Internett og sosiale medier er en stor del av hverdagen til barn i dag, og foreldre involverer seg i ulik grad i barnas mediebruk. Hvordan kan vi involvere flere foreldre til å ha oversikt over deres barns medievaner?
Se for deg at du sitter i et foreldremøte for din sønn, Herman, som går på 8. trinn. Litt ut i foreldremøtet forteller læreren at hun har inntrykk av at ikke alle i foreldregruppa følger like mye med på hva deres barn holder på med på internett og sosiale medier. Du tenker at «hun sikter i alle fall ikke til meg… eller?». Det samme tenker også Trine, mor til Aksel, og Vidar, far til Josefine. Så hvem sikter egentlig læreren til når samtlige ikke tenker at det angår dem?
Noen tall til problemstillingen
Medietilsynet publiserte i rapporten «Foreldre og medier 2024» at foreldre har god oversikt over yngre barns mediebruk, men at det skjer et skifte når barna kommer i alderen 13-14 år. Nå synes flere foreldre at det er vanskelig å følge med på hva barna deres gjør på nett, sammenlignet med foreldre som mener at de har den informasjonen de trenger for å veilede barnet sitt. Rapporten viser også at en av tre foreldre er enige i at det er vanskelig å holde oversikt over hva barnet deres gjør på nettet.
Tilbake til deg selv, Trine og Vidar. Ifølge statistikken skjer det et skifte i foreldre sin oversikt over barnas mediebruk i 13-14-årsalderen, noe som kan tyde på at læreren i dette tilfellet har rett. Statistikken antyder også at enten du selv, Trine eller Vidar synes det er vanskelig å ha oversikt over hva barnet gjør på nett. Vi kan derfor med stor sannsynlighet si at læreren sikter til en av dere tre.
Hvorfor følge med?
Dagens medievirkelighet er preget av reelle og falske nyheter i skjønn harmoni, og dagens elever står ofte alene i å vurdere hva som er sant og ikke. I skolen skal det øves på kritisk tenkning og kildekritikk, men det er utenfor skolen elevene blir utsatt for majoriteten av dette nyhets-trykket. Å ha oversikt over hva barna gjør på internett og sosiale medier blir derfor en viktig oppgave for foreldrene. Ikke alle foreldre er like oppdaterte på fake news, KI og konspirasjonsteorier, samt andre temaer som påvirker elevene på internett. Men, i en hel foreldregruppe vil det finnes mange som vet noe, og dersom man bruker foreldremøter til å diskutere slik tematikk sammen med klassens lærer, kan man bli klokere sammen.
En foreldregruppe som spiller på lag
Erfaringen til mange som arbeider med barn i skolen er at foreldregruppa ikke er på samme bølgelengde når det kommer til sosiale medier. Om foreldre forholder seg til aldergrense på sosiale medier for eksempel, er veldig individuelt, og det kan føre til at enkeltelever ikke «får lov» mens andre får. Digitalt utenforskap er et reelt problem i skolen, og kan føre til mangel på kommunikasjon med klassekamerater og utfrysning. Det er derfor fordelaktig at foreldregruppa spiller på lag, slik at alle barna føler seg inkludert.