Inntoget av kunstig intelligens (KI) i skole og samfunnet generelt krever varsomhet i bruk for den enkelte persons/elevs/students læring og utvikling, både intellektuelt og hvordan man tilegner seg, vurderer og forholder seg til kunnskap og informasjon.
Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger er et kjerneelement i læreplanen for samfunnsfag (Kunnskapsdepartementet, 2020). Også i læreplanens generelle del er kritisk tenkning forankret i form av at elevene skal utvikle vitenskapelig og kritisk tenkning og det beskrives videre at for at ny innsikt og utvikling skal skje må etablerte ideer granskes kritisk (Kunnskapsdepartementet, 2017). Vi ser at kritisk tenkning er godt forankret i læreplanverket og slik anses som sentralt i opplæringen
I den overordnede delen av læreplanen er digitale ferdigheter definert som én av de fem grunnleggende ferdighetene. Disse defineres som en del av den faglige kompetansen og er et nødvendig redskap for læring og faglig forståelse. Sammen med lesing, skriving, matematiske og muntlige ferdigheter er digital kompetanse viktig for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv (Kunnskapsdepartementet, 2020). Å utvikle digital kompetanse er altså viktig for å gjøre elevene til digitale medborgere (Bergsjø, 2022). Digital kompetanse innebefatter bl.a. kildekritikk, kritisk tenkning, forsvarlig bruk av digitale hjelpemidler, samt kunnskap om fornuftig bruk av kunstig intelligens.
Kunstig intelligens (heretter forkortet «KI») er en samlebetegnelse for dataprogrammer og teknologi som etterligner menneskelig intelligens. Programmene kan mates med data som gjør det mulig for dem å blant annet se sammenhenger, lage innhold, skape bilder og besvare spørsmål. Jo mer data KI får tilgang til jo mer «menneskelig» blir den, og etter hvert kan det oppleves som KI kjenner deg bedre enn en hva en selv gjør. Informasjonen tilpasses den enkelte person, noe som gir påvirkningskraft på hva en tenker og mener.
KI utfordrer evne til digital dømmekraft og kritisk tenkning
Læreplanen legger opp til at elevene skal trenes i digital dømmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2020). Det er viktig å forstå hvordan informasjon tilpasses enkeltindividet, forstå hvorfor man får opp ulike søkeresultat selv om man søker etter samme informasjon. Denne kompetansen innebærer både å inneha de digitale ferdighetene som er nødvendig for å bruke teknologien, men enda viktigere er det å utvikle digital dømmekraft og digitaletisk refleksjon.
Digital dømmekraft omfatter både de juridiske sidene ved å bruke digitale verktøy, som for eksempel regler om personvern og digital sikkerhet, og de sosiale og etiske sidene ved bruken av dem. Digitaletisk refleksjon er også en del av den digitale dømmekraften og innebærer det å lære seg å reflektere over ny teknologi, hvordan den fungerer, hvilken påvirkning den kan ha, og hvordan det kan brukes for å være til det beste for mennesket og verden (Bergsjø, 2022). For å bli gode digitale medborgere er det derfor viktig at elever utvikler stor digital kompetanse.
KI er for lengst tatt i bruk i skoleverket både av elever og lærere. Dette gir både muligheter og utfordringer i læring. Det er blitt uttrykt bekymring for at dette fører til mer fusk blant elevene og at ved bruk av KI som støtte i skriveprosesser kan KI gi for mye støtte i prosessene selv ved klok og gjennomtenkt bruk (Sørhaug, 2025). Det synes som at bruk av KI etablerer gråsoner og visker ut tydelige skiller mellom egne tanker og prosesser, og gitt informasjon. Dette gir ikke bare vansker med å kontrollere for fusk, som kanskje tidligere har vært hovedfokus i diskusjoner om KI i skolen. Det er nærliggende å anta at slike forhold også kan svekke elevenes evne til selvstendig arbeid og forhindre læringsprosesser for utvikling av helhetlig kompetanse. KI utfordrer dermed evnen til å være kritisk til eget arbeid og læring, og ikke minst læreres grunnlag for vurdering av arbeidet ettersom kritisk kildegransking ikke er mulig ved bruk av klassiske prateroboter. Dette fremhever viktigheten av utvikling av digital dømmekraft og kritisk tenkning. I tematisering av bruk av KI i skriveopplæringen beskriver Sørhaug at det er grunn til å tro at elever bør ha visse lese- og skriveferdigheter på plass, og grunnleggende evne til kritisk tenkning før man innfører samskrivingsprosesser med bruk av KI (Sørhaug, 2025).
KI som læringspartner
Det å bruke KI i læringssammenheng kan allikevel også ha flere positive effekter. Sørhaug beskriver ulike metoder for bruk av KI i skrivetrening, i øving til skriftlige prøver eller fagsamtaler og også for å øve på argumentasjon og samtaleteknikk (Sørhaug, 2025, s.86-99). KI kan, når elevene bruker dette som et verktøy for egen utvikling, være et meget godt hjelpemiddel. Dette oppsummeres i Samskriving i skolen med: «Dersom eleven har grunnleggande føresetnader til å bruke KI-teknologi på trygge og læringsfremmande måtar, blir det digitale og det ikkje-digitale arbeidet i klasserommet gjensidig positivt forsterkande» (Sørhaug, 2025, s. 71). I forlengelsen av dette når det gjelder bruk av KI i samfunnsfag kan det argumenteres for at grunnleggende kunnskap om samfunnsfaglige fenomener og sammenhenger og ferdigheter i kritisk tenkning må være etablert hos elever før en kan få til hensiktsmessig bruk av KI i opplæringen.
Når KI brukes som et verktøy for å trene opp egne ferdigheter kan dette digitale hjelpemiddelet absolutt være med på å støtte læring, men vi ser også at ukritisk bruk og for mye hjelp i oppgaveløsing faktisk kan hindre læring. En utfordring med å bruke KI ukritisk er at elever kan bli passive brukere som stoler blindt på teknologien, uten å bruke egne ferdigheter som kritisk tenkning og problemløsing (Sørhaug, 2025 s. 52).
Samfunnsfag har læremål der elevene blant annet skal lære kildekritikk og etisk refleksjon, og hvordan de på best mulig måte skal kunne verne om seg selv og andre (Kunnskapsdepartementet, 2024). Kunnskap og erfaring er viktig i utvikling av digital kompetanse. Dagens elever er født inn i den digitale verden, og mange har mer kjennskap til KI enn hva deres lærere har. Dette, i tillegg til fortløpende utvikling av KI, gjør at bort læring av digital kompetanse er en utfordrende og krevende jobb (Bergsjø, 2022).
For eksempel i veilederen Læreplan og KI beskrives utviklingen av KI at det forsterker betydningen av elevenes evne til kritisk vurdering og bruk av kilder og kritisk vurdering av informasjon og kommunikasjon (Kunnskapsdepartementet, 2024).
Utviklingen av kunstig intelligens utfordrer daglig vår evne til kritisk tenkning og er blitt en del av skolehverdagen. Vi tenker at KI gir muligheter som læringsverktøy i opplæringa, samtidig som det stilles større krav til kritisk tenkning og kildekritikk enn noen gang før.
Kilder:
Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen (s. 135-154). Universitetsforlaget
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/grunnleggende-ferdigheter/
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Kunnskapsdepartementet. (2020). Læreplan i samfunnsfag (SAF0104). Hentet fra Læreplan i samfunnsfag (SAF0104). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.: https://www.udir.no/lk20/saf01-04/om-faget/kjerneelementer
Kunnskapsdepartementet. (2024, 11 08). Læreplanen og KI. Hentet fra https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/ki-i-lareplanen
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen med og utan kunstig intelligens. Oslo: Det Norske Samlaget.