NBER Digitization Tutorial 2019

Stipendiat ved Handelshøgskolen Nord, Birgitte Hovdan Molden, er for tiden på utenlandsopphold i Wisconsin, Madison. Hun har sammen med sin mann Lars Hovdan Molden, som også er stipendiat ved HHN, tatt med seg sine to små barn over dammen for å jobbe tett på professorer med viktige bidrag innen sine forskningsfelt. I tillegg til å jobbe ved University of Wisconsin-Madison denne våren, skal Birgitte i begynnelsen av mars delta på den årlige NBER Digitization Tutorial for PhD-studenter innen økonomi.

NBER står for National Bureau of Economic Research. Det er en amerikansk, privat, ideell, ikke-partisk organisasjon, dedikert til å drive økonomisk forskning og formidling av forskningsresultater til akademikere, offentlige beslutningstakere og privat næringsliv. Organisasjonen består av over 1400 professorer, i tillegg til forskere som er ledende innen sine felt fra universiteter og forskningsinstitusjoner i hele USA. NBER Digitization Tutorial er ment for å introdusere PhD-studenter til det relativt nye forskningsfeltet digitalisering og gi kandidatene mulighet til å lære av ledende forskere innen emnet. I spissen av tutorialen finner vi professor Shane Greenstein ved Harvard Business School og professor Avi Goldfarb ved Rotman School of Management. I sammenheng med tutorialen arrangeres det et vintermøte i digitaliseringsgruppen til NBER, hvor 8 NBER-forskere presenterer og diskuterer artikler de jobber med innen «Economics of Digitization».

Stipendiat ved Handelshøgskolen Nord universitet, Birgitte Hovdan Molden. Bilde fra Kick-off for DigInn.

Søkerne til tutorialen måtte legge ved en egenprodusert forskningsartikkel innen digitalisering. Det var veldig mange søkere og derfor svært gledelig for HHN og DigInn at Molden ble invitert til å delta.

– Jeg føler meg heldig som har fått mulighet til å delta. Dette gir meg anledning til lære av de beste i verden innen forskningen på dette feltet og se hva de er opptatt av. Slike internasjonale møter, konferanser og workshops er utrolig viktig når man er forsker, og særlig som «ny» forsker. Ikke bare for å lære seg noe nytt, men også for å kunne knytte nettverk og «ta med» erfaringer og kunnskap tilbake til kollegaer ved Nord universitet og DigInn, forteller Molden.

Tutorialen vil bli avholdt ved fasilitetene til Stanford Institute of Economic Policy Research ved Stanford University.

Klima som finansiell risiko

Granavolden 17.januar 2019. Frp, Høyre, Venstre og KrF stemte for en borgerlig firepartiregjering og vedtok regjeringserklæringen om en felles politisk plattform. Denne politiske plattformen skal svare til de store utfordringene Norge står overfor. Den beskriver tiltak som kan gjennomføres i de neste to årene, samtidig som den viderefører og støtter nytt omstillingsarbeid og reformer som strekker seg over tid. En av de store utfordringene som Norge står overfor er klimaforpliktelsene – å ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. I erklæringen står det at innfrielse av klimaforpliktelser og samtidig opprettholde finansiell stabilitet, krever stor satsing på ny grønn teknologi og utvikling av markeder for nullutslippsløsninger. Vårt nye arbeidsliv må altså være grønt, smart og nyskapende. Slik reduserer vi Norges klimarisiko.

Først en liten begrepsforklaring. Klimarisiko, som erklæringen referer til, er ikke et nytt begrep i den forstand, men begrepet tolkes forskjellig verden over. Mark Carney, den britiske sentralbanksjefen og tidligere leder i G20-landenes Financial Stability Board, organiserte i 2016 en ekspertgruppe med den tidligere New York-ordføreren Michael Bloomberg i spissen. Ekspertgruppen fikk navnet Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) og de utarbeidet 11 rapporteringspunkter for hvordan selskaper bør rapportere om klimarisiko i fremtiden. En av de viktigste komponentene i arbeidet var nettopp etablering av et felles begrepsapparat. Begrepet klimarisiko har derfor fått noe struktur og man deler det gjerne inn i tre kategorier:

Illustrasjon: Norsk Klimastiftelse/2°C

Det er imidlertid viktig å skille begrepene klimarisiko og karbonrisiko. Klimarisiko omfatter risiko både knyttet til klimaendringer (fysisk risiko), klimapolitikk (ansvarsrisiko) og energiomstillingen (overgangsrisiko) som medfølger, mens karbonrisiko definerer risiko kun i forbindelse med overgangen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko).

Ifølge regjeringens strategi for grønn konkurransekraft (2017) må finansieringen av omstillingen i all hovedsak komme fra private kilder. Det vil si at finansnæringen er gitt en viktig rolle i utviklingen av Norges grønne konkurransekraft. Teknologiutvikling, karbonprising og reguleringer kan endre globale markedsbetingelser for karbonintensive varer og tjenester. Endret klimapolitikk og rask teknologiutvikling vil påvirke lønnsomheten negativt dersom langsiktige investeringer er låst inn i virksomhet som opplever brå pris- og verdifall, eller permanent etterspørselsreduksjon. Omstilling bort fra fossile energibærere kan gi fall i verdien av reserver og realkapital (stranded assets), som også kan skape forstyrrelser for banker og andre finansinstitusjoner. Store endringer på kort tid kan representere en fare for global finansiell ustabilitet. Finansnæringen må derfor, som følge av sin rolle i utvikling av Norges grønne konkurransekraft, forebygge tap og skade gjennom å prise klimarisiko.

Klima som finansiell risiko – et kjempespennende og komplisert tema. Nasjonalt er vi i startgropa når det kommer til forskning på området, og det er noen kunnskapshull som må dekkes før vi lykkes med klimamål og finansiell stabilitet i det grønne skiftet. Et etablert begrepsapparat, godt implementerte rapporteringsrutiner og velfungerende verktøy for prising av klimarisiko er utvilsomme forutsetninger. Men vi trenger uansett mer kunnskap om hvordan bedrifter kan generere profitt, gitt klimautfordringene som begrensede omstendigheter. Spørsmålet er vel om det i det heletatt er mulig å takle klimautfordringene og samtidig opprettholde finansiell stabilitet. Dersom Attenborough har rett her så må i så fall en opprettholdelse av finansiell stabilitet innebære kontrollert stopp i veksten, noe som igjen vil måtte medføre en ganske omfattende redistribusjon av ressurser.

For oss som er opptatt av digital innovasjon og grønn bærekraft er regjeringsplattformen uansett svært positiv lesing, og det blir spennende å se hvordan Norge skal innfri de politiske målene mot neste stortingsvalg. I mellomtiden skal det forskes!

NRK Trøndelag: Forskerpraten 14.januar

Forskere bør komme seg ut der det er mulig å skaffe seg internasjonal erfaring innen sitt spesialfelt, forteller programleder hos NRK Trøndelag Jørn Haudemann-Andersen. I radioprogrammet “God ettermiddag Trøndelag” kunne du mandag 14.januar høre ukens forsker Lars Hovdan Molden fortelle om sitt forskeropphold i USA og DigInn satsingen.

Internasjonal erfaring bidrar til å heve kvaliteten på forskningen, noe som er svært viktig innen i en bransje hvor man konkurrerer i å publisere i spesialiserte tidsskrift. Et forskermiljø med dybdekunnskap og som kan stille kritiske spørsmål ved forskningen er nettopp det man trenger for å sikre en god kvalitet. For stipendiat Lars Hovdan Molden innebærer det å flytte til Wisconsin, Madison i USA. Her skal han, sammen med sin kone Birgitte Hovdan Molden, jobbe det første halvåret i 2019. Birgitte er også stipendiat ved HHN Steinkjer og skal i likhet med sin mann jobbe med doktorgradsavhandlingen sin ved University of Wisconsin.

I intervjuet forteller Lars at teknologi, kunstig intelligens og Big Data i stor grad vil påvirke måten vi jobber på i fremtiden. Videre forteller han om forskningssatsingen DigInn ved HHN Steinkjer – et tiltrengt initiativ som følge av høy endringstakt i den digitale økonomien. Topp kompetanse innen digital innovasjon og grønn bærekraft vil som følge av de faktorene nevnt over, være vesentlig for å kunne skape regional utvikling og konkurransefortrinn.

Fullversjon av intervjuet finner du her.

 

Sirkulærøkonomi: Trendy avfallshåndtering?

La oss snakke litt om sirkulærøkonomi. Et trendy ord som vi til stadighet hører blant politikere og andre samfunnstopper. Ikke bare i Norge, tvert om, sirkulærøkonomi er på agendaen til næringsliv og politikere verden over. Grunnen til dette er fordi mange mener prinsippene for sirkulærøkonomi vil kunne løse mange av nå- og fremtidens klimautfordringer. Sirkulær økonomi anses som en nøkkeldriver i det grønne skiftet.

Ikke bare avfallshåndtering

Vi vet at dagens bruk-og-kast samfunn ikke er bærekraftig. Den lineære økonomien, der vi utvinner råvarer, produserer produkter, forbruker og kaster, har med tiden gitt oss enorme klimautfordringer. Nå tenker kanskje mange at jeg sikter til den lineære modellens siste ledd som årsak til klimautfordringene og at det er innen avfallshåndtering vi trenger innovative, bærekraftige løsninger. Det er klart at nye måter å håndtere avfall på er nødvendig, men innovative løsninger innen avfallshåndtering alene vil ikke løse verdens klimautfordringer. Avfallshåndtering er heller ikke kjernen i sirkulærøkonomi. Snarere handler sirkulærøkonomi om å holde produkter og materialer lengst mulig i livsløpet, og å maksimere verdien av dem når de er i bruk. Deretter er reparasjon, gjenbruk og oppgradering viktige prinsipper. Løsningen ligger i å redusere ressursutvinning, avfall, utslipp, energiforbruk til et minimum.

Ressursknapphet vil påvirke prisnivå og mulig produksjonsnivå dersom det ikke gjøres endringer i forretningsmodeller og det økonomiske systemet. Priser på råvarer og innsatsressurser øker i takt med ressursknapphet og global befolkningsøkning. Det stimulerer markedet til å tenke nytt. Gjennom å se sammenhenger mellom teknologi, miljø og økonomi vil avfall og kostnader bli nye produkter og inntekter.

Mobiltelefoner og syrevalle

La oss se på et eksempel. En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup i 2015 viste at én av åtte mellom 18 og 21 år bytter mobil hvert år. Personlig har jeg hatt 3 mobiler i løpet av de siste 5 årene. Det har aldri vært noe galt med de gamle mobiltelefonene mine, men jeg har en samboer som mener at kun det nyeste er godt nok. Vel, jeg kan ikke si at den nyeste mobilen min har gitt meg mer nytte enn de andre, så vi kan konkludere med at nesten ny mobil er godt nok for meg. Mobilselskapet One Call har nylig lansert kampanjen «NestenNy» som et steg mot den sirkulære økonomien. Mobiler er i utgangspunktet designet for gjenbruk. De har god holdbarhet, lang levetid og lett å vedlikeholde. Forretningsmodellen for «NestenNy» innebærer kjøp av gamle telefoner gjennom samarbeidspartnere, reparasjon og oppgradering, og videresalg. Via gjenbruk bidrar One Call til redusert energiforbruk i mobilproduksjonsprosessen, samt avfall.

Et annet eksempel er den franske mat- og drikkeprodusenten Danone’s bruk av biproduktet vassleprotein i syrevalle. Ved produksjon av gresk yoghurt brukes en “anstrengt” teknologi som utvinner mye syrevalle. Syrevalle er giftig for miljøet og kan derfor ikke dumpes, og storfe kan bare tolerere det i fôret til et visst punkt. I mellomtiden er det et hav av overskudd. Danone tester, sammen med ulike partnere i fem eller seks land, teknologiløsninger for å finne ulike måter å bruke vassleprotein i syrevalle som ressurs. Danone bruker blant annet vassleprotein i sin Early Life Nutrition-virksomhet, og målet er å kunne bruke biproduktet også til fôr, gjødsel og energi. På denne måten maksimerer de verdien av syrevalle og reduserer miljøskadelig avfall til et minimum.

Et tema verdt å følge

For å lykkes med å lage sirkulære verdikjeder, må måten penger tjenes på endres. Med andre ord må nye forretningsmodeller utvikles i tillegg til nye, innovative løsninger. Sirkulærøkonomi er et tema som er til stor interesse for oss i DigInn, og vi vil i forlengelsen av dette innlegget blogge mer om konkrete forretningsmodeller i sirkulærøkonomien.

To be continued.