Det er ingen tvil om at medier spiller en stor rolle i dagens samfunn, men har mediene gjort oss til et filterløst samfunn? I så fall, hvilke konsekvenser kan dette ha?
Å speile virkeligheten gjennom media
I Norge er vi et demokrati og vi liker å benytte vår ytringsfrihet. Professor Ture Schwebs (2020) skriver at ytringsfrihet i samfunnet er en avgjørende forutsetning for demokrati. Dette gjelder også i media. Men hva skjer med demokratiet når det digitale samfunnet blir filterløst? Når det saklige og det usaklige publiseres om hverandre og alle tar all informasjon for god fisk. Tidligere var det kun store aktører som styrte nyhetsbilde og hva folk flest skulle ha meninger om. Professor Schwebs peker på at medieinnholdet ikke lenger kun kontrolleres av de store medieaktørene:
“I vårt samfunn kan vi som mediebrukarar i langt større grad velje kva informasjon vi vil ta imot, vi kan formidle den vidare og vi kan bidra med eigne innhald.”
- Professor Ture Schwebs i fagartikkelen Media i samfunnet (2020)
På den ene siden kan vi si at NRK, TV2 og flere av Norges store aviser når ut til et bredt publikum med saklig informasjon. De forsøker å speile virkeligheten og dens komplekse sider. På den andre siden må også disse kanalene velge ut noe som vi ikke hører om også. Et motsvar til dette blir dagens sosiale medier, der alle og enhver med en smarttelefon eller data kan publisere hva enn de tenker, mener og antar at de har sett, hørt eller følt på. Tilgjengeligheten kan gjøre oss til et filterløst samfunn der all informasjon kommer ut uansett om avsender er nyansert og informert, eller usaklig og ukritisk. Denne overfloden av informasjon kan også gjøre flere mottakere usikre på hva som er sant og ikke.
Algoritmer som ekkokammer
Som dagens mangfoldige samfunn blir vi også et mangfold av ulike mediebrukere; Vi har de kritikkløse som tar alle utsagn for sann kunnskap. Vi har de lite beleste som fort blir overtalt av den enkleste konspirasjonsteori. Vi har den overivrige kritikeren som rakker ned på den minste uttalelse. Vi har de som blir annengradskrenket på andres vegne og herjer i kommentarfeltene. Så har vi de som kun tror på det de selv mener er sant, som i verste fall vandrer dypt ned i sitt eget ekko-kammer for å finne bekreftende informasjon på sitt hat. Også har du resten av oss som ikke tør å legge ut noe som helst. Her må vi starte tidlig med å utruste digitale medborgere, slik at vi kan bli kritiske reflekterte brukere som tar i bruk media for å dele og kommunisere på saklig vis.
I dagens sosiale medier har vi algoritmer som skreddersyr annonser til deg og tilpasser fremsiden eller “feeden” din ut fra hvem og hva du kommuniserer mest med på nettet. Dette er en del av systemet som gjør at de som leter etter hatefulle ytringer, finner mer og mer. Heldigvis har vi moderatorer. Medieviter Ida Aalen bekrefter i en artikkel fra 2021 at det heldigvis sitter noen ekte mennesker bak og hjelper til med denne modereringen, men dessverre får ikke alle like god opplæring til å moderere eller helsehjelp etter eksponering av traumatiske videoer. Uansett så er det klart et behov i dagens samfunn for kritisk tenkning om medienes hva, hvordan og hvorfor.
Kunstig intelligens
En akademisk artikkel av Frønes og Narvhus (2019) peker på at kritisk mediekompetanse er en nødvendighet for å utvikle gode ferdigheter i informasjonsbehandling. De argumenterer for at kildekritikk må være en integrert del av undervisningen fra tidlig alder for å ruste elever til å bli reflekterte digitale borgere. Kritisk mediekompetanse og ferdigheter i informasjonsbehandling har siden blitt aktualisert etter KI sitt inntog, også kjent som Kunstig Intelligens eller AI på engelsk (artificial intelligence).
Ifølge Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken innebærer digitalt medborgerskap at elevene skal utvikle evner til kritisk refleksjon rundt sin egen rolle i det digitale samfunnet (Fossum & Jakobsen, 2020). Dette inkluderer å forstå digitale rettigheter og plikter, samt å delta aktivt i samfunnsdebatter på nett på en respektfull og informert måte. I denne teksten kan jeg selv reflektere rundt min egen rolle som samfunnsfaglærer og rundt dette innlegget jeg skriver nå. Hvordan kan jeg sikre at mottakeren av dette innlegget forstår at jeg skriver et kritisk leserinnlegg med personlige meninger, men underbygger disse meningene med sikre kilder? Som avsender har jeg og et ansvar å kvalitetssikre kildene mine og referere til rette personer, både med tanke på kreditering og rettigheter. Som eksperiment brukte jeg ChatGPT for å hente ut fakta jeg trengte fra boken “Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken” som nevnes øverst i dette avsnittet. Når jeg søkte opp forfatteren og sjekket i min egen pensumbok, viste det seg at ChatGPT har skrevet helt feil forfattere og årstall. Kanskje du ikke la merke til det selv? Mest sannsynlig ikke hvis du ikke har lest boka selv eller har søkt det opp. De forfatterne som faktisk skal skal krediteres her er: Kjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og redaktør Åshild Samnøy (2022). Her har jeg kreditert feil og gitt ut feilinformasjon. Om du søker om min andre kilde, Frønes og Narvhus, så er det umulig å spore opp, fordi dette har ChatGPT kokt sammen til en kilde. Overskriften min vil jeg kategorisere som “click bait”, siden den ikke er særlig informativ, men gir lesere som har kjennskap til referansen #NoFilter lyst til å klikke innpå. Dette skjer hele tiden på internett. Bildet er også KI-produsert og er laget etter mine ønsker for å ytre mine personlige meninger, som gjør teksten min enda mer overbevisende til deg som leser. Det er mange lette grep og mange falske knep som kan brukes og misbrukes. Digitalt medborgerskap ser vi derfor må læres opp tidlig i skolen.
Litteraturliste
Aalen, I. og Iversen, M. H. (2021). Del 3: Skala. I I. Alen & M. H. Iversen, Sosiale medier (2. utg.).
Fagbokforlaget.
Børhaug, K., Hunnes, O. R. & Samnøy, Å (red.) (2022). Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken.
(1. utg). Fagbokforlaget.
Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I T. Schwebs, B. Yte-Arne & H. Østbye, Media i samfunnet.
(8. utg.). Samlaget.
Falsk KI-generert litteratur
Frønes, T. S., & Narvhus, E. K. (2019). Mediekompetanse og kritisk lesing i den digitale tidsalder.
Cappelen Damm Aka