Kunstig intelligens har kommet for å bli og er et godt virkemiddel i dagens skole og samfunn. Men vil den kunstige intelligensen også ødelegge hvordan dagens demokrati fungerer?
Hver gang man er på sosiale medier eller leser nyheter på internett så overvåker KI deg for å tilpasse innholdet slik at du får opp det de mener du interesserer deg for. Lar du deg bli påvirket?
Negative sider med kunstig intelligens
Kunstig intelligens kan svekke dagens demokrati ved å forsterke eksisterende skjevheter og skape informasjonsoverbelastning. Algoritmer som styrer sosiale medier kan fremme informasjon og man blir eksponert for sine egne synspunkter, men også dra deg mer mot det radikale og ekstreme uten at selv registrer det. I tillegg kan kunstig intelligens brukes til å spre feilinformasjon raskt og effektivt, noe som svekker tilliten til nyhetskilder og svekker den offentlige debatten. Lederen i Tenk, en avdeling i Faktisk.no, Sølve Kuraas mener «problemet er ikke at du blir lurt, men at du er konstant redd for å bli lurt.». Videre frykter han at man mister tilliten og blir skeptisk, og velger å ikke høre på ting (NRK, 2024).
Positive sider ved kunstig intelligens
Kunstig intelligens kan brukes til mye og i Norge blir KI allerede brukt innen helsesektoren. Tor Wallin Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole i Bergen trekker frem flere positive siden ved KI, og som kan effektivisere hvordan dagens demokrati fungerer. I et leserinnlegg fra Dagens perspektiv skriver han at ved hjelp av KI kan man «tilby bedre tilgang til nøyaktig og relevant informasjon for velgerne. I et samfunn hvor «fake news» er en reell bekymring, kan KI-verktøy hjelpe med å filtrere ut upålitelig informasjon, slik at velgerne kan ta informerte beslutninger» (Andreassen, 2024).
Hvem sitt ansvar?
Kalsnes i boken sin Falske nyheter bruker hun en norsk spørreundersøkelse der nordmenn har blitt spurt hvem som har ansvar for å ikke spre falske nyheter. I denne undersøkelsen mener et stort flertall at det er medier, teknologifirmaer og myndighetene sitt ansvar å hindre falske nyheter å spre seg. Bare 60 prosent mener man selv har et ansvar for å hindre falske nyheter å spre seg (Kalsnes, 2022, s.53). Ved bli påvirket av falske nyheter, kan man gjøre valg man ellers ikke ville gjort.
Lovgiving og fremtidige tiltak
Også EU er med på å bekjempe overbruk av KI, og i 2025 kan det komme en ny lov EU-lov som forbyr masseovervåkning med KI (Shifter, 2024).
Den norske regjering har satt seg et mål der Norge skal være et forbilde og være i front på etisk og trygg bruk av KI. Regjeringen vil også at Norge frem mot 2030 få plass til en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens (Regjeringen, 2024).
Siden KI blir mer avansert og flinkere til å påvirke befolkningen er det viktig at man har et godt grunnlag til kritisk tenking over nyhetene man får servert på internett og ha egne tanker for å ta egne beslutninger på det man selv mener er riktig.
Litteraturliste
Andreassen, T. W. (25.1.2024). Kan demokratiet overleve kunstig intelligens? Dagens Perspektiv. https://www.dagensperspektiv.no/synspunkt/synspunkt-tor-w-andreassen-kan-demokratiet-overleve-kunstig-intelligens/1153190
Kalsnes, B. (2022). Falske nyheter – Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen damm akademiske
Slotten, A. NRK (18.2.2024). Demokrati møter K.I. https://www.nrk.no/norge/demokrati-moter-k.i-1.16749771
Regjeringen. (2024). Ny nasjonal digitaliseringsstrategi. https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/it-politikk/ny-nasjonal-digitaliseringsstrategi/utnytte-mulighetene-i-kunstig-intelligens/id3054706/
Shifter. (2024). Ny EU-lov om kunstig intelligens forbyr masseovervåking. https://www.shifter.no/nyheter/ny-eu-lov-om-kunstig-intelligens-forbyr-masseovervaking/316251