Dagens samfunn har blitt svært digitalisert, og teknologien utvikles hver eneste dag. I sammenheng med det ser vi en trend som utfordrer skolens oppgave – bruken av kunstig intelligens. Kunstig intelligens (KI) har kommet for å bli, og det er ikke til å unngå at det brukes av elever i skolen. Utviklingen fører med seg både muligheter og utfordringer, og lærere står i en posisjon hvor man er nødt til å møte det. Slik vi ser det, kan KI brukes som et hjelpemiddel i skolen, men på den andre siden kan KI også begrense elevenes utforskertrang og faglige utvikling. Som lærer medfører også et ansvar å danne og utdanne reflekterte, kritisk tenkende elever i møte med KI.
KI som læringspartner: muligheter og utfordringer
I boka «Samskriving i skolen» skriver Sørhaug om hvordan sosiokulturell teori kan forklare individuell kognitiv utvikling (Sørhaug, 2025, s. 25). Vygotsky påpeker at individuell kognitiv utvikling er sosialt situert, som betyr at enkeltindivider utvikler sine faglige og sosiale ferdigheter i sosiale situasjoner (Sørhaug, 2025, s. 25). Sørhaug skriver at «for skriveutvikling er det viktig at man ikke bare øver alene, men får hjelp og støtte i skriveprosessen fra andre», og presenterer senere begrepet stillasbygging (Sørhaug, 2025, s. 26). Selv om Sørhaug stort sett skriver om utvikling av skriveferdigheter, ser vi dette likevel som relevant i forhold til elevenes læringsprosess. For å hente inn igjen begrepet stillasbygging, handler dette om «å hjelpe eleven ved å gi tilgang til ressurser som støtter eleven i den videre utviklingen, mot sitt neste nivå» (Sørhaug, 2025, s. 54). I dag er det ganske sannsynlig å tenke at flere elever bruker kunstig intelligens i form av prateroboter som en form for støttestillas i læringsprosessen. Dersom kunstig intelligens brukes riktig, kan det være til stor støtte for elever som trenger hjelp i læringssituasjoner, der én lærer ikke strekker til. Med riktig formulerte instrukser, kan elevene spørre prateroboter om det meste de lurer på, og få et svar som forhåpentligvis støtter elever i sin videre utvikling (Sørhaug, 2025, s. 55). Dette er noe vi selv har erfaring med fra egen utdanning. Vi bruker kunstig intelligens, for eksempel i form av Chat GPT, som støtte til avsnittsformulering, oppgavestruktur, forklaringer og oversettelser. Dette er noe vi selv opplever som svært effektivt i vår egen læringsprosess, dersom vi ikke kan benytte oss av medstudenter eller lærere som støttestillas. Det er viktig å merke seg at vi er etablerte studenter, og har trolig et litt mer kritisk øye for bruk av kunstig intelligens i skrive- og læringsprosesser enn hva elever i grunnskolen kan ha.
Kunstig intelligens (KI) som læringspartner er fremtredende i skolesammenheng, og blir ofte tatt i bruk som et effektivt verktøy i læringsprosessen. Europarådet (2023) uttrykker samtidig bekymring for at feil bruk av slike verktøy kan ha negative konsekvenser for elevene sin læring (Council of Europe, 2023). Rapporten trekker blant annet frem mindre selvstendighet som en utfordring, fordi elevene slipper å «tenke selv», noe som går utover deres evne til å kunne tenke kritisk og reflektere i møte med oppgaver som blir gitt (Council of Europe, 2023). Dette kan ses i sammenheng med elevene sin egen stillasbygging, eller scaffolding, som handler om «evnen til å utvikle egne strategier for problemløsning, bevissthet om egen læring og metakognisjon (Granlund, 2021, s. 72). Sett i lys av dette vil læringsprosessen til elevene kunne bli hindret, hvis målet er å bli ferdig så fort som mulig, istedenfor å tilegne seg kunnskap i faget. Videre, vil utviklingen om å ta i bruk KI som et effektivt hjelpemiddel, kunne ha konsekvenser for elevene sin gjensidige stillasbygging. Dette handler om «hvordan elevene støtter hverandre i læringssituasjoner og utvikler læringsstrategier gjennom delte erfaringer og kunnskaper» (Granlund, 2021, s. 72). Hvis elevene synes det er lettere å bytte ut medelevene sine med KI som samarbeids- og læringspartner, vil de miste en viktig faktor for utviklingen av sosiale ferdigheter. Dette har betydning for elevene sin læringsprosess, fordi samlet sett er både selvstendig refleksjon og samarbeid med andre helt nødvendig for å kunne utvikle seg både faglig og sosialt i skolen.
Lærerens profesjonelle ansvar i møte med KI
Etter at kunstig intelligens (KI) ble et stadig mer tilgjengelig verktøy, har teknologien utfordret undervisningen, og stilt nye krav til lærerens tilrettelegging. Dette innebærer en balansegang mellom elevens alder, behovet for støtte og formålet med undervisning der læreren må sørge for «rett støtte til rett tid» (Sørhaug, 2025, s. 57). Som en følge av KI-utfordringene har skoler utarbeidet retningslinjer som skal være til hjelp. Til tross for retningslinjer stilles det fortsatt krav til lærerens skjønn som konstant må planlegge formålet med undervisning, og ta en vurdering på når og hvordan teknologien er hensiktsmessig (Sørhaug, 2025, s. 57-58).
Bergsjø (2022, s. 148) fremhever to prinsipper for barns bruk av teknologi: «barn skal lære det analoge før det digitale» og at de skal «lære å være aktivt skapende før de får lov til å være passivt repeterende» (s. 148). Prinsippene aktualiserer spørsmålet om hvordan læreren kan bruke KI uten at teknologien begrenser elevenes selvstendige tenking og skapende prosesser. Læreren har dermed et ansvar for å utvikle elevenes mediemyndighet, og legge til rette for digital dømmekraft og refleksjon (Bergsjø, 2022, s. 137). Dette innebærer ikke bare å lære elevene å bruke teknologien, men også å vurdere når den er hensiktsmessig og et støttende verktøy, eller når den blir en begrensing for egen læring. Samtidig skal elevene være i stand til å vurdere kritisk hva teknologien produserer og formidler. Lærerens oppgave om å lære elevene digital kompetanse er derfor kompleks og krevende (Bergsjø, 2022, s. 137-138).
Referanseliste
Bergsjø. L. O, (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red). Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen. Universitetsforlaget.
Council of Europe. (2023). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Post-conference summary. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327
Granlund, L. (2021). Utforskning i samfunnsfagene: bakgrunn, kritikk og tilnærminger. I E. Ryen (Red.), Samfunnsfagdidaktikk (s. 67 – 87). Universitetsforlaget.
Sørhaug. J. O, (2025). Samskriving i skolen: med og utan kunstig intelligens. Det norske samlaget.

