Kunstig intelligens i skolen

Skrevet av Lysgård, Furre, Tindlund, Astrup og Olsen

Kunstig intelligens fører til endringer i samfunn og skole ved å gi nye muligheter til å  

finne, bearbeide og produsere informasjon. Vi utforsker noen muligheter og utfordringer ved bruk av KI i undervisningen og reflektere over hvordan bruk av KI i undervisningen kan støtte eller hindre læring.  

Digitale ferdigheter er trukket frem som en av de grunnleggende ferdighetene i LK 20. I  

læreplanen vektlegges det at elevene skal bli selvstendige i sin bruk av digitale verktøy.  

Dette innebærer at de skal klare å finne og velge informasjon som er relevant, vurdere  

kildene kritisk og til slutt ta gjennomtenkte og ansvarlige valg. (Utdanningsdirektoratet,  

2026 a)  

Dette er spesielt viktig når det kommer til bruk av kunstig intelligens. Utviklingen av  

kunstig intelligens går svært raskt, og KI brukes på stadig flere områder og til stadig flere  

formål. Derfor er det svært viktig at også skolen tar ansvar for å lære elevene hvordan KI  

kan brukes på en hensiktsmessig og etisk riktig måte.  

Opplæring i bruk av KI innebærer både praktiske øvelser og undervisning i emner som  

personvern, kildekritikk, opphavsrett, etikk og digital dømmekraft.  

(Utdanningsdirektoratet 2026b) Det fremheves også i læreplanen at samfunnsfag har et  

«særlig ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap» (Utdanningsdirektoratet,  

2026a) Derfor er undervisning om KI og opplæring i bruk av KI en viktig del av  

samfunnsfag i grunnskolen.  

En av de største fordelene med KI i skolen er at den kan være et nyttig  

hjelpemiddel for elever. Mange synes det er vanskelig å komme i gang med oppgaver som oppleves som kompliserte. Da kan KI være til hjelp ved å forklare ting på en  

enklere måte eller gi eksempler som gjør innholdet lettere å forstå. Dette kan gjøre at flere elever opplever mestring og får støtte når de står fast.  

I Samskriving i skolen skriver Sørhaug (2025) om hvor viktig samarbeid og dialog er for læring. Når  

elever jobber sammen, utvikler de ikke bare en tekst, men også forståelse gjennom samtaler og  

diskusjoner. KI kan være et nyttig verktøy i denne prosessen dersom den brukes riktig. Elever  

kan for eksempel bruke KI til å hente ideer eller få forslag til ulike perspektiver, og deretter  

diskutere disse med andre elever. På den måten kan teknologien bidra til refleksjon og  

samarbeid i stedet for å erstatte det.  

KI kan gjøre læring elevtilpasset, elever lærer på forskjellige måter og i ulikt tempo. Her kan KI være til hjelp. KI kan også gjøre det enklere å be om hjelp fordi elevene kan stille spørsmål uten å være redde for å svare feil.   

Et eksempel som fremhever hvordan KI kan være et hjelpemiddel for elevene og lærerne er å ta i  

bruk praterobot som metode. Her kan elevene forberede seg på skriftlige prøve, fagsamtaler og  

øve på hvordan man kan drøfte og forklare. Prateroboten blir som en øvingspartner og kan være et godt hjelpemiddel. Samtidig er det viktig at man som lærer tar seg tid, introduserer og gir elevene mulighet til å utforske alene og i samhandling med andre medlever hvordan dette fungerer i praksis. Dette eksemplet er i tråd med det Sørhaug (2025) fremhever i sin teori som handler om at barn som er «digitalt innfødte» trenger opplæring og veiledning på en læringsfremmende måte. Her trengs det god planlegging og oppfølging av læreren (Sørhaug, 2025, s. 69).  

Samtidig finnes det utfordringer ved bruk av KI i utdanning. En av de viktigste handler om  

kildekritikk. I Falske nyheter viser Kalsnes (2019) til hvordan det har blitt vanskeligere å vite hva som er troverdig informasjon i digitale medier. Dette gjelder også for KI. Selv om svarene ofte virker  

sikre og overbevisende, er de ikke alltid riktige. KI kan gi feilinformasjon uten å gjøre det tydelig  

at noe er feil. Hvis elever stoler blindt på svarene de får, kan de risikere å lære ting som ikke  

stemmer.  

Derfor er digital dømmekraft viktigere enn noen gang. Elevene må lære å være kritiske og sjekke  

informasjonen de finner, også når den kommer fra en KI. Kalsnes peker på at kritisk  

medieforståelse er en viktig ferdighet i dagens samfunn. Skolen bør derfor ikke bare lære  

elevene å bruke KI, men også lære dem hvordan de kan vurdere om informasjonen de får, er  

pålitelig. KI kan gjøre det fristende å ta snarveier. Hvis elevene lar teknologien  

gjøre arbeidet, kan læringen bli overfladisk. Det er stor forskjell på å bruke KI som støtte og å bruke den som en erstatning for egen tenkning. Mye læring skjer gjennom at man må jobbe med stoffet selv, prøve og feile og finne fram til svarene på egen hånd. Også her er Sørhaugs tanker om samskriving relevante. Han fremhever at læring skjer gjennom  

aktiv deltakelse og bearbeiding av kunnskap. Hvis KI overtar for mye av denne prosessen, kan  

elevene gå glipp av viktige læringssituasjoner. Det å formulere egne tanker, diskutere med andre  

og arbeide seg fram til forståelse er en viktig del av læringen. Dette er ferdigheter som elevene  

trenger både på skolen og senere i livet.  

Vurdering er også et område som blir utfordret av KI. Når teknologien kan skrive hele tekster på  

få sekunder, kan det være vanskelig for læreren å vite hva eleven faktisk kan selv.   

KI er nå sterkt inntredende, derfor bør fokuset være hvordan elevene bruker KI. Målet må være å lære elevene å bruke teknologien på en ansvarlig måte.  

Kalsnes advarer også om at falsk informasjon kan svekke demokratiet fordi vi mister tilliten til   

medier, institusjoner og hverandre.  

Personvern og sikkerhet – behandling av sensitive elevdata og bruk av verktøy som ikke er  

godkjent av skoleeieren, reiser etiske og juridiske spørsmål. Holmes et al. (2022) sier at vi må  

slutte å synes at det er kult eller effektivt med KI i klasserommet. I stedet må vi ta et skritt tilbake og spørre oss: Hva gjør teknologien med elevenes grunnleggende rettigheter, det demokratiske fellesskapet og lovverket vårt?  

Når KI-systemer kartlegger og overvåker alt barna gjør for å «tilpasse» undervisningen,  

risikerer vi å tråkke på elevenes rett til privatliv og selvstendighet.  

Akademisk integritet – det blir også vanskeligere å vurdere elevens faktiske kompetanse når  

tekst eller oppgaver enkelt kan genereres av verktøy som f.eks. ChatGPT.  

Manglende kompetanse hos lærere – Kvistad og Skar (2025) viser til at et stort flertall  

lærere har tilegnet seg KI-kunnskap på egenhånd uten klare instrukser fra skoleledelsen.  

Så avslutningsvis ser vi at KI gir mange muligheter, men utfordringene er mange. Vi må passe på å lære elvene å bruke KI på en ansvarlig og kritisk måte, slik at vi får godt utbytte av KI som støtte uten å erstatte grunnleggende ferdigheter som god læring bygger på. KI fungerer godt som hjelpemiddel, men bør ikke erstatte elevenes egne frie tenkning og vurdering. 

Litteraturliste: 

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B. & Dimitrova, V. (2022). Artificial 

intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, 

democracy and the rule of law. Council of Europe. 

https://book.coe.int/en/education-policy/11334-pdf-artificial-intelligence-and-

education-a-critical-view-through-the-lens-of-human-rights-democracy-and-the- 

rule-of-law.html 

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale 

offentligheten. Cappelen Damm Akademisk. 

Kvistad, A. H. & Skar, G. B. (2025, 6. juli). Bruk av KI i skriveopplæringen: – Som å kjøre 

bil uten kjøreopplæring. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/ai-bedre- 

skole-chatgpt/bruk-av-ki-i-skriveopplaeringen-som-a-kjore-bil-uten- 

Kjoreopplaering/436364 

Utdanningsdirektoratet. (2026). Digital dømmekraft i møte med kunstig intelligens. 

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-i-

skolen/ki-i-lareplanen/digital-dommekraft/ 

Utdanningsdirektoratet. (2026). Lærerplan i samfunnsfag. https://www.udir.no/lk20/saf01-05/om-faget/grunnleggende-ferdigheter 


Publisert

i

av

Stikkord: