Av Anne Sofie A. Elgseter og Monica Brobak, 4. juli 2024
Den europeiske unionen anerkjenner viktigheita av å validera ferdigheiter som er oppnådde gjennom ikke-formell og uformell læring. Denne prosessen gjer det mogleg for enkeltpersonar å auka synligheten og verdien av kunnskap, kompetanse og ferdigheiter som er oppnådde utanfor formell utdanning og opplæring.
Ved å validera desse ferdigheitene kan folk effektivt bruka heile spekteret av evner for karrieren sin og vidare læring. Retningslinjene for validering legg vekt på rolla til individet i prosessen, og dei tek omsyn til behova og målet deira. Dei gir innsikt i valideringsmetodikk og samordning, med sikte på å styrkja valideringens rolle både på nasjonalt og europeisk nivå.
SEA-EU workshop om validering
og 27. juni 2024 gjennomførte SEA-EU ein workshop i Brest om validering av uformell og ikke-formell kompetanse. SEA-EU er ein europeisk universitetsallianse for samarbeid innanfor utdanning og forsking over landegrensene i Europa. Motto for alliansen er: «Living sustainably, by, from and with the sea». Anne Sofie A. Elgseter og Monica Brobak representerte Nord universitet i workshopen.
I Frankrike har validering av uformell kompetanse vore lovfesta sidan 1985, og Universitetet i Brest har eit eige kontor som tilbyr rettleiing til dei som ønskjer å oppnå eit vitnemål på bakgrunn av sin arbeids- og livserfaring. Valideringsprosessen er omfattande, og arbeids- og livserfaring blir sidestilt med gjennomført formell utdanning. Malta har òg nyleg lovfesta tilsvarande valideringsmulighet. Dei andre SEA-EU allianseuniversiteta inkludert Nord universitet har ei tilnærma lik organisering, der realkompetanse kan danna grunnlag for opptak, og dessutan at studentar har tilgang til å få godkjent emne i eit studieprogram på bakgrunn av realkompetanse.
I løpet av workshopen fekk gruppa møta to av kandidatane som hadde oppnådd mastergrad ved UBO gjennom ein omfattande valideringsprosess, og dessutan to representantar som hadde delteke i vurderinga av kandidatar (kor ein av desse som juryformann). Workshopen gav deltakarane innblikk i ein valideringsprosess som er forankra i EUs tilnærming til godkjenning av realkompetanse; ein prosess som også kan bli aktuell i Noreg og som er interessant i eit livslangt læringsperspektiv.
Likeverdig kompetanse
Tilgangen til å få godkjent emne på bakgrunn av realkompetanse i Noreg er regulert i Lov om universitet og høgskular, kap. 8, og seier at “Universiteter og høgskular som tilbyr akkrediterte studiar etter denne lova, kan, etter søknad frå enkeltpersonar, godkjenna bestått utdanning frå norske utdanningsinstitusjonar som ikkje er regulerte av denne lova, og utanlandsk utdanning som ikkje er høgare utdanning, og dessutan dokumentert realkompetanse, som del av studiet til søkjaren ved institusjonen.”
I Forskrift om godskriving og fritak av høgare utdanning §2 c) (2019) er realkompetanse beskriven som “dokumentert kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse tileigna uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for anna autorisasjons- og/eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbod som ikkje inngår i utdanningssystemet, medan uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikkje først og fremst er berekna på strukturert læring.”
Kompetanse Noreg (no Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse) utvikla i 2020 ein rettleiar for korleis universitet og høgskular i Noreg kan gjennomføra ei realkompetansevurdering som gir studentar moglegheit til å få fritak frå delar av eit universitets-/høgskulestudium. Rettleiaren er i tråd med European Guidelines for validating non-formal and informal learning (2009)
Rettleiaren er tydeleg på at realkompetanse, eller tidlegare oppnådd kompetanse i form av uformell og ikke-formell læring, skal sidestillast med formell kompetanse.
“Realkompetanse byggjer på erkjenninga av at læring skjer i mange samanhengar og på mange ulike arenaer. Det inneber at kompetanse som er likeverdig og på nivå med kompetanse frå det formelle utdanningssystemet, er mogleg å oppnå òg på andre læringsarenaer. Dette kan òg gjelda medbrakt kompetanse frå utlandet.
Likeverdig kompetanse betyr at kompetansane som blir ikkje samanlikna er identiske, men har same verdi, er på same nivå og kan imøtekomma krava beskrive i læringsutbyttet. I ei realkompetansevurdering er læringsutbyttet til det emnet som skal leggjast til grunn for vurderinga.”
