Vil du lære mer om kunnskap knyttet til jorda, havet – og blant folket rundt deg?
Omkring oss finnes det en rikdom av kunnskap som ofte blir oversett – kunnskap som har blitt formet gjennom generasjoner og som handler om noe så grunnleggende som mat på bordet og ressursene vi har rundt oss.

I dette emnet får du dyp innsikt i tradisjonskunnskap og taus kunnskap – alt fra hva en bonde må kunne for å sikre både dyrevelferd og matsikkerhet, til hvordan fiskere og sankere arbeider i takt med naturen for å høste på en bærekraftig måte. Du lærer også hvordan denne kunnskapen kan gjenbrukes, videreføres og formidles i en moderne kontekst.

Hvorfor ta dette emnet?

• Du lærer å kjenne og verdsette ulike typer kunnskap i lokalsamfunnet ditt.
• Du får innsikt i hvordan tradisjonell kunnskap kan bidra til mer bærekraftig forbruk, redusert matsvinn og økt selvforsyning.
• Du får praktiske og didaktiske ferdigheter som kan brukes i skole, barnehage eller andre læringsarenaer.
• Du får erfaring med å innhente og forvalte tradisjonskunnskap.
• Du får ferdigheter i å planlegge og gjennomføre opplæring og formidling av disse viktige kunnskapsformene.

Dette er et emne som kobler hode, hjerte og hender – og som gir deg verktøy til å gjøre en forskjell i både små og store sammenhenger. Enten du er interessert i bærekraft, matproduksjon, pedagogikk eller lokal kulturarv, vil du finne dette emnet både relevant og meningsfullt. Emnets målgruppe er personer som har gjennomført barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning eller annen lærerutdanning.

Studiet består av en fysisk samling i Bodø (04. og 05. september 2025). Resten av undervisningen er nettbasert. Omfang: 7,5 studiepoeng.

Bli med og gjør usynlig kunnskap synlig – for fremtidens skyld.

Søk nå!

Les mer om emnet her: https://www.nord.no/studier/utforsking-og-formidling-av-taus-kunnskap-og-tradisjonskunnskap

Den nye antologien «Matkulturer i Norge» gir en unik innføring i mattradisjoner fra samiske, kvenske/norskfinske, skogfinske, jødiske, romske og romani/tatarske miljø. Boka skal styrke kunnskapen om samisk og nasjonal minoritetsmat i barnehage og skole. Redaktør Grete Modell Grande forteller: «Dette handler om å bygge kunnskap, forståelse og respekt. Ikke bare for elevene – men også for oss som underviser» og håper boka blir ett kunnskapsbidrag som kan brukes i lærerutdanningen.

Boka har 22 forfattere fra elleve ulike institusjoner, deriblant Nord universitet med Grete Modell Grande, Kåre Haugan og Anna Marie Holand fra Interreg Aurora prosjektet Food Education for the Future.

Les mer om boka her: Ny bok lyfter fram samisk og minoritetsmat i lærarutdanninga.

Uke 37 og 38 var studenter ved Nord universitet campus Levanger i Mat og helse 1 og 2 i skolehagen på for å høste og lage mat av de ulike råvarene. Mat og helse 1 studentene fikk i tillegg blir kjent med samisk matkultur i den sørsamiske torvgamma som finnes på området.

Mat og helse 1 (https://www.nord.no/studier/mat-og-helse) er et heltidsstudium som inngår som valgfag i grunnskolelærerutdanningen både for 1. – 7. og 5. – 10. Studiet kan også tas som videreutdanning og gir 30 stp. Emnet gir en innføring i skolefaget mat og helse og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet i faget. Det legges særlig vekt på sunt og variert kosthold, smak og måltidsglede. Emnet har til hensikt å gi studentene kompetanse om trygg og bærekraftig mat og et kosthold som er bra for helsa. Studentene skal også kunne lære elever om mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk. Studiet danner grunnlaget for opptak til Mat og helse 2. Neste søknadsfrist er 15. april 2025.

Mat og helse 2 (https://www.nord.no/studier/mat-og-helse-2) er et videreutdanningstilbud på deltid som består av to moduler à 15 stp, der du kan søke opptak enten til høstsemesteret eller til vårsemesteret, eller begge deler. Hovedtema i de to modulene er mat og måltiders kulturelle og miljømessige dimensjoner, i matkultur og i bærekraft i mat og helse. Neste søknadsfrist er 15.november. https://www.nord.no/studier/emner/moh2002?year=2025&semester=V%C3%85R

Sjekk også ut studentenes egen instagramkonto: matogfrelse, mat og helse H24

Mange insekter, som humler og bier, er pollinatorer og har en viktig rolle for å opprettholde samspillet i naturen. I tillegg er de viktige i matproduksjon da mange av våre viktigste jordbruksplanter og matressurser er avhengige av pollinerende insekter for bestøvning. Men bestandene av insekter er i tilbakegang da deres naturlige leveområder endres og forsvinner, og i tillegg påvirkes av plantevernmidler og klimaendringer.

Les mer om pollinatorer her: https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/hvorfor-er-insektene-sa-viktige/id2645758/.

4. års studenter i naturfag ved lærerutdanningen i Levanger har pollinatorer som tema knyttet til bærekraftig utvikling. Som ett av tiltakene for å hjelpe pollinatorene har de laget hotell som oppvekts- og overvintringsted for insekter – i hovedsak boplass for egg og larver til villbier. En slik praktisk og relevant aktivitet kan de ta med seg videre som lærere når de skal undervise elever i skolen om bærekraftig utvikling.

Insektshotellene (BZZZ og Barbees Dream House) kan ta imot besøk sommeren 2025 i skolehagen ved Nord universitet, Levanger.

Grete Modell Grande og Anna Marie Holand besøkte i mai en barneskole i Trøndelag som skulle anlegge ny skolehage.

Her var det barn fra småtrinnet som arbeidet! Elevene monterte og plasserte ut pallekarmer, bar de tunge jordsekker til kassene og fylte i kassene med jord. Elevene plantet ut sine egne forkultiverte gulerøtter, rødbeter, grønnkål og poteter som tidligere hadde vært satt til groing.

Elevene var veldig engasjerte og deltok med stor iver. Det var en stolthet over å gjøre ting selv og det så ut til at elevene hadde stor mestringsfølelse – noe en uttalelsen fra en elev kanskje tyder på: «Jeg har aldri fått tømme jord oppi kassene før. Det er bare mamma og pappa som har fått gjort det». 

Elevene viste og fortalte om erfaringene sine med barnehagebarna i nærheten og noen av barna i barnehagen var veldig nysgjerrige på hva som foregikk og kom for å hjelpe til.

I forbindelse med mastertorget for grunnskolelærerutdanningen ved Nord universitet presenterte Grete Modell Grande og Anna Marie Holand skolehage som mulig tema for en masteroppgave. Her fikk studentene informasjon om skolehage som læringsarena og fikk prøve seg på vintersåing av gulrot.

Skolehagen – matproduksjon, bærekraft og tradisjonskunnskap i praksis. Desember 2023 kom Skolehagen som læringsarena ut. Den gir både en praktisk og faglig innføring i hvordan drive en skolehage.