Av Oddlaug Lindgaard, 25. mai 2023
Vi lærer ikke når vi konsumerer informasjon, læring skjer ved interaksjon.
Anna Tebelius Bodin, Læringsfestivalen 2023
Vi lærer ikke av å konsumere. Vi lærer først når vi tenker igjennom det vi har oppmerksomhet på og er nødt til å uttrykke det vi har tenkt, sier Anne Tebelius Bodin.
Tenk på hva du gjorde i går like etter at du hadde stått opp. Hva husker du? Kan du huske en uvesentlig ting du gjorde eller som skjedde? Hvis ja, hvorfor tror du at du husker akkurat det lille uvesentlige elementet? Det skal jeg komme tilbake til.
På Læringsfestivalen i Trondheim, fikk jeg oppleve hjerneforsker og pedagog Anna Tebelius Bodin i aksjon. Hun var en av hovedtalerne på festivalens andre dag. Tittelen på hennes foredrag var “Vad varje pedagog bör veta – om hjärnan, inlæring och motivasjon”. Anna forsker på hvordan den lærende hjernen oppfører seg. Noe som er svært interessant for oss som jobber innen utdanning.
Hjernen vår er en gammel innretning, sånn ca. 40 000 år og evolusjonen går langsomt. Målet for hjernen (oss) er nå som da å overleve. Alt vi gjør, tenker, menneskene du omgir deg med hjelper oss med det målet – å overleve. Vi er programmert til å spare energi i tilfelle vi må rømme om fare nærmer seg. Hvordan vi er skapt skaper utfordringer for oss som pedagoger. Hvordan skal vi få hjernen til å endre fra faremodus til å være mottakelige og villige til å lære?
Dette skjer ved utskillelse av oxytocin i hjernen vår. Oxytozin er et stoff som blant annet fører til følelser av trygghet og samhørighet. En slik utskillelse kan vi starte ved å fortelle en historie som berører oss. Klikk på videoen under og hør hva Anna sier.
Med andre ord, du må berøre studentene dine for at de skal være i modus for å lære noe. Du må være et menneske, ikke en oppleser av powerpoint med ryggen til dine studenter. Vær nærværende, vis med kropp, hode og blikk at du vil skape kontakt med tilhører (for eksempel ved å se i kamera om du underviser digitalt).
Anna anbefaler å jobbe med fortellingen din og settingen rundt når du skal formidle den. Om mulig, sett deg ned i nærheten for å skape nærhet og likevekt. Hun anbefaler også at det er et individ i denne fortellingen som det går an å knytte seg til, et individ vi kan føle empati med. For når vi begynner å bry oss, utsondrer vi oxytocin. Garden senker seg, den kritiske hjernen i faremodus slapper av og vi er klar
Relasjonen mellom student og underviser er også viktig. Når vi stiller oss spørsmål i hodet, retter vi oppmerksomheten mot den/det som kan gi oss svar på våre spørsmål. Ifølge lege, hjerneforsker og underviser Ole Petter Hjelle, kan du bruke “fortellingen” til å skape spørsmålene i hodet til studenten.
Tilbake til spørsmålet i starten av denne teksten. Hva gjør at du husker akkurat den lite signifikante hendelsen? Jo, du har tenkt noe rundt akkurat den hendelsen da det skjedde. En forutsetning for å danne et minne er å tenke. Jeg skriver i overskriften at å konsumere er ikke det samme som å lære. Er det ikke det? Når jeg leser eller hører, lærer jeg ikke da? Nei, du gjør ikke det. Du lærer først når du tenker på det du har lest eller hørt. Anna forklarer det slik:
- I den bakre delen av hjernen mottar vi informasjon og avkoder det vi ser, hører og leser. Dette krever lite energi og vi vil huske lite av dette. Tenk bare på alle de sanseinntrykkene vi får i løpet av en dag. Vi kan ikke minnes alt dette.
- I den fremre delen av hjernen bearbeider vi det vi setter fokus på. Vi kan bare sette fokus på én ting av gangen. Dette krever energi.
- Vi minnes det vi er oppmerksomme på. Vi sammenligner med noe vi kjenner fra før, eller det du ikke kjenner fra før (kognitiv ubalanse).
- For at et minne skal “feste” seg, må vi uttrykke det vi har tenkt. Vi kan ikke uttrykke noe uten først å ha tenkt. Vi kan uttrykke oss gjennom f.eks tekst (notater) eller tale.
- Vi kan bare bygge opp én tanketråd av gangen.
- Å gjenfortelle er en fabelaktig måte å lære. Vi vet ikke om vi har lært oss før vi prøver å uttrykke oss. Derfor er det viktig at peers/likeverdige får lære i lag. Vi hører mer på våre peers.
–
Hvilken praktisk betydning kan/bør dette ha for hvordan vi underviser? Er en tettpakket presentasjon som vi prater oss gjennom fra bak et kateter den beste måten å gjøre det på? Det er i alle fall noe å tenke over 🙂
Å tenke er kunnskapens mor. Repetisjon er kunnskapens tante.
Anne Tebelius Bodin, Læringsfestivalen 2023
Anbefaling: Anna sin bok som forklarer Vad varje pedagog bör veta – om hjärnan, inlärning och motivation
