Kunstig intelligens skaper muligheter, men kan også by på utfordringer. KI kan benyttes som en hjelpelærer, en samtalepartner, eller hjelp til retting av tekster i skole og media, samt karaktersetting. Utfordringene som kan oppstå handler om enklere vei til fusking, lettere å la KI gjøre jobben som kan medføre at elever mister de faglige ferdighetene de hadde relatert til tekstskriving.
Kan vi egentlig stole på KI som informasjonskilde?
Bruk av KI i klasserommet: muligheter og utfordringer
Kunstig intelligens (KI) blir definert som en maskin med evner for rasjonell oppgaveløsning (Sørhaug, 2025). KI gir muligheter som letter arbeid for studenter og lærere. Dette innebærer at KI kan benyttes som privatlærer, innhente informasjon og brukes som læringsressurs for elevene. Det kan også hjelpe lærerne med sitt arbeid i planlegging og undervisning.
KI har inntatt klasserommet med storm, både som ressurs og potensiell trussel. Når informasjon bare er tastetrykk unna, er kritisk tenkning viktigere enn noen gang. Holmes et al. (2022) snakker rundt temaet “om du kan søke opp hva som helst, hva er poenget da med å lære det?” som absolutt er et relevant tema rundt KI. De viser til at selv om man har kunnskap om noe, betyr ikke dette nødvendigvis at man kan bruke det i praksis eller har forståelse for det (Holmes et al., 2022).
Flere av utfordringene med bruk av KI i skolen handler om å tenke kritisk rundt bruken og informasjonen man får, samt evne til å se egen læring ved bruk av KI. Verktøyet kan gi overdreven skrivestøtte slik at vi blir dårligere til å skrive selvstendige tekster (Sørhaug, 2025). Dette gjenspeiler det Holmes et al. (2022) påpeker om elevene ikke vet hvordan de kan systematisere og bruke kunnskapen fra KI. Dersom man søker opp et synonym i ordboka, vil ikke KI kunne vurdere om ordet passer inn i konteksten. Hvis elevene ikke lærer kritisk tenkning kan de stole blindt på det KI genererer, som kan være mangelfulle tekster (Sørhaug, 2025). Personlig erfaring har vist at elevene ikke tenker kritisk rundt informasjonen som KI genererer. De stoler blindt på den informasjonen de får, derfor er det viktig at den nye læreplanen fokuserer på forståelse av det vi lærer og ikke bare at elevene skal pugge seg til gode karakterer (Holmes et al, 2022).
KI åpner også for en ny verden når det gjelder fusking, og gjør det enkelt for elever å bruke genererte tekster som sine egne. Derfor er det viktig at vi som lærere setter i gang en tankeprosess hos elevene hvor fokuset er kritisk tenkning og å kunne vurdere informasjonen selv. En annen utfordring er at elevenes meninger og tankesett kan bli manipulert gjennom språkmodellen som KI benytter. Den kan gi et feil inntrykk av verden, kan være diskriminerende og frastøtende, og kan gi forestillinger som elevene vanligvis ikke ville hatt (Sørhaug, 2025). Med dette i bakhodet vil det i fremtiden trolig bli lagt mer vekt på forståelsen av det man lærer, slik at elevene blir best mulig utrustet etter ferdig skolegang.
På hvilken måte kan KI støtte eller hindre læring?
Etter at KI revolusjonerte teknologien, ser vi nye muligheter til læring i skolen. Som Holmes et al. (2022) peker på, kan KI hjelpe elevene og få mer tilpasset opplæring ved å analysere elevdata og tilpasse innholdet til hver enkelt elev. Ikke alle elever lærer best av dagens klasseromsundervisning. Ved å ta i bruk KI, kan læringsutbyttet bli større selv om det ikke kreves flere ressurser i skolen. Holmes et al. (2022) skriver om områdene der KI fungerer bedre enn mennesket, dette er f.eks. når det kommer til å ta beslutninger basert på konkrete regler, som i matematikk eller fremmedspråk. Elevene kan ved hjelp av KI få tilbakemelding, raske svar og forslag til forbedringer. KI kan f.eks. brukes som en samtalepartner i spansk der elevene får umiddelbar respons på hva som var rett, og hva de kan jobbe videre med. Læreren kan bare hjelpe en elev om gangen, mens nå finnes det mulighet for 30 lærere samtidig i klasserommet.
På den andre siden ser vi hvordan KI gjør elevene mer passive. Dessverre kan et slikt verktøy bli brukt på feil måte. Holmes et al. (2022) viser til hva som skjer når elevene velger å bruke KI til å gjøre oppgaven for dem. Elevene kan potensielt miste muligheten til læring og refleksjon. De kan, som Sørhaug (2025) peker på, miste evnen til å skrive en selvstendig tekst. Ved å bruke KI til alle tekster og oppgaver, vil dette påvirke elevenes skriftlige arbeid dersom de ikke har tilgang til KI, som f.eks ved eksamen.
Medias samfunnsrolle
Mediene blir omtalt som «den fjerde statsmakt» (Gill, 2025). I Norge spiller media en sentral rolle i å informere, overvåke og påvirke samfunnet. KI blir stadig tatt mer i bruk av media til å skrive tekst brukt i publisering av nyheter. Når vi da vet at spredning av falske nyheter, polarisering og kommersielt press er til stede, kan dette være med å undergrave tilliten til pressen.
Aviser, TV, radio og digitale plattformer oppdateringer om hendelser lokalt og globalt. Uten mediene ville vi hatt begrenset tilgang til nyheter om aktuelle saker. Samtidig har mediene også en kritisk rolle som samfunnets vakthund. Korrupsjon og maktmisbruk avdekkes av media, og stiller viktige spørsmål til myndigheter, samfunnsinstitusjoner og næringsliv. Dette bidrar til å holde makthaverne ansvarlige og sikrer åpenhet. Medietorien av McLuhan og Innis mener at «det er media selv som skaper og kontrollerer samfunnsliv og menneskelige aktiviteter” (Schwebs, 2020).
For at demokratiet skal fungere, må innbyggerne ha ytringsfrihet. I Norge er pressefriheten en grunnleggende verdi som bidrar til et mer inkluderende og rettferdig samfunn (Schwebs, 2020).
Lærerens profesjonelle ansvar i møte med KI
Læreren har en viktig oppgave når det kommer til elevers bruk av KI. Det er essensielt at læreren veileder elevene i kritisk bruk av KI, kritisk tenkning og kildekritikk på generelt grunnlag, samtidig som vi gjør elevene oppmerksomme på konsekvensene bruk av KI kan gi. Det at elevene finner læringsmotivasjon ved å få et verktøy som gjør at de kan prestere bedre enn de kanskje ville gjort på egen hånd, kan være med å skape mestringsfølelse.
For å møte utfordringene med KI i klasserommet mener vi at det er viktig at lærerne får tilstrekkelig kursing og opplæring i bruk, slik at dette kan videreføres til elevene. Vi mener også at KI som informasjonskilde må brukes kritisk, da vi ikke foreløpig vet konsekvensene av langvarig bruk. Vi mener også at ved bruk av KI i skolen er det viktig at det blir brukt som et verktøy, ikke som en fasit.
Kildeliste
Gill, K. (2025, 11. Mai). What is the forth estate? ThoughtCO. https://www.thoughtco.com/what-is-the-fourth-estate-3368058
Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Strasbourg: Council of Europe. Hentet fra https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-a-critical-view-through-the- lens/1680a886bd
Schwebs, T. (2020). Medias samfunnsrolle. Universitetsforlaget.
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: med og utan kunstig intelligens. Samlaget.