAI. (2026). ChatGPT [KI-verktøy med bildegenerering]. https://chatgpt.com/  

Ryen, E., & Sandvik, M. (2022) Nyheter som inngang til kritisk tenkning. I Jegerstad, K. M, Andersson-Bakken, E & Bjørkvold, T (Red). Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis (Skriftserie nr. 5). OsloMet – Storbyuniversitetet.  


Publisert

i

av

Stikkord: