La oss snakke litt om sirkulærøkonomi. Et trendy ord som vi til stadighet hører blant politikere og andre samfunnstopper. Ikke bare i Norge, tvert om, sirkulærøkonomi er på agendaen til næringsliv og politikere verden over. Grunnen til dette er fordi mange mener prinsippene for sirkulærøkonomi vil kunne løse mange av nå- og fremtidens klimautfordringer. Sirkulær økonomi anses som en nøkkeldriver i det grønne skiftet.
Ikke bare avfallshåndtering
Vi vet at dagens bruk-og-kast samfunn ikke er bærekraftig. Den lineære økonomien, der vi utvinner råvarer, produserer produkter, forbruker og kaster, har med tiden gitt oss enorme klimautfordringer. Nå tenker kanskje mange at jeg sikter til den lineære modellens siste ledd som årsak til klimautfordringene og at det er innen avfallshåndtering vi trenger innovative, bærekraftige løsninger. Det er klart at nye måter å håndtere avfall på er nødvendig, men innovative løsninger innen avfallshåndtering alene vil ikke løse verdens klimautfordringer. Avfallshåndtering er heller ikke kjernen i sirkulærøkonomi. Snarere handler sirkulærøkonomi om å holde produkter og materialer lengst mulig i livsløpet, og å maksimere verdien av dem når de er i bruk. Deretter er reparasjon, gjenbruk og oppgradering viktige prinsipper. Løsningen ligger i å redusere ressursutvinning, avfall, utslipp, energiforbruk til et minimum.
Ressursknapphet vil påvirke prisnivå og mulig produksjonsnivå dersom det ikke gjøres endringer i forretningsmodeller og det økonomiske systemet. Priser på råvarer og innsatsressurser øker i takt med ressursknapphet og global befolkningsøkning. Det stimulerer markedet til å tenke nytt. Gjennom å se sammenhenger mellom teknologi, miljø og økonomi vil avfall og kostnader bli nye produkter og inntekter.
Mobiltelefoner og syrevalle
La oss se på et eksempel. En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup i 2015 viste at én av åtte mellom 18 og 21 år bytter mobil hvert år. Personlig har jeg hatt 3 mobiler i løpet av de siste 5 årene. Det har aldri vært noe galt med de gamle mobiltelefonene mine, men jeg har en samboer som mener at kun det nyeste er godt nok. Vel, jeg kan ikke si at den nyeste mobilen min har gitt meg mer nytte enn de andre, så vi kan konkludere med at nesten ny mobil er godt nok for meg. Mobilselskapet One Call har nylig lansert kampanjen «NestenNy» som et steg mot den sirkulære økonomien. Mobiler er i utgangspunktet designet for gjenbruk. De har god holdbarhet, lang levetid og lett å vedlikeholde. Forretningsmodellen for «NestenNy» innebærer kjøp av gamle telefoner gjennom samarbeidspartnere, reparasjon og oppgradering, og videresalg. Via gjenbruk bidrar One Call til redusert energiforbruk i mobilproduksjonsprosessen, samt avfall.
Et annet eksempel er den franske mat- og drikkeprodusenten Danone’s bruk av biproduktet vassleprotein i syrevalle. Ved produksjon av gresk yoghurt brukes en “anstrengt” teknologi som utvinner mye syrevalle. Syrevalle er giftig for miljøet og kan derfor ikke dumpes, og storfe kan bare tolerere det i fôret til et visst punkt. I mellomtiden er det et hav av overskudd. Danone tester, sammen med ulike partnere i fem eller seks land, teknologiløsninger for å finne ulike måter å bruke vassleprotein i syrevalle som ressurs. Danone bruker blant annet vassleprotein i sin Early Life Nutrition-virksomhet, og målet er å kunne bruke biproduktet også til fôr, gjødsel og energi. På denne måten maksimerer de verdien av syrevalle og reduserer miljøskadelig avfall til et minimum.
Et tema verdt å følge
For å lykkes med å lage sirkulære verdikjeder, må måten penger tjenes på endres. Med andre ord må nye forretningsmodeller utvikles i tillegg til nye, innovative løsninger. Sirkulærøkonomi er et tema som er til stor interesse for oss i DigInn, og vi vil i forlengelsen av dette innlegget blogge mer om konkrete forretningsmodeller i sirkulærøkonomien.
To be continued.
