Den 24. oktober 2025 gikk Norges første nasjonale skolehagekonferanse av stabelen på Sentralen i Oslo. Nord universitet deltok med egen stand.

Ved standen presenterte Grete Modell Grande og Anna Marie Holand sine skolehageprosjekter: Interreg Aurora prosjektet Food Education for the Future, 7.5 studiepoeng-emnet Skolehagen som læringsarena og skolehagelitteratur, blant annet boka Skolehagen som læringsarena. Besøkende kunne også delta i en plantequiz med premie.

Om konferansen

«I vår urolige samtid har vi samfunnsutfordringer som særlig kommer til uttrykk i skolen og i barn og unges hverdag. Skolehagen kan være et viktig bidrag til å løse noen av disse utfordringene.» Fra invitasjon til Nasjonal skolehagekonferanse 2025.

Skolehagen som praktisk læringsarena har stor samfunnsmessig betydning og får stadig økt oppmerksomhet nasjonalt.

Konferansen hadde som mål å utforske skolehagens potensial og muligheter, og å løfte temaet høyere opp på dagsordenen i skole og samfunn. Den samlet engasjerte deltagere fra ulike sektorer, blant annet lærere og rektorer og andre fra skolesektoren, politikere, samt representanter fra universitets- og høgskolesektoren, helse og jordbruk.

Konferansen var mangfoldig og inspirerende, med foredrag, dialoger, workshops, stands og postere. Under konferansen ble følgende spørsmål undersøkt og diskutert:

Hva skal til for at skolehagen blir en varig og relevant del av norsk skolehverdag?

Kan skolehagen bidra til en mer praktisk skole, og gi økt mestring og trivsel for barn og unge?

Hva kan skolehagen bidra med for fysisk og psykisk folkehelse, matberedskap og bærekraftighet?

Nedenfor finner du arrangører og samarbeidspartnere fra hele landet som gikk sammen om å arrangere Norges første nasjonale skolehagekonferanse. Les mer om konferansen her: Nasjonal skolehagekonferanse 2025.

Den 23.-25. september møttes 15 deltakere fra Interreg Aurora-prosjektet Food Education for the Future til workshop i Levanger. Dette var den tredje av fire planlagte workshops i prosjektet, som samler aktører fra Norge, Sverige og Finland i arbeidet med å møte klimaendringer og styrke lokal selvforsyning av mat.

Prosjektet ledes av LUKE (Natural Resources Institute Finland), og fra Finland deltar også Korsholm kommune og Åbo Akademi. Norske partnere er Nord universitet og Bodø kommune, mens Sverige er representert ved Luleå tekniska universitet, Länsstyrelsen i Norrbotten og Kalix kommune.

Erfaringer fra workshop og prosjektarbeid

Prosjektleder Pia Smeds fra LUKE (Natural Resources Institute Finland) oppsummerer workshopen i Levanger som både givende og godt planlagt. Vi nærmer oss nå slutten av prosjektet, og kan virkelig begynne å knytte sammen alt og synliggjøre resultatene våre.

Deltagerne uttrykte stor tilfredshet med workshopen og understreket viktigheten av å møtes og diskutere sammen. Gjennom samlingen i Levanger fikk de verdifulle innblikk i hverandres arbeid innen prosjektet. Selv om mye er likt mellom Norge, Sverige og Finland, finnes det alltid noe å lære av hverandre – særlig om hva som har vært vellykket i utviklingen av prosjektets ulike deler på de forskjellige stedene.

Under oppholdet ble også lokale matprodusenter på Innherred besøkt, blant annet Berg Gård og Inderøy Mosteri.

Bygger framtiden med mat og mening

En styrke ved prosjektet er det brede samarbeidet mellom ulike forskningsinstitusjoner, kommuner, jordbruket, personer med dyrkekompetanse, skoler og andre aktører. Prosjektet har som mål å øke bevisstheten og styrke kommunikasjonen om klimaendringer og tilpasninger knyttet til mat og matproduksjon, samt å styrke skolens muligheter til å undervise om disse temaene. Dette gjøres gjennom følgende aktiviteter:

• Forskning på skolehager, tradisjonskunnskap og kommuners bruk av lokale matressurser.
• Kommunalt arbeid med skolehager og utnyttelse av lokale matressurser.
• Utvikling av undervisningsmateriell og kurs for lærere. Her inngår en lærerveiledning om bruk av ulike læringsarenaer for undervisning om mat og matproduksjon, og utvikling av emner ved Nord universitet: Skolehagen som læringsarena og Utforsking og formidling av taus kunnskap og tradisjonskunnskap.
• Utgivelse av en antologi med artikler om mat- og tradisjonskunnskap fra alle deltakerlandene.

I arbeidet med skolehager og andre læringsarenaer, samt samspill mellom skoler, lokalsamfunn og entreprenører – skal prosjektet gi både barn og voksne kunnskap og verktøy for å bidra til en mer bærekraftig framtid.

Vi kombinerer moderne og tradisjonell kunnskap om matproduksjon for å øke bevisstheten om matens vei fra jord til bord.

Sammen bygger vi robuste arktiske samfunn – ett måltid om gangen!

Tirsdag og onsdag uke 36 ble den fysiske samlingen i emnet Skolehagen som læringsarena gjennomført i Bodø. Miljøhuset ved Vågønes gård huset deltagerne disse dagene. Her deltok 16 studenter sammen med en representant fra Länsstyrelsen i Norrbotten länsstyrelse, Elisabeth Öberg, en representant fra Bodø kommune, Camilla Helgesen, samt to fra Nord universitet; Anna Marie Holand og Grete Modell Grande.

Temaet for samlingen var innhøsting, entreprenørskap, lage mat med råvarer fra skolehagen, samt konservering.

Dag 1 på samlingen

Besøk til Bodø økologiske besøkshage (BØB) med omvisning og innhøsting av råvarer derfra. Deltagerne tilberedte felles lunsj med fokus på råvarebasert matlaging av innhøstet råvarer fra BØB. Maten ble tilberedt både inne og ute. Studentene tilberedte ulike retter, og maten ble satt fram slik at alle kunne smake på alle rettene.

Etter lunsj var det omvisning i Vågønes andelslandbruk med to representanter derfra. Dagens ble avsluttet med foredrag og inspirasjon i temaet konservering med Eirinn Sjåvik fra Sjåvik Kulturformidling. Eirinn hadde med seg ulike smaksprøver og produkter for salg.

Dag 2 på samlingen

Temaet var konservering og lagring. Studentene fikk prøve seg på ulike konserveringsmetoder, der de fikk ta med seg hjem de produktene de hadde konservert. Også denne dagen ble det laget enkle retter til felles lunsj. Vågønes parsellhager ble også besøkt for å få inspirasjon til arbeidet med skolehage.

Vil du lære mer om kunnskap knyttet til jorda, havet – og blant folket rundt deg?
Omkring oss finnes det en rikdom av kunnskap som ofte blir oversett – kunnskap som har blitt formet gjennom generasjoner og som handler om noe så grunnleggende som mat på bordet og ressursene vi har rundt oss.

I dette emnet får du dyp innsikt i tradisjonskunnskap og taus kunnskap – alt fra hva en bonde må kunne for å sikre både dyrevelferd og matsikkerhet, til hvordan fiskere og sankere arbeider i takt med naturen for å høste på en bærekraftig måte. Du lærer også hvordan denne kunnskapen kan gjenbrukes, videreføres og formidles i en moderne kontekst.

Hvorfor ta dette emnet?

• Du lærer å kjenne og verdsette ulike typer kunnskap i lokalsamfunnet ditt.
• Du får innsikt i hvordan tradisjonell kunnskap kan bidra til mer bærekraftig forbruk, redusert matsvinn og økt selvforsyning.
• Du får praktiske og didaktiske ferdigheter som kan brukes i skole, barnehage eller andre læringsarenaer.
• Du får erfaring med å innhente og forvalte tradisjonskunnskap.
• Du får ferdigheter i å planlegge og gjennomføre opplæring og formidling av disse viktige kunnskapsformene.

Dette er et emne som kobler hode, hjerte og hender – og som gir deg verktøy til å gjøre en forskjell i både små og store sammenhenger. Enten du er interessert i bærekraft, matproduksjon, pedagogikk eller lokal kulturarv, vil du finne dette emnet både relevant og meningsfullt. Emnets målgruppe er personer som har gjennomført barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning eller annen lærerutdanning.

Studiet består av en fysisk samling i Bodø (04. og 05. september 2025). Resten av undervisningen er nettbasert. Omfang: 7,5 studiepoeng.

Bli med og gjør usynlig kunnskap synlig – for fremtidens skyld.

Søk nå!

Les mer om emnet her: https://www.nord.no/studier/utforsking-og-formidling-av-taus-kunnskap-og-tradisjonskunnskap

Den nye antologien «Matkulturer i Norge» gir en unik innføring i mattradisjoner fra samiske, kvenske/norskfinske, skogfinske, jødiske, romske og romani/tatarske miljø. Boka skal styrke kunnskapen om samisk og nasjonal minoritetsmat i barnehage og skole. Redaktør Grete Modell Grande forteller: «Dette handler om å bygge kunnskap, forståelse og respekt. Ikke bare for elevene – men også for oss som underviser» og håper boka blir ett kunnskapsbidrag som kan brukes i lærerutdanningen.

Boka har 22 forfattere fra elleve ulike institusjoner, deriblant Nord universitet med Grete Modell Grande, Kåre Haugan og Anna Marie Holand fra Interreg Aurora prosjektet Food Education for the Future.

Les mer om boka her: Ny bok lyfter fram samisk og minoritetsmat i lærarutdanninga.

Uke 37 og 38 var studenter ved Nord universitet campus Levanger i Mat og helse 1 og 2 i skolehagen på for å høste og lage mat av de ulike råvarene. Mat og helse 1 studentene fikk i tillegg blir kjent med samisk matkultur i den sørsamiske torvgamma som finnes på området.

Mat og helse 1 (https://www.nord.no/studier/mat-og-helse) er et heltidsstudium som inngår som valgfag i grunnskolelærerutdanningen både for 1. – 7. og 5. – 10. Studiet kan også tas som videreutdanning og gir 30 stp. Emnet gir en innføring i skolefaget mat og helse og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet i faget. Det legges særlig vekt på sunt og variert kosthold, smak og måltidsglede. Emnet har til hensikt å gi studentene kompetanse om trygg og bærekraftig mat og et kosthold som er bra for helsa. Studentene skal også kunne lære elever om mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk. Studiet danner grunnlaget for opptak til Mat og helse 2. Neste søknadsfrist er 15. april 2025.

Mat og helse 2 (https://www.nord.no/studier/mat-og-helse-2) er et videreutdanningstilbud på deltid som består av to moduler à 15 stp, der du kan søke opptak enten til høstsemesteret eller til vårsemesteret, eller begge deler. Hovedtema i de to modulene er mat og måltiders kulturelle og miljømessige dimensjoner, i matkultur og i bærekraft i mat og helse. Neste søknadsfrist er 15.november. https://www.nord.no/studier/emner/moh2002?year=2025&semester=V%C3%85R

Sjekk også ut studentenes egen instagramkonto: matogfrelse, mat og helse H24

Mange insekter, som humler og bier, er pollinatorer og har en viktig rolle for å opprettholde samspillet i naturen. I tillegg er de viktige i matproduksjon da mange av våre viktigste jordbruksplanter og matressurser er avhengige av pollinerende insekter for bestøvning. Men bestandene av insekter er i tilbakegang da deres naturlige leveområder endres og forsvinner, og i tillegg påvirkes av plantevernmidler og klimaendringer.

Les mer om pollinatorer her: https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/hvorfor-er-insektene-sa-viktige/id2645758/.

4. års studenter i naturfag ved lærerutdanningen i Levanger har pollinatorer som tema knyttet til bærekraftig utvikling. Som ett av tiltakene for å hjelpe pollinatorene har de laget hotell som oppvekts- og overvintringsted for insekter – i hovedsak boplass for egg og larver til villbier. En slik praktisk og relevant aktivitet kan de ta med seg videre som lærere når de skal undervise elever i skolen om bærekraftig utvikling.

Insektshotellene (BZZZ og Barbees Dream House) kan ta imot besøk sommeren 2025 i skolehagen ved Nord universitet, Levanger.

Grete Modell Grande og Anna Marie Holand besøkte i mai en barneskole i Trøndelag som skulle anlegge ny skolehage.

Her var det barn fra småtrinnet som arbeidet! Elevene monterte og plasserte ut pallekarmer, bar de tunge jordsekker til kassene og fylte i kassene med jord. Elevene plantet ut sine egne forkultiverte gulerøtter, rødbeter, grønnkål og poteter som tidligere hadde vært satt til groing.

Elevene var veldig engasjerte og deltok med stor iver. Det var en stolthet over å gjøre ting selv og det så ut til at elevene hadde stor mestringsfølelse – noe en uttalelsen fra en elev kanskje tyder på: «Jeg har aldri fått tømme jord oppi kassene før. Det er bare mamma og pappa som har fått gjort det». 

Elevene viste og fortalte om erfaringene sine med barnehagebarna i nærheten og noen av barna i barnehagen var veldig nysgjerrige på hva som foregikk og kom for å hjelpe til.

I forbindelse med mastertorget for grunnskolelærerutdanningen ved Nord universitet presenterte Grete Modell Grande og Anna Marie Holand skolehage som mulig tema for en masteroppgave. Her fikk studentene informasjon om skolehage som læringsarena og fikk prøve seg på vintersåing av gulrot.

Skolehagen – matproduksjon, bærekraft og tradisjonskunnskap i praksis. Desember 2023 kom Skolehagen som læringsarena ut. Den gir både en praktisk og faglig innføring i hvordan drive en skolehage.