Blogg

Til høsten skal en rekke 3. årsstudenter på bachelor økonomi og ledelse utvikle en forretningsplan basert på forretningsidéer fra næringslivet. Dette arbeidet inngår i fordypningsemnet innovasjon og entreprenørskap. Så dersom du har en forretningsidé som du ønsker utviklet, er dette en gylden mulighet for deg!

– Fra idehaver trenger vi at du kan komme å presentere ideen for klassen i uke 35, forteller Jorunn Grande, som er emneansvarlig for kurset.

– Det må tas høyde for litt tid til å supplere studentene med ytterligere informasjon ved behov utover høsten.

Tilbake får du hjelp til å kna og utrede din idé videre, og det bes om at interesserte tar kontakt på e-post til en av følgende kontaktpersoner:

Jorunn Grande

jorunn.grande@nord.no

Lill-Beathe Håpnes

lill-beathe.hapnes@nord.no

Morten Stene

morten.stene@nord.no

Alle virksomheter driver i varierende grad med noen form for nyskapning og innovasjon. Det varierer imidlertid veldig hvor radikale disse nyvinningene er. De fleste driver med inkrementelle endringer. Men noe få flytter «fjell». Så hva kan vi lære av de som gjør nettopp det?

Det å forbedre det man allerede gjør bra, er en god ide. Det vil alltid være rom for forbedringer enten det er snakk om forbedret effektivitet i produksjon eller en bedre kundeopplevelse. Vi vet fra tidligere forskning og lang praksis at bedrifter driver innovasjon nært sin egen kjerneaktivitet. F.eks vil en fotograf lete etter nye måter å ta bilder på som tilfredsstiller endrede krav hos kunden. En tannlege investerer i bedre anestesi for en bedre pasientopplevelse. Og et kraftselskap søker stadig nye måter å redusere kostnaden ved vedlikehold av infrastruktur. Innovasjonslitteraturen kaller dette ofte for «local search». Man leter altså etter nyvinninger nært den virksomheten man allerede har.

I kontrast til dette er det enkelte som driver med «distant search». Dette er innovasjoner som går langt utenfor dagens kjernevirksomhet. Ofte kan dette bære preg av å finne nye markeder der man får operere litt alene (såkalt Blue Ocean Strategy), og potensialet for å feile er spektakulært. Usikkerheten er selvfølgelig mye større for virksomheten fordi de eksisterende ressursene de besitter, ikke nødvendigvis er like verdifulle i en slik «distant search» prosess.

Men som ofte ellers følger det potensielt stor avkastning med høy risiko. Dette åpner opp for at bedrifter bør vurdere å investere mer i «distant search». Dette gjelder særlig i en disruptiv tid med raske endringer som følge av megatrender som digitalisering, klimaendringer og globalisering. Og kanskje ekstra høyaktuelt når vi møter en disruptiv «svart svane» som Korona-epidemien kan vise seg å bli.

Så hva kjennetegner de som lykkes med slike radikale innovasjoner – de som lykkes med «distant search»? Blodfersk forskning publisert i Organization Science trekker frem noen sentrale tendenser som bedrifter kan gløtte til.

Etter å ha gjennomgått over 1.5 millioner patenter over en 10 års periode fant forskernede fra Cornell og New York University noen interessante fellestrekk med disse veldig radikale innovasjonene: De har bredt sammensatte team både alders-, kjønn og bakgrunnsmessig, og de har samarbeidet med forskningsmiljøer.

Dette er kanskje ikke så veldig overraskende, men likefult bringer studien inn noen viktige innsikter. Studien trekker nemlig frem hvordan kognitive prosesser internt i disse innovasjonsteamene forsterkes av sammensatte team. Dette gjør at de blir mer villige til å se lengre unna eksisterende virksomhet. Særlig trekker artikkelen frem rollen til yngre team medlemmer – gjerne rett fra skolebenken – i nettopp dette. Samtidig forsterkes denne villigheten til å «se lenger» av samarbeid med forskere og universiteter. Så det verste en leder kan gjøre for å håndtere disruptiv endring, er å ansette flere av de hun allerede har, samt å forsøke å løse alt internt.

I en verden med stadig endring er det nok sunt for de fleste virksomheter å dedikere noe ressurser til innovasjon. Og kanskje også litt til denne typen «distant search». Selv om sannsynligheten for å lykkes er lav, kan man øke sannsynligheten for suksess ved å gløtte litt til denne studien: Bygg sammensatte team og samarbeid med forskere.

Hver fredag de siste ukene har du kunnet nyte godt av en live-streamet lunsjprat med ulike næringslivsaktører hvor de diskuterer og belyser ulike sider ved vår nye hverdag.

I spissen for ​det de kaller for «Lunsjprat» står universitetslektor Lars Hovdan Molden (til høyre på bildet over) ved Handelshøgskolen (HHN) og Edvard Iversen v/ Lindseth Reklame i Steinkjer (til venstre på bildet).

Stort engasjement gir motivasjon

Tema i dag: Toppledelse i kriser

Digital transformasjon kan være omfattende og krevende prosesser for en virksomhet. Arbeidet vil kreve tilgang på økonomiske ressurser, kompetanse, engasjerte medarbeidere og et tydelig lederskap, i et arbeid som kan strekke seg over år. Daglig leder ved Lade Agenda, Frank Haugan, delte nylig noen av sine erfaringer fra digitaliseringsprosessen han ledet i NGU med NORD-studenter. Inntil årsskiftet var Haugan avdelingsdirektør for geomatikk og IKT i NGU, og dermed pådriver og ansvarlig for et digitaliseringsprosjekt med kostnadsramme på nærmere 30 millioner kroner.

Haugan beskrev målet med prosessen, som handlet om å forbedre tilgang til og kvaliteten på informasjon om undergrunnen i Norge. NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann i Norge. Kunnskapen NGU samler inn brukes av utbyggere, f.eks. kommuner, Statens vegvesen, entreprenører og ulike rådgivningsselskap som jobber med planlegging og utbygging av vegprosjekter, boligbygging m.m. Det å ha en enkel og rask tilgang på gode data, er kritisk for tempoet og økonomien i mange prosjekter.

Synlige resultater av digitaliseringsprosessen hos NGU er appene; BRØNNREG og NADAG. Det som imidlertid var viktig for Haugan å formidle, var arbeidet som lå bak utviklingen av applikasjonene, fra prosessen med å skape og opprettholde et engasjement rundt utviklingsarbeidet. For mange vil det være avgjørende for gjennomføringen av et digitaliseringsprosjekt, at det svarer seg økonomisk. Kost-nytte analyser vil være en del av utviklingsarbeidet, hvor man får frem kostnadene med digitaliseringsprosessen og den økonomiske nytten. En annen side av en slik kost-nytte-beregning, er å beregne ikke-prissatte effekters betydning for samfunnsøkonomisk nytte (f.eks. redusert utbyggingstid for utbyggere, redusert risiko for utbyggere, bedre omdømme for NGU, m.m.).

Noen take-aways fra presentasjonen:

1) Sett tydelige mål

2) Sikre engasjement i organisasjonen over tid

3) Stå i prosessen; gi ansvar og utøv lederskap

4) Finn noen som kan være sparringspartner

Den digitale transformasjonen av norske virksomheter skjedde nærmest over natten da myndighetene besluttet å stenge alle skoler, barnehager, høgskoler og universiteter i kampen mot corona-viruset. Nord universitet var intet unntak og alle ansatte ved Handelshøgskolen (HHN) har den siste uken jobbet intensivt med å digitalisere undervisningsmateriell og andre støttefunksjoner for å kunne opprettholde aktiviteten. Læringskurven har vært bratt for mange. Men, digitalisering er ikke noe nytt for universitetet.

Gradvis digitalisering
Førsteamanuensis Jan Ole Similä har jobbet ved Nord universitet (tidligere HiNT) siden 1995 og har vært med på en gradvis digitalisering av universitetet gjennom tidene.

– Fram til tidlig 2000-tall var powerpoint et verktøy som ble hyppig brukt, men i starten ble ting kopiert over på plastfoiler slik at vi kunne nytte overhead-prosjektorene til å vise frem tekst og bilder. Litt utpå 2000-tallet begynte vi å bruke videokanoner i klasserommene og det kom på plass PC-er slik at vi slapp å kopiere powerpointene våre. Men, fortsatt måtte vi kopiere presentasjonene på papir til studentene, gjerne stiftet og med hull for å sette inn i brevordnere, forteller Similä.

På midten av 2000-tallet deltok Similä, sammen med flere ansatte ved Nord universitet, på et digitaliseringsprosjekt hvor de spilte inn undervisningsvideoer ved hjelp av videokamera. Men, det var først fra 2014 de for alvor begynte å snakke om nettbaserte studietilbud.

– Tilnærmingen til digitalisering blant kolleger ved det som i dag er Handelshøgskolen på Steinkjer har nok vært variert. En del var raske til å ta i bruk powerpoint kombinert med videokanoner i klasserommet, mens andre fag, kanskje særlig matematikk, statistikk og økonomifagene holdt fast ved tradisjonell tavleundervisning. Dette gjorde de nok gjorde rett i, ettersom det var/er lettere for studentene å henge med når formler skrives i ‘sakte’ tempo samtidig som de forklares. Innenfor mine fag har det nok vært lettere å digitalisere undervisningen. Jeg har stort sett drevet undervisningsopplegg rettet mot etter- og videreutdanningsmarkedet, og da har det nok også vært nødvendig å digitalisere oppleggene mer enn ved rene campus-baserte programmer, sier Similä.

Han ønsker å understreke at de ansatte på Steinkjer har vært særdeles flinke til å bruke mulighetene for digitalisering av undervisningen, samtidig som de har hatt et reflektert forhold til digitaliseringen.

– Vi skal jo tross alt bidra til å skape gode læringsmuligheter for våre studenter, sier Similä.

Dagens situasjon med corona-viruset, hvor alt plutselig må digitaliseres, representerer altså ikke et brått skifte for de ansatte på Steinkjer. Det som representerer en betydelig bekymring, sett fra Similä sitt ståsted, er at 100% nettbaserte opplegg krever at studentene er selvstendig og evner å skape seg gode rutiner for egen læring.

– Det er slik, viser forskningen, at nettstudier egner seg best for selvgående, faglig sterke studenter. Vi «overlever» nok vårsemesteret, men fremover må vi ta nettpedagogikk mer på alvor. Vi må jobbe mer med hvordan vi kan legge til rette for alle typer studenter, både de selvgående og de som trenger hjelp for å bli selvgående, de faglig sterke og de faglig noe svakere studentene.

Flere til stede digitalt enn i fysiske klasserom
Førsteamanuensis Are Severin Ingulfsvann har imidlertid gode nyheter å fremme etter å ha gjennomført sin første digitale undervisningstime denne uken.

– Det var studenter til stede der som jeg ikke har sett på forelesning. Utover det har jeg ikke merket noe økt trykk fra studentene, men det faget jeg har nå på våren er et typisk «lesefag». Utfordringene er nok større i fag med kvantitative modeller og øvelser, sier Ingulfsvann.

Studieveiler Mona McGawley har også gode nyheter fra administrasjonssiden ved HHN Steinkjer.

– Planene for digital undervisning i hvert enkelt emne ble delt med studentene på Canvas etter at universitetet stengte for fysisk undervisning. Vi var også raskt ute med å informere studentene om de nye digitale undervisningsløsningene og det ble blant annet sendt ut introduksjonsvideoer for konferanseprogrammet Zoom. Studentene på HHN Steinkjer er veldig dyktige, og når det kommer til nye digitale løsninger setter de seg lett inn i det, forteller McGawley og legger til at henvendelser om dette har det vært lite av, så langt.

Utfordrende å være regnskapsstudent
McGawley sin påstand om at studentene ved HHN Steinkjer har lett for å lære seg nye digitale løsninger er utvilsomt riktig. Likevel er det utfordrende for en student å tilpasse seg nye måter å lære på, kanskje spesielt for regnskapsstudentene.

– Vi som går regnskap mister tavlegjennomgang av oppgaver nå når alt må være digitalt og vi mister nok noe læring som følge av dette. Vi får fortsatt gjennomgang av oppgaver ved å se på løsningsforslag som gjøres tilgjengelig på nett, men det blir ikke helt det samme. Vi mister den praktiske læringen vi vanligvis får med å gjennomgå oppgaver på tavlen, forteller Linn Andrea Steen Myrvold, som er andreårs regnskapsstudent ved HHN Steinkjer.

– For «lesefag» fungerer den digitale undervisningen veldig bra. Det har vært litt fram og tilbake med det tekniske, men det kommer seg. Jeg synes det er bra at Nord universitet digitaliserer undervisningen slik at vi får fortsette studiene til tross for stenging av undervisningslokaler.

Dynamiske kapabiliteter ved HHN
Universitetslektor Lars Hovdan Molden, som nettopp har levert sin doktorgradsavhandling om hvordan bedrifter og andre organisasjoner tilpasser seg endring, finner corona-krisen svært interessant når det kommer til teorier om dynamiske kapabiliteter. Molden forklarer:

– Enhver organisasjon har en rekke ressurser og kapabiliteter som gjør de i stand til å utføre sine daglige oppgaver. Når det skjer endringer i organisasjonens omgivelser, må disse ressursene og kapabilitetene tilpasses eller endres for å kunne drive videre. Det er denne evnen til å endre, modifisere eller skaffe nye kapabiliteter og ressurser som er avgjørende om man lykkes med videre drift eller ikke og det er dette som kalles dynamiske kapabiliteter.

På spørsmål om Nord universitet har sterke dynamiske kapabiliteter drar Molden på det og svarer nei, men utdyper:

-Vårt universitet har vært i en slags brannslokkingstilstand helt siden fusjonen. Det har vært mindre rom for å prioritere utvikling og søk etter nye muligheter. Det meste av utvikling har vært veldig tett knyttet til det man allerede gjør for å konsolidere kjernevirksomheten. Dette har vært helt nødvendig en periode, men kan skape utfordringer på lang sikt når kravene og forventningene til oss endrer seg.

Molden mener imidlertid at corona-pandemien har skapt et så betydelig eksternt sjokk for mange, inkludert universitetene, at ting kommer til å endre seg.

– Vi ser en masse endringer på kort tid og et universitet som evner å tilpasse seg en ny virkelighet. Og det er bra. Ellers vil det samtidig være en vesentlig forskjell mellom de virksomhetene som hadde godt utviklede dynamiske kapabiliteter på vei inn i denne krisen, og de som ikke har det.

Er dette den virkelige digitale transformasjonen?
Digital transformasjon er på alles lepper og corona-pandemien har skapt en egen fart på denne utviklingen. Kan det være at dette er det store dyttet som trengs?

– Som ved alle transformasjoner må det skapes en felles forståelse av at dette må til. Det tror jeg vi har sett nå. Samtidig er det slik at digital teknologi åpner opp for å håndtere flere og mer komplekse relasjoner samtidig. Og dette er særdeles relevant i forbindelse med andre store transformasjoner som «det grønne skiftet» og bærekraftsmålene. For å lykkes her må man skape nye og bedre måter for samhandling mellom kunder, leverandører, bedrifter, ansatte, myndigheter osv. Det tror jeg er den virkelige driveren i den digitale transformasjonen og de som lykkes vil være de som er bevisst utadrettet i forhold til å skape disse samhandlingene gjennom digitale plattformer.

Uansett om dette er den virkelige digitale transformasjonen for Nord universitet eller ikke, så er det helt klart at corona-viruset, som et eksternt sjokk, har skapt et skifte for universitetet når det kommer til bruk av nye og innovative digitale løsninger. Dette kan være starten på noe enda bedre, tross alt.

Einar Rasmussen, Are Severin Ingulfsvann og Lill-Beathe Håpnes fra HHN/DigInn deltok den 28.-29.januar på et seminar med Blågrønt Innovasjonssenter Nord (BGINN) i Bodø. BGINN er bygd opp rundt ideen om at Nordland og Trøndelag til sammen sørger for en stor del av landets proteinproduksjon, og at det må kunne forventes et betydelig verdiskapingspotensial i framtida dersom de blågrønne næringene «snakker mer sammen». Seminaret tok derfor sikte på å samle aktuelle aktører for å etablere konkrete ideer for felles samarbeidsprosjekter, og tema for seminaret var “Bærekraftig proteinproduksjon – teknologiutfordringer og innovative produkter”. Dette er et tema som utvilsomt traff mange av deltakerne fra både privat næringsliv, offentlig forvaltning og akademia. Vi sitter igjen med gode diskusjoner, en bedre forståelse av utfordringene til de små, lokale matprodusentene og et mer tydelig bilde av hva som må til av forskning for å kunne utnytte det potensialet som ligger i bærekraftig proteinproduksjon – gitt ressursgrunnlaget i vår region.

Et viktig spørsmål som gikk igjen flere ganger disse dagene var: Hvordan samarbeide på tvers av næringer? Einar Rasmussen holdt et innledende innlegg og understreket at det er flere muligheter for å fasilitere slike samarbeid, men man møter gjerne to hovedutfordringer:

1. Ulike mål og resultater (impacts)

2. Lange og komplekse utviklingsprosesser

Dersom man ser nærmere på nytteverdien av forskningsresultater, så viser forskning at nytteverdien øker i takt med økende grad av involvering fra næringsaktørene. Med andre ord så er det essensielt at forskningen foregår i tett samarbeid med privat næringsliv og offentlig forvaltning for å kunne lykkes med forskningsbasert næringsutvikling. I den påfølgende diskusjonen og paneldebatten mellom representanter fra Kystskogbruket, Norsk Landbruksrådgivning Nord-Norge, NCE Akvakultur, Algenettverk Nord og NIBIO, ble spesielt virkemiddelapparatet fremhevet som en suksessfaktor. Panelet mente at en større mobilitet for utvikling av virkemiddelapparatet kan løse noen av utfordringene man møter i slike samarbeid, og i tillegg var det stor enighet om at det må etableres en større kultur for samarbeid på tvers av næringene!

Tusen takk til BGINN for to inspirerende dager! Vi gleder oss til fortsettelsen!

Norsk og svensk friluftsbransje har over tid markert seg på å markedsføre seg som bærekraftige og mange har hatt sterkt fokus på dette på sine nettsider. Are Ingulfsvann, førstemanuensis i økologisk økonomi og tilknyttet diginn, har i en artikkel publisert i International journal of cleaner production sett nærmere på hvilke deler av et sirkulært perspektiv som markedsføres i 2017 og 2019.

Stig Ingebrigtsen og Ove Jakobsens (2004 / 2007) figur som beskriver en kretsløpsøkonomi dannet utgangspunktet for å lage en analysemodell med  16 kategorier for et produkts påvirkning gjennom livsløpet: produksjon, distribusjon, konsum og redistribusjon. Kretsløpsøkonomien har som utgangspunkt at økonomien eksisterer i et integrert samspill med natur og kultur. Naturen knyttes til energi og materialer, kulturen med verdier og kunnskap.

En kan se at informasjon om dette vektlegges mer fra 2017 til 2019 og spesielt informasjon om hvordan kunden kan redusere fotavtrykket i konsum og bidra til redistribusjon øker.

Litt utenfor det digitale fokuset, men innenfor en utvikling hvor resirkulering og redusert forbruk er nødvendig er det viktig at bedriftene går foran og viser hva de gjør.

Artikkelen kan leses i sin helhet her!

Tel Aviv har det høyeste antallet startups per innbygger i hele verden. Business og Fortune har kåret byen til et av verdens beste steder å starte opp en business. Men hva er det egentlig som gjør denne byen til en fremtredende metropol for startups, innovasjon og teknologiutvikling?

Forfatterne Dan Senor og Saul Singer har gjennom boken «Startup Nation» forsøkt å identifisere hvordan Israel opparbeidet seg posisjonen de gjorde. Deres hovedhypoteser handler om kriger og konflikter, der risikotaking har spilt en stor rolle. Landet og innbyggernes drivkraft til å etablere seg, bygge seg opp og beskytte seg står sentralt. Det har ikke vært en smertefri reise.

I TUs intervju med bioingeniøren og ex-entreprenør Zvika Orran legger han ikke skjul på at mye handler om verneplikt, overlevelse, liv og død. Dette gjør det vanskelig for eksempelvis et land som Norge å skulle kopiere, men han gir likevel en pekepinn på lærdom fra Israel man kan ta med seg:

1: Utdanningssystem – systemet presser på for entreprenører. Du lærer i ung alder at dersom du bare vil, så kan du få til det meste.

2: Bemerkelsesverdig finansiering fra myndighetene, og da spesielt for virksomheter i en tidlig fase.

3: Man er ikke redd for å mislykkes – det er kult å ha feilet.

Den israelske risikokapitalisten og tidligere sjefsforsker Dr. Orna Berry mener det er ingen tvil om at smart politikk har spilt en stor rolle i den innovative utviklingen i landet. «Den israelske regjeringen tok en avgjørende strategisk beslutning om å starte en vitenskapsbasert sektor ved å gi økonomisk støtte til kommersiell forskning og utvikling», sier hun.

Samtidig er det viktig å huske på at 90% av den israelske befolkningen bor en time fra Tel Aviv. Korte distanser er supert for næringslivet. For Norge betyr dette at vi må styrke byregionen, de bør få større lokalt selvstyre og næringspolitikk bør diskuteres i fylkestingene.

Israel og agritechnologi

I det siste har jeg fått øynene opp for en israelsk agritech-startup, nemlig Hinoman. Jeg synes det er spesielt kult, for det er ikke agriteknologi som slår meg først når jeg tenker på Israel og teknologi.

Visjonen deres er at all mat, selv bearbeidet, skal kunne gjøres rik på proteiner og næring bare ved å tilsette en eneste ingrediens, kalt Mankai. For å forme fremtiden til det globale proteinbruket, skal denne grønnsaken kunne dyrkes hele året og kreve lite land, vann og energi i prosessen. Planten er avlet , men har sin opprinnelse fra Sørøst-Asia og er en helbladet vegetabilsk proteinkilde.

Sammenlignet med grønne akvakulturelle alger, har mankai en nøytral og mild smak og kan brukes i rå form, som mattilskudd eller ingrediens. Skal man tro forskningen, danker den ut supermat som soyabønner, spirulina og grønnkål og kan ha helsefremmende virkninger for diabetikere.

Noe å følge med på!

I uke 44 får HHN Steinkjer besøk av Ulla Hytti, professor ved University of Turku i Finland.

Ulla Hytti mottok European Entrepreneurship Education Award tidligere i år ved Sten K. Johnson Centre for Entrepreneurship. I løpet av mer enn to tiår har hun presentert interessant forskning innen entreprenørskapsutdanning og bidratt sterkt til byggingen av et europeisk forskersamfunn med fokus på entreprenørskapsutdanning – både forskning og praksis, nasjonalt og internasjonalt. I dag er Ulla en hjørnestein i europeisk entreprenørskapsutdanning.

HHN Steinkjer er svært glad for at hun kommer til InnoCamp med 2 miniseminarer, hvor den ene har tittel “Et kritisk blikk på entreprenørskapsutdanning” og den andre handler om publiseringsprosessen for vitenskapelige artikler. Sistnevnte setter fokus på å gjøre oss attraktive og interessante for editors.

DigInn ønsker Hytti velkommen til Steinkjer!

Er du interessert i å delta? Send en mail til jorunn.grande@nord.no for mer informasjon.