Sirkulær lissepasning og åpent mål for Nord universitet

Nord er nemlig godt posisjonert til å ta en nasjonal og internasjonal posisjon på et meget fremtidsrettet felt, nemlig sirkulærøkonomi. Det miljømessige og økonomiske potensialet i sirkulærøkonomien er enormt. Et fremvoksende tverrfaglig kompetansemiljø i Namherred (Innherred og Namdalen) er særlig godt posisjonert til å bidra til at dette potensialet realiseres. Men da må det satses!

Men først: Hva er sirkulærøkonomi? En sirkulær økonomi har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette vil for eksempel si at det som er avfall i en virksomhet kan bli en viktig råvare i en annen. Når begrepet blir brukt opp mot utnyttelsen av naturressursene, kaller vi det sirkulær bioøkonomi. Et klassisk eksempel er når avfall fra oppdrettsnæringen blir omdannet til miljøvennlig biogass for kjøretøy, og når restavfallet fra denne produksjonen blir til næringsrik gjødsel for landbruket.

På verdensbasis er effektene av en overgang til sirkulærøkonomi enorme. FNs miljøprogram beregner at sirkulærtenkningen kan bidra til 17.000 milliarder (to norske oljefond) i økt verdi til verdensøkonomien. Bare reduksjon i matavfall alene, som er veldig relevant for vår bioøkonomiske region, bidrar til 2200 milliarder (nesten to norske statsbudsjett). Konsulentselskapet McKinsey anslår at sirkulærøkonomien vil bidra med inntil 25 millioner nye jobber. Poenget er at potensialet er enormt.

Og enda mer interessant: Effekten av sirkulærøkonomi ser ut til å være størst i høyproduktive regioner i Europa med stor vekt av landbruksvirksomhet og tilstøtende næringer. Høres denne beskrivelsen kjent ut? Jo, vi bor nettopp i en slik region fra Innherred til Namdalen, så her er det muligheter for oss! Og vi har i tillegg en omfattende oppdrettsnæring med et tilsvarende stort potensiale for å tenke sirkulært.

For å kunne tappe inn i dette potensialet må vi se det miljømessig og biologiske i sammenheng med det økonomiske. Det vil si at løsningene man kommer frem til må gi gevinst både for naturen/miljøet og for økonomien/samfunnet på samme tid. Forskningen på utviklingen av sirkulærøkonomi trekker frem tre forhold som er viktig for å kunne realisere det potensialet vi har beskrevet over.

For det første må vi forstå drivere til innovasjon i det biologiske og det forretningsmessige. Domenekunnskap om bioøkonomi, miljø og produksjon, koblet med spesialkompetanse innen forretningsmodellutvikling, innovasjon og entreprenørskap gjør dette mulig.

For det andre må en overgang til sirkulærøkonomien følges av støttende og gode regulatoriske rammebetingelser. Det er like enkelt å stoppe god fremdrift som det er å tillate skadelig utvikling på grunn av partipolitiske hensyn. Derfor må gode, kunnskapsbaserte rammebetingelser settes for å sikre en bred og bærekraftig utvikling.

For det tredje kreves vesentlig investeringer i, og aktiv bruk av ny teknologi. Særlig digital teknologi som kunstig intelligens. Kunstig intelligens bidrar både til å undersøke og definere, men også til å designe og optimalisere drift av sirkulære verdikjeder.

Minst like viktig; det bidrar til bedre samhandling mellom aktører som før opererte separat. Disse punktene ble også løftet høyt frem av eksperter i EU da vi tidligere i vår deltok på et seminar i regi av den norske EU delegasjonen med sirkulærøkonomi som tema. En McKinsey studie fra 2015 trekker også frem digital teknologi som en kritisk driver for å lykkes sirkulert.

Samlingen av Nibio, Nord universitet (NU) og en rekke andre aktører under samme tak i Innovasjonscampus Steinkjer, har meget gode forutsetninger for å gjøre vår region i stand til å tappe inn i sirkulærøkonomiens potensiale. Biologisk kompetanse fra Nibio og Fakultet for Biovitenskap ved NU, og økonomi/innovasjonskompetanse fra Handelshøyskolen ved NU er et utmerket samarbeid for å bedre forstå drivere til innovasjon.

Fakultet for Samfunnsvitenskap ved Nord universitet, Distriktssenteret og Innovasjon Norge vil, sammen med offentlige aktører, bidra til å best mulig kunne forstå utforming av nødvendige rammebetingelser. Og Handelshøyskolens DigInn (Digital Innovasjon og Grønn Bærekraft) sammen med sitt internasjonale nettverk og lokale støttespillere, er godt i gang med å ta en sterk posisjon på virkningen av digital teknologi på virksomheter.

DigInn og Handelshøyskolen Nord er for eksempel allerede involvert i søknaden om et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) på sirkulærøkonomi sammen med NTNU og Sintef . Dette har vært mulig fordi Handelshøyskolen Nord har et av verdens fremste miljøer på entreprenørskapsforskning. På toppen av dette har vi et bredt utvalg av interessenter som kommuner, fylkeskommunen, fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og lokalt næringsliv som understøtter satsingen.

Samlingen av aktører i InnoCamp Steinkjer, med Nibio og Nord i spissen, er et usedvanlig godt utgangspunkt for å ta en sterk regional rolle i økonomisk og samfunnsmessig utvikling. Dette er allerede lagt godt merke til langt utover Trøndelags grenser. Ifølge regjeringsplattformen skal Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi.

EU har på sin side anerkjent at den europeiske økonomien sett under ett er veldig sløsende med ressurser og setter handling bak ordene gjennom sitt nye Horizon Europe. Her investeres nærmere en milliard euro i forskning som sikter på å utarbeide nye, smarte løsninger for et bærekraftig kretsløp. Og får at norske forskningsmiljøer skal få dra nytte av disse midlene, må vi bygge team som det under planlegging på Steinkjer.

Men, dersom vi virkelig skal lykkes med et regionalt relevant, nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent fagmiljø som beskrevet over, kreves det betydelig og langsiktig forpliktelse fra de styrende organer. Særlig gjelder dette Nord Universitet som gjennom sin strukturprosess sår tvil om sin vilje til å satse på dette åpenbare feltet, som svarer opp to av universitetets tre strategiske områder (blågrønn vekst, og innovasjon og entreprenørskap).

Sirkulærøkonomien byr på store muligheter for vår region, Norge og Europa. Nord universitet har gjennom InnoCamp på Steinkjer et særlig godt utgangspunkt til å ta en nasjonal og internasjonal posisjon. Dette er en «lissepasning og åpent mål» for alle de involverte, og spesielt Nord universitet og Nibio. Skal vi nå ambisjonen om å bli fremst og ledende, er det nå vi må bestemme oss for å satse.

Kronikk først publisert i Nationen 30.04.19

Lars Hovdan Molden – DigInn og Handelshøyskolen Nord universitet

Lars Bendik Austmo – Nibio