Av Oddlaug Lindgaard, 31. januar 2020
Tradisjonelt har skolesektoren, fra barne- og ungdomsskole til høyere utdanning vært mest opptatt av den summative vurderingen, altså vurdering av læring. Vi skal måle at elevene/studentene har lært det vi har tenkt at de skal lære i form av en skriftlig eksamen i slutten av læringsperioden, gjerne uten noen form for hjelpemidler. Og slik er det ennå i mange emner; studentene skal lire av seg det de har klart å memorere i løpet av 3-6 timer. Men er dette den beste formen for vurdering når vi tenker på målet om kompetente og kunnskapsrike arbeidstakere til et stadig skiftende arbeidsmarked?
Vurderingsformen legger uten tvil føringer for hvordan studentens læring. Er vurderingsformen skriftlig eksamen på slutten av semesteret, blir gjerne fokus hva som potensielt kommer på eksamen av pensum, i stedet for hva skal jeg lære meg og hvordan lærer jeg best. Det må være et meningsfullt samsvar mellom forventninger til læringsutbytte, måten vi underviser på og vurderer studentene.
Den summative vurderingen fungerer som en oppsummering av og kontroll med hva studentene har fått med seg. Den favoriserer studenter med stor evne til å reprodusere lest pensum og som takler eksamenssituasjonen godt. Den eneste læringen som skjer i en slik situasjon er hvordan takle selve eksamen på en god måte.
Formativ vurdering er vurdering for læring. Den skal bidra til å forme læringen, og det som skjer underveis får like mye oppmerksomhet som det sluttproduktet gjør. Når man bedriver formativ vurdering, vil veiledning og underveistilbakemelding være viktig for studentenes læringsprosess. Denne vurderingsformen blir en integrert del av læringsprosessen. Som underviser skifter fokus fra kontroll til bevisstgjøring og assistanse som skal stimulere studentene til læring og utvikling.
En annen vurderingsform fokuserer på vurdering som læring, det vi kan kan kalle medstudentvurdering (kollegavurdering, hverandrevurdering, peer assessment) hvor studentene vurderer hverandre. Ved denne typen vurdering, taes det tak i den kompetansen som studentene besitter og det igjen skaper økt engasjement. Økt engasjement skaper økt læring.
I hovedsak kan medstudentvurdering deles inn i 3 hovedformer:
- Studentene sjekker hverandres besvarelser med utgangspunkt i fasit/ideal besvarelse/forhåndsdefinterte kriterier og gir tilbakemelding til medstudent
- Som over, men studenten foreslår og begrunner en karakter.
- Som nr 1, men karakter telles med ved endelig karakter ut i fra en forhåndsdefinert vektig.
En akademisk treeninghet
Arild Raaheim skriver i boken sin “Eksamensrevolusjonen”, Gyldendal 2019, om en akademisk treenighet bestående av elementer som er viktige for studentenes læring.
Som nevnt tidligere, vil vurderingsformen påvirke studentenes læring. I følge modellen til Raaheim (2019) som er vist over, indikerer tykkelsen på pilene hvilke elementer som har størst betydning for læringsstrategien og -utbyttet (LS&LU). Raaheim sier at studetnenes arbeid er det elementet som har størst betydning for LS&LU og at vurderingsformen påvirker studentenes arbeid i mye større grad enn undervisningen. Vurderingsformen trumfer undervisningformen. For eksempel er “målet” skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler, vil studentene være mest opptatt av å prøve å liste ut hva de MÅ pugge for å kunne besvare spørsmålene som stilles på eksamen. De vil bli fortalt hva som er viktig i en forelesning.
Dette harmonerer dårlig med St.meld.16 “Kultur for kvalitet” som legger opp til at høyere utdanning skal ha en mer samstemt undervisning, hvor det er god sammenheng mellom undervisning- og læringsaktiviteter med stor andel av studentaktivitet, læringsmål og vurderingsform.
Noen undervisere har prøvd å endre på måten hen legger opp undervisnings- og læringsaktivitetene, men opplever motstand i studentmassen. Studentene skjønner ikke poenget så lenge læringsaktivitetene ikke harmonerer med vurderingsformen. Endrer du undervisningsmåte, bør du endre vurderingsmåte og visa versa.
Som underviser kan du for eksempel endre undervisningsmåte til noe som minner om omvendt undervisning/problembasert undervisning/ team-based learning med mange ulike oppgaver til studentene spredt over hele semesteret/perioden emnet går og sluttkarakter blir gitt basert på en sammenslått karakter, en såkalt sammensatt vurdering. Disse oppgavene kan være en større skriftlig gruppeoppgave, en individuell innlevering, multiple-choice-prøver/blogg-innlegg/pecha kucha/muntlig framføring/praktisk arbeid, hvor vektingen av de ulike oppgavene er definert på forhånd.
Vanlige vurderingsformer ved Nord universitet
Uten tvil, er skriftlig eksamen den store vinneren ved Nord universitet. Litt under halvparten av disse er analog skriftlig eksamen. Med andre ord er forbedringspotensialet stort. Og med det, er det ikke noe ønske om at disse analoge skriftlige eksamenene skal bli digitale, men heller at det skal bli færre skriftlige eksamener og flere av typen sammensatte vurdering fordelt over hele semesteret.
Hva må du gjøre om du ønsker skifte?
Om du ønsker å endre på vurderingsform, læringsutbyttebeskrivelser og arbeidsmåter på et emne du har ansvaret for, er det et dataprogram du må forholde deg til og det er “Emneplanlegging på nett” (EPN). Dette programmet er åpent for redigering for emneansvarlig mellom april og slutten av september hvert år. I EPN beskriver du hvilken vurderingsform du ønsker for å vurdere læringsutbytteoppnåelsen, hvilke mål du ønsker å oppnå og hvordan du tenker at studentene skal arbeide for å oppnå disse målene.
Det er viktig å forsikre seg om at det blir en sammenheng mellom mål, vurderingsform og læringsaktiviteter, som nevnt tidligere. Du må designe emnet på en måte som gir samstemt undervisning. Marianne Hagelia ved Høgskolen i Sørøst-Norge har skrevet et blogginnlegg som tar for seg ulike steg i planleggingsprosessen. Det kan være en grei start å lese dette innlegget før du starter din egen designprosess.
