Hvordan kan utdanninger utformes slik at de faktisk svarer på behovene i helse- og omsorgstjenestene? Og hvilken rolle bør universitetet ha – ikke bare som tilbyder av utdanning, men som samarbeidspartner og medutvikler i sektoren?
I både demensomsorg og skole er kvalitet avhengig av fagpersoner som er tett på dem de skal følge opp. Den strukturelle utviklingen svekker personsentrert omsorg, pedagogisk kvalitet og forebygging – til tross for at både forskning og retningslinjer peker på nærvær som en grunnleggende forutsetning.
Nord universitet har et tydelig samfunnsoppdrag: bidra til bærekraftig utvikling og verdiskaping gjennom utdanning og forskning. Det handler om å møte globale utfordringer med kunnskap som springer ut fra regionale behov. Studiet i demensomsorg passer godt inn i dette bildet.
Ny forskning er tydelig på at kompetanse med og i digitale verktøy alene ikke vil være nok for å skape engasjement og gode læringsopplevelser.
I etter- og videreutdanning møter vi erfarne praktikere som ofte har klare forventninger til hvordan læring bør foregå. Som undervisere blir vi stadig minnet om at læring ikke bare handler om å tilegne seg ny kunnskap, men også om å utfordre etablerte forståelser.
Begrepet livsfasestudenten er et forsøk på å anerkjenne mangfoldet blant studentene våre, noe som kan hjelpe oss å tenke nytt om hvordan vi designer for læring.
