Av Lars Molden
Innlegget er publisert i Trønder-Avisa 04.12.2022
Hvor kommer egentlig trangen til å sentralisere fra? Ideen som har slått rot hevder at sentralisering må til for felleskapets beste. Men ideen er mer eksplosiv enn vi liker.
Ulikhet også i Norge
Av Lars Molden
Innlegget ble publisert i Trønder-Avisa 07.05.2022
Jeg deltok nylig på en konferanse hvor en av mine utenlandske kolleger spurte om hva som er det norske samfunns største økonomiske utfordring. Hun vet godt at vi har milliarder på bok så hun lurte på om alt var fryd og gammen. Og det er jo fort en del faktorer jeg kunne drøftet sammen med henne, men for meg ble det umiddelbart klart. Jeg svarte at den største utfordringen er økonomisk og ikke-økonomisk på samme tid; den utfordringen er ulikhet.
Eksperimenter og industrialisert helsehjelp
Av Lars Molden
Innlegget er publisert i Trønder-Avisa 16.10.2022
Jeg har en mormor som bor på pleiehjem. Der blir hun veldig godt ivaretatt av hjelpe- og sykepleiere som sørger for at hun har det bra. Når jeg besøker mormor får jeg imidlertid en følelse av at pleierne selv føler at tiden ikke strekker til. At de er for få til å gjøre jobben riktig. De norske pleierne er ikke alene; kravene øker, og ressursene minker. Moderne ledelsesteori, som er utviklet for bedrifter, har fått fullt tilsagn også i helsevesenet hvor det nå snakkes om «key performance indicators», ledelsesmål, måling og effektivitet. Pasientene blir råvarer i et system basert på sentral styring og standardisering.
Fortsett å lese «Eksperimenter og industrialisert helsehjelp»
Næringslivets immunforsvar må styrkes
Av Lars Molden og Tommy Høyvarde Clausen
Innlegget er publisert i Aftenposten
Hvordan kan bedriftene endre utdaterte måter å tjene penger på for å bli mer konkurransedyktig i en omskiftelig verden? Teorien om dynamiske evner (dynamic capabilities, kjent som DC) viser hvordan man kan svare strategisk på trusler og muligheter.
Hvordan lykkes med radikal innovasjon?
Av Lars Molden
Alle virksomheter driver i varierende grad med noen form for nyskapning og innovasjon. Det varierer imidlertid veldig hvor radikale disse nyvinningene er. De fleste driver med inkrementelle endringer. Men noe få flytter «fjell». Så hva kan vi lære av de som gjør nettopp det?
Å finne opp samarbeid på nytt
Av Lars Molden
Hjulet har ofte blitt brukt som symbol på menneskehetens største nyvinninger. Og vi sier ofte at det ikke er noe poeng i å finne opp hjulet på nytt. Men hva om hjulet er ubetydelig i forhold til den virkelig store oppfinnelsen i vår historie? Og hva om vi faktisk for alt i verden bør finne det opp på nytt?
Sirkulærøkonomi i friluftsbransjen
Av Are ingulfsvann
Norsk og svensk friluftsbransje har over tid markert seg på å markedsføre seg som bærekraftige og mange har hatt sterkt fokus på dette på sine nettsider. Are Ingulfsvann, førstemanuensis i økologisk økonomi og tilknyttet diginn, har i en artikkel publisert i International journal of cleaner production sett nærmere på hvilke deler av et sirkulært perspektiv som markedsføres i 2017 og 2019. Fortsett å lese «Sirkulærøkonomi i friluftsbransjen»
Data på avveie?
Av Lars Molden
Et kraftig vindkast og en løs gjenstand var alt som skulle til. Plutselig var det et hull i førerdøra på min ett år gamle Tesla Model S. To turer på verksted og en egenandel fattigere. Vipps, så ble bilen som ny. Nesten i hvert fall.
Kunstig intelligens med ekte fordommer
Av Lars Molden
Møt Tay. Tay er hverken dame eller mann. På samme måte som Apples «Siri» er hen ingen av delene. Du kan faktisk spørre Siri om hvilket kjønn hen er og du får svar på tiltale. Tay er en bot. Et avansert dataprogram designet for å kunne utvikle seg selv og være i interaksjon med folk rundt seg. Tay er et eksempel på kunstig intelligens (AI).
Kan datamaskiner lage strategien din?
Av Lars Molden
Det er lenge siden en datamaskin slo Gerry Kasparov i sjakk. Og nylig klarte en annen datamaskin å slå verdens beste Go spiller. Og nettopp Go er mye mer komplekst enn sjakk. Faktisk så er nedre mulige antall kombinasjoner på et Go brett ca 2×10 170. Det er et enormt høyt tall. Eksempelvis er det “bare” ca 10 80 atomer i hele universet. Imponerende fremgang i prosessorkraft og bedre maskinlæring, har gjort dette mesterstykket mulig.