Av Hege Rasmussen Eid, 19. januar 2026
Videreutdanningen i demensomsorg og omsorg til eldre med psykiske lidelser ved Nord universitet er et godt eksempel på hvordan høyere utdanning kan svare på både samfunnsoppdraget og arbeidslivets kompetansebehov. Den kombinerer faglig fordypning med fleksible løsninger og treffer et område der behovet for kunnskap er akutt.
Utdanning i dybden og i bredden
Antallet personer med demens i Norge vil mer enn dobles fram mot 2050. Samtidig melder kommunene om store rekrutteringsutfordringer i helse- og omsorgstjenestene. Hvordan kan universitetene bidra til å møte dette behovet? Ett svar finner vi i Nord universitet sitt studietilbud i demensomsorg og omsorg til eldre med psykiske lidelser; en utdanning som ikke bare gir faglig fordypning, men som også viser hvordan fleksible løsninger kan gjøre kompetanse tilgjengelig for flere.
Utdanning som samfunnsoppdrag
Nord universitet har et tydelig samfunnsoppdrag: bidra til bærekraftig utvikling og verdiskaping gjennom utdanning og forskning. Det handler om å møte globale utfordringer med kunnskap som springer ut fra regionale behov. Studiet i demensomsorg passer godt inn i dette bildet.
- Studiet er deltidsorganisert, slik at helsepersonell i distriktene kan delta uten å måtte flytte eller ta permisjon. De fleste samlingene er nettbaserte.
- Det svarer på et konkret behov i helsetjenesten: flere eldre med demens og psykiske lidelser, og mangel på fagpersoner med spesialisert kompetanse.
Dette er utdanning som ikke bare gir kunnskap, men som også bidrar til å redusere kompetansegapet i tjenestene.
Arbeidslivets behov og studentenes hverdag
Arbeidslivet etterspør kompetanse. NAVs bedriftsundersøkelse (2023) viser at kommunene sliter med å rekruttere til pleie- og omsorgstjenester. NHOs kompetansebarometer (2023) peker på helse som en sektor med stor mangel. Når Nord universitet tilbyr videreutdanning i demensomsorg, signaliserer det at arbeidsgivere investerer i faglig utvikling, noe som kan gjøre stillinger mer attraktive.
Men vi må også erkjenne at det kan være krevende for fulltidsansatte å ta et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Kompetansereformen (Kunnskapsdepartementet, 2020) peker på at terskelen for å ta formell utdanning ofte er høy. Kanskje kan mikrokurs/mikroemner være en løsning? Korte, temabaserte moduler som gir raskt kompetansepåfyll og fungerer som inngang til videre studier. Et eksempel kan være et mikrokurs/mikroemne i personsentrert omsorg ved demens, et tema som er både aktuelt og praktisk anvendbart.
Nye formater, nye muligheter
Studiet i demensomsorg og omsorg for eldre med psykiske lidelser viser hvordan fleksible løsninger kan gjøre utdanning tilgjengelig. Men vi kan tenke enda mer kreativt:
- Modulbasert læring som kan kombineres og bygges videre på.
- Mikrokurs/mikroemner som gir rask kompetanseheving og kan brukes i intern opplæring.
- Digitale løsninger som gjør det enklere å kombinere jobb og utdanning.
Dette handler ikke bare om å utdanne enkeltpersoner, men om å styrke hele helsetjenesten.
Å møte folk der de er
Når vi ser på utviklingen; flere eldre, flere med demens, og et arbeidsliv som skriker etter kompetanse, blir det tydelig at utdanningstilbud som dette er avgjørende. Nord universitet sin videreutdanning i demensomsorg og omsorg for eldre med psykiske lidelser er et godt eksempel på hvordan høyere utdanning kan være både relevant og fremtidsrettet. Det gir faglig fordypning, styrker kvaliteten i omsorgen og viser hvordan fleksible løsninger kan gjøre livslang læring mulig. Samtidig bør vi være åpne for å tenke flere alternativer i tillegg for kunnskapsheving. Mikrokurs, mikroemner, modulbasert læring og digitale løsninger kan senke terskelen og gjøre kompetanseutvikling mer tilgjengelig for studenter som ikke har mulighet til å gjennomføre en videreutdanning. For i møte med fremtidens omsorgsbehov trenger vi både dybde og bredde, og utdanning som møter folk der de er.