Av Oddlaug Lindgaard, 5. februar 2018
“Spatiality” var et nytt ord på BETT i 2018. Vi fikk derfor sett flere utstillere av fleksible møbelløsninger i år. Dog var det ikke stablestoler og fleksible bordløsninger som fanget oppmerksomheten min, men heller hva bevissthet om “romlighet” og nye undervisningsmetoder kan føre til i en pedagogisk sammenheng.
Jeg var så heldig å få overvære et foredrag med Dr. Samuel Elkington, Academic Lead, Higher Education Academy. Elkington innledet foredraget med å prate om hvilke undervisningsmetoder som viser seg å gi størst læringsutbytte, det vil si studentaktive læringsstragegier. Om man velger å undervise på en annen måte enn forelesning, vil man kunne frigjøre seg fra den tradisjonelle læringsarenaen som er forelesningssalen/klasserommet. Læring kan foregå på mange ulike arenaer om vi legger til rette for det. Institusjonen må være endringsvillig, sier Elkington, slik at vi fremmer bruken av fleksible læringsstrategier. Våre valg når det gjelder teknologiske løsninger, må også understøtte dette.
Elkington mener det foregår et samspill mellom tre ulike elementer: Pedagogikk – Rom -Teknologi. Dette samspillet kan vi illustrere som vist under:
Han mener at det er tre sentrale trender i tiden, hvor han peker på:
- Aktive og sosiale læringsstrategier – rom som oppmuntrer til aktiv integrasjon og sosialt engasjement.
- Vekt på menneksesentrert design– skifte fra informasjons systemer til læringssystemer.
- Teknologirike læringsarenaer – rom som vektlegger meningsfull interaksjon og en følelse av fellesskap som muliggjør både formell og uformell læring.
Tradisjonelt sett, er det læreren som bestemmer hvordan, hvor og når læring skal skje. Når vi snakker om fleksibel læring i høyere utdanning, må vi som utdanningsinstitusjon ha fokus på de elementene som setter studentene i stand til å velge nettopp hvordan, hvor og når de skal lære.
Elkington snakket om to ulike fokus, studentenes virkelighet og institusjonens virkelighet. Det vi som institusjon må jobbe med er institusjonens virkelighet – hva gjør vi for å legge til rette for personlig fleksibilitet, studentenes valg, avbalansert pragmatisme og institusjonens evne til endring? Klarer institusjonen å være agil nok? Er det treghet i systemene våre som lager vansker for utprøving av ny pedagogikk?
Til slutt i foredraget pratet Elkington om ulike nivåer av romlighet (Levels of Spatiality), så som:
- rom for aktiv læring
- rom for dialog
- rom for å være sosial
- personlig rom (personal(-ised) space)
- rom for uformell læring
- rom for refleksjon
- rom hvor man føler seg trygg nok til å ta sjanser
- frihet
- rom i mellom – se campus som et hele, både inne og ute
- rom mellom rom
- læringssentrerte rom
- jobbrelaterte rom
- mobil læring
- simuleringer
Legg til rette for interaksjon i en korridor som tidligere kun har vært en transportkanal ved å sette inn benker langs veggen. Lag sittegrupper i foajeen. Lag fleksible løsninger i klasserom. Er det administrative rutiner som kan forenkles slik at jobben med å endre eksamensform tilpasset de nye læringsstrategiene blir enklere?
