Kan mediene skape frykt ut av ingenting? Hver gang noe nytt dukker opp følger mediapanikken raskt etter, og samfunnet kastes inn i en bølge av bekymring og moralske spørsmål. Bli med og avdekk hvordan mediapanikk former vår virkelighetsoppfatning – fra dataspill som påstås å gjøre oss voldelige, til pandemier som ryster verdensbildet. Er vi virkelig truet, eller manipuleres vi til å tro det?
Mediapanikk refererer til den overdrevne frykten som oppstår i samfunnet som følge av medienes dekning av et nytt fenomen, ofte relatert til ny teknologi eller mediebruk. Det er en sosial respons der mediene forsterker bekymringer, spesielt om påvirkning på sårbare grupper som barn og unge.
Mediapanikken følger ofte et mønster: først oppnår en fryktreaksjon, ofte forsterket av mediedekning med mål om sensasjonelle overskrifter, og deretter kommer det krav om at noe må gjøres med dette for å beskytte samfunnet. Etter hvert som folk blir mer vant til det nye, avtar panikken og samfunnet tilpasser seg. Dette mønsteret har gjentatt seg gjennom historien, fra fjernsynets begynnelse til dagens bekymringer om kunstig intelligens og algoritmer. Mediapanikk er ofte knyttet til nye teknologier og medieformer, som internett og dataspill, men også om andre historiske fenomener som blant annet rockemusikk. Panikken oppstår typisk når det er usikkerhet rundt hvordan disse nye teknologiene vil påvirke samfunnet, spesielt med tanke på barn og ungdoms adferd og helse. (Staksrud, 2019).
Voldelige medieinnhold som actionfilmer og dataspill har vært gjenstand for mediapanikk. Dette fører ofte til at det oppstår debatter om den antatte negative påvirkningen av voldelig innhold på ungdom. Ifølge Anders Behring Breivik brukte han selv flere dataspill like før terrorhendelsen i 2011. Spilte dataspillene en sentral rolle i angrepet? Kan dataspill føre til kriminalitet og mangel på moral blant unge? Selv om forskning viser at effekten av slik mediepåvirkning er mindre enn man først fryktet, skapte mediapanikken stort press på myndighetene for å regulere eller forby visse former for underholdning. (Jørgensen & Karlsen, 2014).
Videre kan også mediapanikk forsterkes i krisesituasjoner, som pandemier. Mediapanikken rundt COVID-19 resulterte i en overdrivelse av risikoen for smitte og overdrevent fokus på bestemte helsetiltak som isolasjon og sosial distansering. Dette er eksempler på hvordan mediepanikk kan oppstå når informasjonen som formidles skaper unødvendig frykt i stedet for en balansert diskusjon om risikoer og løsninger. (Depoux, et al., 2020).
Mediepanikk er et tilbakevendende fenomen som ofte skaper mer frykt enn faktiske løsninger. Det vi bør spørre oss er: Hvordan kan vi lære å skille mellom reell risiko og overdrevet frykt? Hva kan vi gjøre for å sikre at vi ikke blir fanget i medienes sensasjonsjag, og heller fremmer en mer balansert og informert diskusjon om fremtidens nye fenomener? Ved å reflektere kritisk over hvordan informasjon presenteres og vurdere de underliggende motivene, kan vi bli mer bevisste digitale medborgere og styrke vår motstandskraft mot fremtidens mediapanikk.
LITTERATURLISTE
Depoux, A., Karafillakis, E., Larson, H., Martin, S., Preet, R. & Wilder-Smith, A. (2020). The pandemic of social media panic travels faster than the COVID-19 outbreak. Journal of Travel Medicine – Oxford Academic. https://academic.oup.com/jtm/article/27/3/taaa031/5775501
Jørgensen, K. & Karlsen, F. (2014). Mediepanikk eller medieskepsis? – En analyse av dataspilldebatten etter 22. juli. Idunn – Norsk medietidsskrift. https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN0805-9535-2014-01-04
Staksrud, E. (2019). Mediapanikker kommer og går. NDLA. https://ndla.no/nb/subject:1:058bdbdb-aa5a-4a29-88fb-45e664999417/topic:1:537598a2-4857-40e0-b0bc-9a937e954374/topic:1:3fbaf99e-62e9-4443-bc8f-b97bfc235dbf/resource:26f35b5e-6d5b-4e7a-b897-a838ccd98ca6