Av Gunhild von Porat Erichsen og Anna CohenMiller, 28. mai 2025.
Undervisningsforum 2025 gikk av stabelen 24. april som et hybridarrangement med workshop i Bodø og digital deltakelse via Zoom. Forumet, arrangert av PLUS – Senter for kompetanseutvikling og læring ved Nord universitet, samlet undervisere, forskere og ledere med ett felles mål: å dele erfaringer, inspirere hverandre og utvikle undervisningspraksis i fellesskap.
En varm åpning og oppfordring til deltakelse
Randi Stemland, leder for PLUS, åpnet årets forum med en tydelig påminnelse om hvorfor dette forumet finnes: for å styrke fellesskapet blant undervisere og bidra til en levende undervisningskultur. Selv om det fysiske oppmøtet var lavere enn ønsket, håper hun fremtidige forum i større grad legger til rette for relasjonsbygging – ikke bare digitalt, men ansikt til ansikt. Stemland oppfordret deltakerne til å bidra aktivt, stille spørsmål og la seg inspirere gjennom dagen.
Etter åpningen tok dagens ordstyrer, Cecilie Haarsaker, over og ønsket deltakerne velkommen videre. Hun ga en kort innføring i praktiske forhold for dagen, blant annet om hvem som var teknisk ansvarlige før og etter lunsj, og hvordan deltakere kunne stille spørsmål til foredragsholderne underveis. Med dette la hun til rette for en smidig gjennomføring av programmet og ønsket alle en inspirerende dag.
SMART design og livslang leking
Første faglige innlegg kom fra PLUS ved Oddlaug Lindgaard, som presenterte en samtalemodell for design og redesign av undervisning – SMART. Modellen vektla struktur, mestring, aktivitet, relasjoner og transformasjon som nøkkelfaktorer for læring og danning. Lindgaard fremhevet også viktigheten av å forstå hvordan hjernen fungerer. Hun oppfordret undervisere til å tenke helhetlig og samstemt i planleggingen, med tydelige læringsmål, relevante vurderingsformer og undervisning som bygger på både faglig og pedagogisk forskning. Lindgaard avsluttet med en tydelig beskjed: Undervisning er et kollektivt ansvar – vi må samarbeide for å sikre kvalitet.
Deretter tok Olivia Hansen oss med inn i lekens verden. Med sin bakgrunn innen spesial- og sosialpedagogikk løftet hun frem hvordan lek kan være en inngang til læring, mestring og personlig utvikling – ikke bare for barn, men for alle aldre. Hennes mestringsmodell vektla trygghet, relasjoner og felles prosjekter. Hun utfordret også dagens utdanningssystem, med sin sterke vekt på kontroll og mål, og fremhevet viktigheten av å bevare rom for det uforutsette, det improviserte og det lekne i undervisning.
Undervisning på tvers og estetiske språkreiser
Lars Berton Forr-Garnvik presenterte et konkret tiltak for å effektivisere undervisningen i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi (AFBM) – emnet. Ved å samkjøre parallelle undervisningsløp på flere campuser (Bodø, Levanger, Mo i Rana, Namsos) med digitale introduksjoner og lokal oppfølging reduseres dobbeltarbeid og man sikrer at alle studenter får tilgang til det samme faglige innholdet. Den nye modellen bygger på prinsippet om “én felles inngang – lokal forankring”, og er et godt eksempel på hvordan man kan forene kvalitet og effektivisering i praksis.
I et helt annet, men like viktig spor, delte Nayr Ibrahim, FLU, Rebeca Marin Barbero og Aleksandra Kalinowska, lærere Bankgata skole, samt Vikki Helle Augestad, lærerstudent, erfaringer fra et estetisk prosjekt med elever ved Bankgata skole. Gjennom å lage Dominant Language Constellations (DLC-artefakter) fikk elevene utforske og uttrykke sin flerspråklige identitet på kreative og visuelle måter. Prosjektet utfordret tradisjonelle holdninger til språk i skolen og ga rom for samtale, refleksjon og fellesskap. DLC-ene – alt fra fugler til bananer – symboliserte språk som ressurser og identitetsmarkører. DLC-artefaktene skal stilles ut på biblioteket i Bodø og flere deltakere ønsker å bruke erfaringene i videre forsknings- og utviklingsarbeid-
Bærekraft, brøk og brennende engasjement
Kristina Sophi Jenssen og Iselin Kristine Mauseth Steira fra Engage presenterte hvordan tverrfaglig samarbeid og entreprenørielle metoder brukes for å skape bærekraftsorienterte læringsarenaer. Med utgangspunkt i studietilbud som «FIVER», «Teamarbeid i praksis» og «Bærekraftig praksis» viser de hvordan studenter utvikler reelle løsninger i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor – og samtidig tilegner seg viktige ferdigheter som kreativitet, samarbeid og refleksjon.
Marthe Måløy ga et levende innblikk i hvordan brøkundervisning kan gjøres engasjerende og meningsfull ved hjelp av «Engaged Learning»-rammeverket. Med Act – Embrace – Interact – Challenge – Reflect som metodisk utgangspunkt, utviklet lærerstudentene undervisning i samarbeid med elever på 5. trinn. Resultatene var gode: Elevene forstod brøker bedre enn eldre elever, takket være virkelighetsnære og utforskende oppgaver.
Kollegaveiledning og prosesstenkning i høyere utdanning
Gunhild von Porat Erichsen belyste hvordan kollegaveiledet aksjonslæring kan være en drivkraft for undervisningsutvikling i høyere utdanning. Med utgangspunkt i erfaringer fra UniPed-kurset og teori fra blant andre Boyer, Schön og Mezirow, argumenterte hun for at refleksjon over handling og praksisfellesskap er avgjørende for endring.
Ved å kombinere individuell utforskning med kollektiv dialog, gir aksjonslæring et rammeverk for systematisk forbedring. Samtidig anerkjente Erichsen at endring kan møte motstand – og at det krever institusjonell støtte og en kultur preget av tillit for å lykkes.
Iselin K. M. Steira og Sølvi Solvoll rundet dagen med et blikk på forskning som følger prosesser, ikke bare resultater. Gjennom en systematisk litteraturstudie av entreprenørskapsutdanning, viste de hvordan prosesstudier kan gi innsikt i hvordan læring faktisk skjer – over tid. Med spørsmål om metodiske grep og forskningsmuligheter i egen praksis, inspirerte de til videre undersøkelse og refleksjon.
Workshop: Researching your teaching praxis – aksjonsforskning og lekne grep
Dagen ble avsluttet med en engasjerende og praktisk orientert workshop ledet av professor Anna CohenMiller ved PLUS. Her fikk deltakerne utforske hva det innebærer å forske på egen undervisningspraksis, med særlig vekt på aksjonsforskning som metodisk tilnærming.
Gjennom eksempler og diskusjon reflekterte deltakerne rundt hvordan aksjonsforskning kan gi innsikt i praksis, utfordre etablerte sannheter og åpne for utvikling. Ideer til ulike aktuelle problemstillinger og forskningsprosjekter, ble også diskutert, hvorpå temaet «playfulness» dukket opp; En diskusjon rundt hvordan lek og kreativitet kan være et verktøy for utvikling av gode læringsmiljø studentengasjement og nytenkning i undervisningsutvikling.
Undervisningsforumet 2025 fremhevet kraften i å dele erfaringer, utforske nye metoder og reflektere kritisk over vår egen undervisningspraksis. Et klart budskap gjennom dagen var at pedagogikk styrkes når vi tar oss tid til å undersøke og utvikle vår egen praksis, og selv små skritt kan føre til meningsfull endring. Vi oppfordrer fakultetet til å begynne å tenke nå på sine egne prosjekter, eksperimenter og refleksjoner som kan deles neste april 2026. Enten du vurderer aksjonsforskning, innovative undervisningsmetoder eller nye samarbeidsmetoder, er vi her for å støtte deg.
Ta gjerne kontakt i løpet av året hvis du ønsker å diskutere ideer eller forberede forskningsbidrag – sammen bygger vi et sterkere undervisnings- og læringsfellesskap!
