Et kraftig vindkast og en løs gjenstand var alt som skulle til. Plutselig var det et hull i førerdøra på min ett år gamle Tesla Model S. To turer på verksted og en egenandel fattigere. Vipps, så ble bilen som ny. Nesten i hvert fall.
For litt siden spurte en kollega om bilen var blitt ok etter å ha vært på verksted. «Ja, så godt som», sa jeg og la til at tetningslista på døra ikke var helt tett rundt vinduene ved henting. Visstnok ikke et ukjent problem på denne modellen. Vi fortsatte samtalen om helt andre hverdagslige ting og gikk til hvert vårt kontor etterpå. Litt senere samme dag kommer den samme kollegaen bort til meg. Noe oppskaket og forvirret. Han hadde nettopp sett en annonse på Facebook om at det var tilbud på tetningslister til Tesla Model S. «Vi blir avlyttet», sa han bekymret. Jeg ble fristet til å dele hans bekymring.
Er det virkelig slik at Google eller Facebook (eller Tesla for den del) tar opptak av dine samtaler for å kunne drive målrettet annonsering? Det er lett å tro det. Hvordan ellers havnet den meget spesifikke annonsen på Facebook-siden til min kollega? På leting etter en forklaring, ønsker jeg å ta utgangspunkt i en fersk Netflix Original dokumentarfilm; The Great Hack – Cambridge Analytica (CA) Scandal.
The Great Hack er en dokumentarfilm om et britisk, politisk konsulentselskap som i sin tid kombinerte dataanalyse med strategisk kommunikasjon inn i valgkampanjer. Dokumentaren forklarer hvordan CA gikk frem for å rekruttere velgere i favør president Trump, året 2016. Målgruppen var vippestatene. Gjennom tilgang på brukerdata fra mer enn 87 millioner Facebook-profiler, kunne CA gjennomføre målrettet annonsering mot brukere som passet inn i personlighetsprofiler med adferd som lett kan styres. Hang dere med på den? Ut fra statusoppdateringer, likerklikk og i enkelte tilfeller private meldinger, kunne de karakterisere den enkelte brukeren med en personlighetstype. Slik bygget de opp en psykologisk profil av amerikanske velgere. Ved målrettet annonsering kunne CA provokere atferden til brukerne slik at de ble vippet i en ønsket retning. I militæret kalles dette kommunikasjonskrigføring.
Med dette som bakteppe, la oss se på tre mulige forklaringer om hvordan en tetningslistannonse dukket opp på min kollega sin Facebook-side:
-
Det ER koordinering mellom de store aktørene som Facebook og Google – OG de kan FAKTISK avlytte det vi sier. Smarte høyttalere som Amazon Echo (Alexa), Google Home, Apple HomePod (Siri) og Invoke (Cortana), har til felles at de alle har en mikrofon som alltid lytter til det som blir sagt. Lyden behandles lokalt for å se om aktiveringsordet er brukt og for å kunne sende lyden videre ved behov. Dersom data fra smarte høyttalere samles og det ER koordinering, så gir denne forklaringen grunn til å dele Edward Snowden sin bekymring.
-
Det er koordinering, men ikke gjennom lydopptak og avlytting. Det er rett og slett AI’s evne til å avdekke underliggende mønster basert på meta-data. Ved å samtykke til ukjente rettigheter og vilkår på en Facebook-app, kan et Big Data selskap få tilgang til både til den enkelte brukerens personopplysninger OG personopplysningene til brukerens venne-nettverk. Ja, det stemmer. Du kan bli utsatt for “datatyveri” uten å ha vært inne på den samme appen selv. Dette bekreftes i dokumentarfilmen av tidligere CA-ansatt og data scientist Christopher Wylie.
-
Det er ingen koordinering – men vi blir lurt av våre egne psykologiske feil. I dette tilfellet; confirmation bias. Kort fortalt er confirmation bias en tendens til å søke bekreftende bevis for en teori eller hypotese man har. Dette kan forekomme ved at man:
a) søker bevis som stemmer over ens med hypotesen
b) tolker informasjon på en slik måte at denne stemmer over ens med hypotesen
c) selektivt gjenkaller minner som er i tråd med hypotesen
Denne tendensen står i sterk kontrast til den vitenskapelige fremgangsmåten hvor man forsøker å falsifisere sine egne hypoteser.
Uansett hva som er den virkelige forklaringen her, så er det liten tvil om at disse Big Data selskapene har mye kunnskap om oss. Dette fordrer at vi er bevisste som brukere. Vi bør søke innsikt og kunnskap om aktuelle sårbarheter, trusler og angrepsmåter, samt kunnskap om aktuelle beskyttelsestiltak. Jeg anbefaler «The Big Nine – How the Tech Titans and Their Thinking Machines Could Warp” for de som er interessert i å lære hvor mye makt og innflytelse de store teknologiselskapene har på oss mennesker, OG hvilke implikasjoner det har for individet, bedrifter og verdenssamfunnet. Nasjonalt jobbes det med en AI-strategi på bestilling fra regjeringen – etikk og personvern bør settes høyt i arbeidet med den.