Nord universitet ble etablert 1. januar 2016, da Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag ble slått sammen. I anledning tiårsjubileet ga rektoratet forskere ved Handelshøgskolen i oppdrag å tallfeste hva universitetet betyr for samfunnet rundt seg. Resultatene er publisert i tre rapporter i Nord universitets FoU-rapportserie i 2026.
Om prosjektet
Analysen skiller mellom fire typer virkninger. Direkte virkninger er universitetets egen aktivitet, som ansatte, lønn og innkjøp. Indirekte virkninger oppstår hos leverandørene, og induserte virkninger kommer av at ansatte og studenter bruker inntektene sine, blant annet i vertskommunene. Katalytiske virkninger er de langsiktige følgene av utdanning, forskning og samarbeid med arbeidslivet, for eksempel at kandidatene får høyere inntekt og at virksomheter tar i bruk ny kunnskap.
Del 1 beregner de direkte, indirekte og induserte virkningene for 2024, fordelt på studiestedene. Del 2 bruker en digital tvilling av Bodø kommune, det vil si en simuleringsmodell med en digital kopi av hver innbygger, virksomhet og bygning, til å beregne hvordan kommunen ville ha utviklet seg uten campus Bodø. Del 3 analyserer de katalytiske virkningene med registerdata, prosjektdatabaser og KI-støttet analyse av masteroppgaver og medieomtale.
Arbeidet er utført av Anatoli Bourmistrov, Anastasiya Henk, Oliver Henk, Alena Nelaeva, Gisle Solvoll, Veronika Vakulenko, Evgueni Vinogradov og Bjørn Willy Åmo. Les mer om forskerne i Monitor Nord på siden Om oss.
Rapportene
Del 1: Direkte, indirekte og induserte virkninger
Evgueni Vinogradov, Gisle Solvoll og Anatoli Bourmistrov. FoU-rapport nr. 146, april 2026.
I 2024 var den samlede brutto verdiskapingen fra Nord universitet 3,9 milliarder kroner. Av dette var 2,3 milliarder kroner direkte virkninger, om lag 0,3 milliarder indirekte og om lag 1,3 milliarder induserte virkninger. Campus Bodø står for 55 prosent av verdiskapingen, og over en tiårsperiode anslår forfatterne bidraget til mellom 30 og 40 milliarder kroner. Betydningen for vertskommunene varierer mye: Verdiskapingen per innbygger er 73 700 kroner i Nesna og 3 200 kroner i Hadsel, der campus Stokmarknes ligger.
Del 2: Kontrafaktisk analyse
Evgueni Vinogradov og Anatoli Bourmistrov. FoU-rapport nr. 148, april 2026.
En kontrafaktisk analyse beregner hvordan utviklingen ville ha vært uten en bestemt hendelse. Her simulerer forfatterne et scenario der campus Bodø legges ned i 2017. I det scenariet ville Bodø kommune i 2025 hatt 4 979 færre innbyggere (9 prosent), 3 312 færre sysselsatte (11,3 prosent) og 325 prosent høyere arbeidsledighet. Fødselstallene ville vært lavere, behovet for barnehager og skoler mindre og arbeidsmarkedet svakere, og effektene forsterker seg over tid.
Del 3: Katalytiske virkninger
Anatoli Bourmistrov, Anastasiya Henk, Oliver Henk, Alena Nelaeva, Evgueni Vinogradov, Bjørn Willy Åmo og Veronika Vakulenko. FoU-rapport nr. 157, september 2026.
Rapporten ordner de langsiktige virkningene i tre kategorier: kompetanse- og humankapitalutvikling, innovasjon og omstilling og samfunnsutvikling. Kandidatene har et samlet utdanningspremium på om lag 13,1 milliarder kroner for perioden 2016–2025, det vil si økt inntekt som kan tilskrives utdanningen ved Nord. Universitetets bidrag til innovasjon og omstilling går først og fremst gjennom kompetanseoverføring og samarbeid, og de fleste masteroppgavene gir konkrete bidrag til offentlig sektor, næringsliv eller profesjonsutøvelse. Forfatterne konkluderer med at den samlede samfunnsnytten er betydelig større enn de økonomiske virkningene som er beregnet i del 1 og 2.
