Er et tre et tre?

Av Oddlaug Lindberg, 26. oktober 2022

I mitt møte med undervisere, slår det meg til stadighet at vi snakker forbi hverandre. Jobben min er å gi veiledning og råd til undervisere om undervisning, da spesielt med tanke på valg av metodikk og eventuell bruk av digitale verktøy enten på nett eller i undervisningsrommet.

Veiledningen vi på KOLT gir baserer seg på nyere forskning som er gjennomført som viser noe om hvordan studenter lærer best, og på krav som stilles fra myndighetene, jf Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Meld. St. 16 (2016–2017)) . Her kommer begrep som “studentaktiv læring” og “studiekvalitet” inn. Men hva legger vi i disse begrepene? Min erfaring er at det kan være så mangt.

Ja, men de er jo ikke døde!

– frustrert underviser i en diskusjon om studentaktive undervisningsmetoder

For en tid tilbake, hadde jeg en diskusjon med et par undervisere om hva vi legger i begrepet “studentaktive undervisningsmetoder”. Jeg prøvde å si at for eksempel forelesning og alle typer forelesning, ikke kan defineres som studentaktiv metodikk. Ja, studentene er ikke døde. Klart det foregår aktivitet gjennom at de lytter og skriver notater og kanskje til og med stiller et spørsmål til underviser. Studentaktive undervisningsmetoder handler ikke om det, men om hvilken rolle studenten og underviseren har. Står underviser eller student i sentrum i undervisningsøkta? Det er spørsmålet. I en lærersentrert metodikk, som typ en forelesning er, vil lærer stå i sentrum og være den som styrer og leverer.

I en studentaktiv metodikk, er det studenten som er den aktive part i læresituasjonen. Underviser har lagt til rette for læring før, i løpet av og etter undervisningsøkt.

La meg komme med et lite tenkt eksempel:

• Før hen møter studentene, har hen produsert noen videoer som formidler hovedbudskapet i det aktuelle temaet . Hen har også pekt på aktuell pensumlitteratur. Begge deler er lagt ut i Canvas. Hen har bedt studentene om skrive spørsmål i et diskusjonsinnlegg.
• Når hen møter studentene, besvarer hen spørsmålene i en liten miniforelesning, før studentene blir delt inn i grupper. Studentgruppene skal nå arbeide med aktuelle problemstillinger og sammen komme fram til et “svar” basert på argumenter hentet fra litteraturen. Underviser går rundt med “Dumbo-ører” og lytter til, og eventuelt kommer med innspill eller spørsmål til gruppene.
• Etter en tid, skal gruppene vise hvilket standpunkt de har tatt til ei spørsmålstilling. Deretter leder underviser en klasseromsdebatt hvor studentgruppene argumenterer i plenum for sitt syn.
• Etter endt undervisningsøkt, skal studentene produsere en refleksjonstekst og forberede seg til neste økt.

–

Eksemplet over setter studentene i sentrum i læringsaktiviteten og underviser får en ny rolle som tilrettelegger for læring i studenten.

En annen misforståelse jeg har møtt når jeg forteller om å legge til rette for mer studentaktiv metodikk, er at vi dermed syr puter under armene på studentene og forhindrer at studentene blir sjølstendige kritisk tenkende individer klare for arbeidslivet. Ja, det skal være forskjell på å være elev på videregående skole og student i høyere utdanning. Men må vi dermed kaste de ut på dypt vann uten å lære de å svømme først på grunna? Jeg mener det handler om å legge til rette for best mulig kvalitet og læring for studentene basert på hva vi vet fører til best mulig læring ut fra det vi vet fra forskningen.

Dosent Hilde Larsen Damsgaard, USN, utfordrer studiekvalitetsbegrepet i sin bok fra 2019. I “Studielivskvalitet” peker hun på elementer som er med på å påvirke studentene utover faktorer og forhold som “det er verken mulig eller ønskelig å måle eller tallfeste”, som Damsgaard skriver. Hun mener vi må være oppmerksomme på at det er andre forhold som påvirker kvaliteten på studiehverdagen til studentene våre enn det som ofte måles og veies i mer tradisjonell bruk av kvalitetsbegrepet. Damsgaard har gjennom sin forskning funnet 5 kjennetegn på dimensjoner studentene sjøl forteller fører til god studielivskvalitet og dermed læring. Disse utgjør akronymet SMART.

• STRUKTUR handler om blant annet rammer, organisering, forutsigbarhet og forventningsavklaringer
• MOTIVASJON handler blant annet om betydningen av å lykkes, at det er samsvar mellom utfordringer og ressurser, om beherske noe nytt, håndtere utfordringer på en god måte og oppleve mening med og motivasjon i studiearbeidet
• AKTIVITET handler om viktigheten av undervisnings- og læringsformer som innbyr til til dialog og deltagelse, det å være deltaker og bare en passiv mottaker av kunnskap
• RELASJON handler om hvor viktig relasjonen mellom faglærer og student er, et faglig felleskap som er preget av engasjement, dialog og samarbeid, ikke bare om relasjonene og samarbeidet studentene seg i mellom.
• TRANSFORMASJON handler om forandring , utvikling og danning. Om muligheten til å utvikle seg som fagperson så vel som menneske. Denne dimensjonen er nært knyttet til de andre dimensjonene.

–

Når vi ser på resultatet av Studiebarometeret, viser den at bare halvparten av studentene er enige i påstanden om at undervisningen er lagt opp på en måte at studentene skal delta aktivt. Studentene savner også tilbakemeldinger, faglig veiledning og diskusjon med faglig ansatte. Når studentene blir spurt om i hvilken grad studieprogrammet bidrar til deres motivasjon for studieinnsats, svarer over 50 % fra i middels grad til i liten grad. Med andre ord, så er det rom for forbedringer.

Elaine Munthe debatterer i sin artikkel “Studentengasjement i høyere utdanning: Hvilken innsikt gir Studiebarometeret?” begrepet studentengasjement. Engasjement er viktig i læringsprosessen, da engasjement trigger læring. Munthe refererer blant annet til Tight, M. (2019), som peker på to faktorer som fører til større engasjement blant studentene. De er (1) et godt, støttende og inkluderende læringsmiljø og (2) aktiv og meningsfull undervisning og læring med temaer som oppleves relevante. Begge faktorene er trolig enklere å få til i en studentaktiv metodikk, enn i en lærersentrert metodikk.

Så nei, å legge til rette for læring, mestring og aktivitet, handler ikke om å sy puter under armene, men å ta på alvor hvordan læring skjer, hva som motiverer for læring og hvordan vi lærer på en måte som faktisk gir uttelling til samfunnet vårt, ikke bare til et vitnemål.

Håper dette du har lest var oppklarende og at du lar deg inspirere til å starte reisen mot en mer studentaktiv undervisning.

Kilder:

Biggs, J., Tang, C., & Society for Research into Higher Education. (2011). Teaching for quality learning at university : What the student does (4th ed., SRHE and Open University Press imprint). Maidbehead: McGraw-Hill/Society for Research into Higher Education : Open University Press.

Damsgaard, H. (2019). Studielivskvalitet : Studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2016). Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Meld. St. 16 (2016–2017)). Retrieved from https://www.regjeringen.no/

Munthe, E. (2020). Studentengasjement i høyere utdanning: Hvilken innsikt gir Studiebarometeret?

Wiggen, K.S., Øygarden, Ø.F., Bakken, P., Pedersen, L.F. (2020) Studebarometeret 2019: Hovedtendenser