Hva er et vitenskapelig essay?
Her er det som kjennetegner et vitenskapelig essay om yrkespraksis:
Selve ordet essay kommer er fransk og betyr forsøk. Essayet beskrives som en sjanger, skrivemåte, som en metode og som en erkjennelsesform.
Det vitenskapelige essay om yrkespraksis har to bestanddeler: fortelling og refleksjon. En levende fortelling får fram praksis, som erfart av en person, i en konkret situasjon, på et sted og innenfor en eller flere kontekster. Når en skal skrive et større forskningsarbeid, trenger du en bredere empirisk tilgang i studien, f.eks. ved å observere eller intervjue andre som har lignende arbeidserfaring. Essayet må da også kunne gå inn i en større samtale om de tema en trekker fram.
På denne måten kan vi gjøre en erfaring til gjenstand for kritisk refleksjon og teoretiske overveielser innenfor rammen av en dialogisk skrivemåte. Dialogen går flere veier: med leseren og andre praktikere, med deg selv og med andre sine teorier (påstandsklunnskap).
I det vitenskapelige essayet er vi på leting etter måter å forstå menneskelig praksis, ikke forklare mekanisk.
Som metode er den essayistiske skrivemåten dialogisk, en erkjennelsesform som forsøker å framtvinge innsikt og forståelse gjennom kritisk dialog. Essayet er ikke systematisk og avsluttet, men underveis, hvor tenkningen står fram som en prosess man kan følge, ikke som resultatet av tankeprosessen (Olsen 2017).
Slike essay er grunnsteinen i denne forma for kompetansemobilisering, dvs. at en blir klar over hva en kan og ikke kan, hva en er god på og hva en bør bli bedre på (anerkjennende, kritisk og konstruktiv forskning).
Bygd på boka «Innføring praktisk kunnskap» (Universitetsforlaget 2021), kap. 13 «Det vitenskapelige essayet som kritisk utprøvende metode» (av Catrine T. Halås).
Se også: Olsen, R. (2017). Essay som kritisk utprøvende metode. En undersøkelse av erfaring. I: Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis Halås, Kymre og Steinsvik,red.). Oslo: Gyldendal.
