Av Oddlaug Lindgaard, 27. november 2019
Konferansen “Rom for aktive studenter” ble avholdt ved OsloMet 18. og 19. november 2019. Formålet med denne konferansen er å øke den tverrfaglige kompetansen rundt utvikling av læringsaktive undervisningsrom (Active Learning Classroom, ALC). Konferansen gir innspill til pedagogikk, romdesign og møbler, og teknologi.
De tre ulike fagområdene har ulike utfordringer når det kommer til utforming av læringsareal, både formelle og uformelle, og det er viktig å øke den tverrfaglige kompetansen slik at vi i størst mulig grad legger til rette for studentenes læring.
Curt Rice, rektor ved OsloMet åpent konferansen. Vi fikk høre innlegg fra Kunnskapsdepartementet ved Eline Hagland, mens Statbygss sitt perspektiv på strategisk planlegging ble presentert av Steffen Grethland og Nina Ødegaard.
Ivar Nordmo, fra UiB, snakket om utvikling av læringsarealer i inn- og utland. Ivar presenterte også UiB sitt hefte om fysiske læringarealer for fremtiden. Nordmo fortalte blant annet om Karolinska Institutet sine tre prinsipper rundt læringsarenaer:
- Alle arealer skal fremme dialog
- Man skal ha mulighet for å synliggjøre sine erfaringer
- Arealene skal fremme samarbeidslæring
Nordmo påpekte også at det er viktig å legge til rette for de uformelle læringsarelalene. Det vi ønsker er at studentene ønsker å komme på campus fordi det er tilrettelagt for læring også i tiden hvor det ikke foregår lærerstyrt aktivitet. Som Nordmo sa: “Får vi studentene til å komme på campus, så skjer det noe læring!”
Endring av undervisning som passer til ALC, gjør seg ikke selv. Både Marius Lysebo, OsloMet, og Oddlaug Lindgaard fra Nord universitet, hadde innlegg om hvordan motivere og legge til rette for endring mot mer student-sentrert undervisning. Den enkelte underviser må være villig til og motivert for endring skal endring skje, men også studenten må forberedes.
Lysebo pekte på ytre press så som:
- dårlige presentasjoner, feks stor strykprosent
- frafall av studenter
- evalueringer
- politikk (planer, strategier)
Indre motivasjon kunne være:
- lærere som ønsker å bli bedre
- lærere som ønsker å arbeide mindre –> hvordan overføre noe til studentene?
- nye studieprogram gir nye muligheter
- fag i utvikling
Lindgaard pekte på en 7-trinns modell av Balan, Clark og Restall (2015) for å forberede studentene på en ny måte å jobbe på. Det er stor forskjell mellom hva som kreves av en student i en tradisjonell forelesning og studentaktiv undervisning. Studentene må få opplæring og få mulighet til å justere hva som forventes av dem.
Et annet element som er viktig for å lykkes ved endring av undervisningsform, er hvilken form for vurdering man legger opp til. Hvis man ønsker å endre til for eksempel problembasert undervisning eller omvendt undervisning, er det særs viktig samtidig å endre vurderingsform. Tradisjonelt har studentene blitt “fortalt” hva som de bør huske på en skoleeksamen uten hjelpemidler, for så å “gulpe” dette opp under eksamen. Studentaktive metoder legger vekt på underveisvurderinger og kontinuerlig arbeid hvor eksamen har utspilt sin rolle.
Torbjørn Eeg Larsen fra Mestergruppen, snakket om hva som forventes av kompetanse fra arbeidslivet. Nye undervisningsmetoder prøver å møte disse kravene ved å lære studentene å kommuniserer, problemløsning og evne til å håndtere kompleksitet og tvetydighet.
Neste års konferanse vil bli holdt ved Stavanger universitet. Jeg håper mange tar turen – akademisk ansatte, ikke-akademiske ansatte fra IT, eiendom og støtteenheter og ikke minst ledere fra ulike områder – alle må bidra, fordi rom kan skape aktivitet og vi må lage gode rom.
