Den teknologiske utviklingen skjer hele tiden, og i et raskt tempo. Et resultat av dette er kunstig intelligens. Dette er et verktøy som er kommet for å bli og lærere og elever må holde seg oppdaterte på hvilke muligheter som finnes i bruken av kunstig intelligens. Man må forstå hvordan det fungerer for å kunne ta det i bruk på en hensiktsmessig og fornuftig måte. Fortrinnsvis en måte som fremmer læring. Vi lever i en tid der skjermbruk er blitt så vanlig at det i mange tilfeller er blitt vanedannende, eller kanskje en uvane. Dagens teenagers er blitt screenagers og tilbringer så mye tid på/foran skjerm at de kan ta skade av det. Samtidig er den nye teknologien vi uunngåelig er noe vi må forholde oss til. Vi lever vi i en tid der den teknologiske utviklingen skjer så fort at vi knapt nok rekker å oppdatere oss før det skjer noe nytt. Teknologien gir oss nyttige verktøy i form av blant annet kunstig intelligens. Verktøy som kan være til hjelp på flere måter. Den kan for eksempel hjelpe til med å skreddersy undervisningsopplegg med ulike tilpasninger, gi elever konstruktive tilbakemeldinger, eller være en støttespiller i utviklingen av kritisk tenkning og problemløsning, alt etter hva man har behov for.
Muligheter
«Idealet om eleven som samfunnsforsker dominerer de nye læreplanene allerede fra 2. trinn i grunnskolen, og fagets innhold og særegenhet blekner i generelle vendinger og kompetanser som til forveksling likner på innholdet i overordnet del av læreplanverket.» (Børhaug et al., 2022, s. 122). Det trengs en god balanse mellom bruken av ny teknologi og fagets innhold. Tanken bør altså være at ny teknologi kan komplementere fagets innhold. Kunstig intelligens kan være et nyttig verktøy for å skape engasjement hos elevene. I et dybdelæringsperspektiv kan kunstig intelligens være til hjelp ved å gi elevene tilbakemelding på deres arbeid, og dermed gi dem mulighet til å oppdage svakheter og styrker. Dybdelæring kan defineres som når elever lærer noe på en slik måte at de selv kan anvende det. At de lærer noe så godt at de forstår sammenhenger og selv kan ta dette i bruk. Formålet med bruken av kunstig intelligens i skolen er altså å hjelpe elevene opp taksonomien, slik at de utvikler en forståelse av det de lærer på en slik måte at de selv kan bruke dette.
Bruken av kunstig intelligens i samfunnsfag byr på flere muligheter. Jon Olav Sørhaug påpeker dette i sin bok «Samskriving i skolen»: «Med KI-tekonlogiar vil samskriving ikkje berre kunne gjerast med elevar og lærerar, men også med datamaskinar. Kapasiteten generative språkmodellar har til å produsere meiningsfull tekst, vil truleg endre grunnvilkåra for skriving, både på arbeidsplassar, fritida og i skolen» (Sørhaug, 2025, s. 11). Dette kan gi elever gode verktøy for å forbedre skriveferdighetene sine, ved at de kan få umiddelbar respons og forslag til forbedringer på arbeidet sitt. I tillegg kan en interaksjon mellom elever, Lærere og datamaskinen bidra til å styrke elevenes evne til refleksjon og kritisk tenkning over samfunnsmessige temaer. Samtidig er det viktig at elevene (og læreren) ikke overdriver bruken av kunstig intelligens i skriveprosessen. «Dersom elevane berre gir skrivejobben vidare til maskinane, får dei ikkje tilstrekkeleg øving for læring» (Sørhaug, 2025, s. 11). Dette understreker viktigheten av å integrere bruken av kunstig intelligens på en slik måte at elevene utvikler evne til å vurdere KI-generert tekst kritisk. Målet med det som gjøres på skolen skal jo fremme læring. Som lærere skal vi forberede elevene på det samfunnet de møter når de skal ut i voksenlivet. Et teknologisk samfunn. Ved å ta i bruk kunstig intelligens kan vi bedre hjelpe til med å forberede elevene på det teknologiske samfunnet de kommer til å møte i fremtiden.
Utfordringer
De samme teknologiene som gir nye læringsmuligheter, reiser også betydelige «etiske og demokratiske utfordringer». Holmes et al. (2022) advarer mot at KI i utdanning kan bidra til overvåking og kommersialisering (Holmes et al. 2022, s. 6). Mange kommersielle løsninger lover effektivitet og «personalisert læring», men bygger på omfattende datainnsamling. Elever blir overvåket gjennom sensorer, logger og algoritmer som analyserer atferd, språk og prestasjon (Holmes et al. 2022, s. 6).
Bergsjø (2022) nevner og utfordringer med de kommersielle algoritmene, hvor den individuelles algoritme hos eksempelvis Google vil gi forskjellige topptreff hos forskjellige elever, basert på om de har en logg som viser til underholdning, eller fakta og forskning (Bergsjø, 2022, s. 142). Da blir søket ditt et ekkokammer mot dine personlige preferanser istedenfor et ukritisk søk.
Dette kan utfordre «elevens rett til privatliv» og «menneskelig autonomi». Når vurderinger og tilpasninger skjer automatisk, kan læreren miste oversikt over hvordan resultatene genereres, slik Europarådet illustrerer gjennom eksempler på automatiserte vurderingssystemer. Det kan føre til at elever opplever vurderinger som urettferdige, uten mulighet til innsyn eller klage (Holmes et al. 2022, s. 8).
Læreren som nøkkelfigur må sikre at KI brukes i tråd med skolens verdier. Holmes et al. (2022) skriver at lærere må være «empowered, not overpowered» av teknologi. Det innebærer at de må beholde faglig og etisk kontroll, og bruke KI som støtte til refleksjon og tilpasning – ikke som erstatning for dømmekraft (Holmes et al. 2022, s. 4).
Konklusjon
Kunstig intelligens representerer et betydelig potensial for mer inkluderende, fleksibel og tilpasset opplæring. Samtidig utfordrer den skolens grunnverdier ved å flytte makt og kontroll fra læreren til algoritmen. Begge pensumtekstene viser at nøkkelen ligger i «kritisk refleksjon og etisk forankring»: Teknologi må alltid tjene mennesket, ikke omvendt.
Skolens oppgave er derfor ikke bare å ta i bruk KI, men å utdanne elever som forstår og kan stille spørsmål ved den. Gjennom arbeid med digital dømmekraft og medborgerskap kan skolen bidra til å forme en generasjon som bruker kunstig intelligens klokt, ansvarlig og demokratisk.
Lærerens profesjonelle ansvar blir todelt: å beskytte eleven mot uetisk bruk av teknologi, og å fremme forståelse for hvordan KI kan brukes på måter som styrker demokrati, inkludering og menneskeverd.
Litteraturliste
Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I Håvard Friis Nilsen (redaktør), Myndig medborgerskap : demokrati i lærerutdanningen (s. 135 – 54). Universitetsforlaget.
Børhaug, K., Hunnes, O. R. & Samnøy, Å. (2022). Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken. Fagbokforlaget.
Holmes, W., Persson, J., Chounta, I-A, Wasson, B. & Dimitrova, V. (2022), Artificial Intelligence and Education. A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law, Council of Europe Publishing, Strasbourg https://rm.coe.int/1680a956e3
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen. Det norske samlaget.