UT MED LÆRERE – INN MED KI: Trenger vi egentlig lærere?

Kunstig intelligens har åpnet for nye måter å undervise og lære på. I samfunnsfag, hvor kritisk tenkning, refleksjon og demokratisk deltakelse står sentralt, kan KI gi både nye muligheter og utfordringer. Vi skal derfor se nærmere på hvordan KI kan brukes som en ressurs i undervisningen, samtidig som vi undersøker hva teknologien ikke nødvendigvis kan erstatte.

Et hav av muligheter

KI kan gi mange muligheter i undervisningen i skolen ved å fungere som en ressurs som støtter elevenes læring og forståelse av samfunnet. Samfunnsfagene i skolen skal bidra til at elevene blir deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere (LK20, Utdanningsdirektoratet 2026). Ved bruk av KI i undervisningen kan elevene innhente informasjon om ulike politiske perspektiver, forberede seg til debatter og diskusjoner og undersøke aktuelle samfunnsspørsmål. I arbeid med temaer som klima og miljø, bærekraft eller krig og konflikt, kan KI brukes til å innhente informasjon, sammenligne argumenter og fremme et engasjement for det som rører seg i verdensbildet.

Ryen & Sandvik (2022, s. 56) trekker frem hvordan arbeid med nyheter kan utvikle elevenes kritiske tenkning. Ved å arbeide med nyheter i samfunnsfag kan elevene selv innhente informasjon der faktakunnskap, redegjørelse og dagsaktuelle saker kun er et tastetrykk unna. Dette med et mål om å skape engasjement hos elevene og samtidig utvikle den faglige forståelsen. Ved at læreren inntar en bevisst rolle i veiledningen av bruk av relevante og troverdige kilder, kan elevene få trening i å sette informasjonen de finner inn i større sammenhenger (Ryen og Sandvik, 2022, s.61).

Når én lærer ikke strekker til

En annen mulighet ved KI i skolen er at det kan bli lettere å tilpasse undervisningen til elevenes ulike behov og faglige nivåer. Fra egne erfaringer i praksis har vi sett hvor utfordrende det kan være å følge opp 20-30 elever med ulike behov i samme klasserom. Mens noen elever trenger enklere forklaringer og mer støtte, kan andre ha behov for større utfordringer. Ved hjelp av KI kan elevene få ulike oppgaver, forklaringer og veiledning ut fra sitt eget faglige nivå. Slik kan KI støtte elevene og fungere som et stillas i læringsprosessen (Sørhaug, 2025, s. 54).

KI kan også brukes til å gi elevene mer individuell støtte underveis i arbeidet. Sørhaug (2025) viser til en studie der elever på 9. trinn brukte KI til å snakke med Sokrates for å øve på fagsamtaler i samfunnsfag. Her stilte KI åpne spørsmål som fikk elevene til å reflektere og diskutere fagstoffet (Sørhaug, 2025, s. 63-64). Dette viser hvordan KI kan brukes som en samtalepartner og gi elevene mulighet til å øve på egen hånd eller i mindre grupper.

Når KI både kan forklare, tilpasse oppgaver og stille faglige spørsmål, kan den også overta flere av oppgavene som tidligere har vært lærerens ansvar. På mange måter kan KI dermed gjøre deler av lærerens jobb, og kanskje til og med mer effektivt.

Kan KI erstatte det menneskelige møtet?

KI kan gi elevene raske svar, individuell veiledning og tilpassede oppgaver. Likevel er det grunn til å spørre om effektivisering av undervisningen også kan føre til at noe vesentlig går tapt: relasjonen mellom lærer og elev. I en rapport fra Europarådet understrekes det at innføringen av KI i skolen må bygge på pedagogiske behov og menneskelige verdier, ikke først og fremst teknologiske eller kommersielle interesser (Europarådet, 2023, s. 4).

En lærer gjør tross alt mer enn å formidle kunnskap. Læreren bygger tillit, skaper trygghet, oppdager når elever strever, og bidrar til et fellesskap der elevene blir sett og utfordret. KI kan tilpasse en forklaring til elevens faglige nivå, men kan ikke fullt ut erstatte den menneskelige dømmekraften og relasjonen som utvikles i klasserommet. Dette kom også frem i Sokrates-studien, der prateroboten (KI) stilte åpne spørsmål, men ofte var for imøtekommende og gikk for raskt videre til nye spørsmål. Dermed fikk elevene ikke alltid mulighet til å utforske fagstoffet grundig nok (Sørhaug, 2025, s. 63-64). Europarådet (2023, s. 6) problematiserer også hvordan KI-verktøy kan svekke elevenes selvstendighet, og påpeker at dokumentasjonen for flere av teknologiens lovede gevinster fortsatt er begrenset.

Dermed er det ikke sikkert at mer effektiv undervisning automatisk betyr bedre læring. Selv om KI kan overta enkelte oppgaver, er det ikke nødvendigvis slik at den kan forstå elevenes behov på samme måte som en lærer.

Når svarene kommer før tankene

En annen utfordring ved bruk av kunstig intelligens i undervisningen er hvordan teknologien kan påvirke elevenes kritiske tenkning. I overordnet del av LK20 understrekes det at kritisk refleksjon forutsetter kunnskap (Kunnskapsdepartementet, 2026). Dette reiser et viktig spørsmål: Hvordan skal elevene kunne vurdere KI-genererte svar dersom de mangler fagkunnskapen som trengs for å oppdage feil?

Kalsnes (2019, s. 52) viser til en norsk undersøkelse der bare 47 prosent var ganske eller veldig sikre på at de kunne oppdage falske nyheter. Hun belyser også hvordan falsk informasjon kan spres fordi den vekker følelser eller bekrefter eksisterende oppfatninger. I møte med KI kan dette være særlig utfordrende, ettersom teknologien kan presentere feilaktig informasjon på en overbevisende måte.

Det understrekes i læreplanen for samfunnsfag at elevene skal kunne vurdere kilder og reflektere over hvordan algoritmer og ensidige kilder påvirker forståelsen vår (Utdanningsdirektoratet, 2020). Elevenes utvikling av å kunne undersøke informasjon fremfor å akseptere ferdige svar bør derfor stå sterkt i dagens undervisning. Her har læreren en sentral rolle i å utvikle elevenes kunnskapsgrunnlag og gjøre dem bevisste på begrensningene KI har, slik at teknologien ikke erstatter deres selvstendige vurderinger.

Så, trenger vi egentlig lærere?

KI har vist at flere av oppgavene vi forbinder med lærerrollen, også kan utføres av teknologi. Men det å kunne gi et svar er ikke nødvendigvis det samme som å kunne undervise.

En lærer skal ikke bare hjelpe elevene med å finne informasjon, men også lære dem å stille spørsmål, tenke kritisk og fungere sammen med andre. Etter vår vurdering handler det derfor ikke om å velge mellom KI og lærere, men om hvordan teknologien kan brukes uten at det går på bekostning av elevenes læring og utvikling. KI kan være en viktig ressurs i klasserommet, men det er fortsatt læreren som må vurdere hvordan den bør brukes.

Kanskje trenger vi ikke lærere som gjør alt selv, men lærere som vet hva de ikke bør overlate til KI.

Litteraturliste

Europarådet. (2023). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law: Post-conference summary. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae32

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. (1. utg.) Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2026). Overordnet del – Verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/

Ryen, E. & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning (s. 56-61). Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis. Skriftserie 2022 nr. 5. Oslo, OsloMet skriftserien.

Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen med og utan kunstig intelligens. Samlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2026). Læreplan i samfunn (SAF01-05). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/saf01-05/kompetansemaal-og-vurdering


Publisert

i

av

Stikkord: