Hva betyr det egentlig å være en soldat?

Innlegget er skrevet av MINS-stipendiat Iselin Silja Kaspersen.

 

Foto: Thomas Iversen/Forsvaret, licensed under CC BY-ND 2.0

 

I Norge er det å være soldat ofte forbundet med å forsvare nasjonen, derav navnet Forsvaret. Likevel har norske soldater, som i flere andre land, ofte deployert til ulike fredsoperasjoner ledet av FN etter 1945. Slike operasjoner kan ofte ikke settes i rammen av et nasjonalt forsvar, men har blitt integrert som en del av oppdragsporteføljen til det norske forsvaret siden 1947.

 

De siste tiårene har fredsoperasjoner tatt ulike retninger, noe som har resultert i konsepter som fredsbevaring, fredsopprettelse og fredsskaping. I tillegg har NATO alliansen og koalisjoner ledet av USA stått bak en del operasjoner, som opprørsbekjempning og krig mot terror. Endringer i oppdrag har naturlig nok ført til endringer for måten soldater utføre oppdrag og hvilken motivasjon soldater har for å bidra. I tillegg bidrar soldater som er ansatt i private militære firmaer, og ulike organisasjoner rekruttere fremmedkrigere fra alle land. Likevel har begrepene for soldatrollen hold seg til de to klassiske begrepene kriger og fredsskaper (warrior og peacekeeper).

 

I artikkelen «New societies, new soldiers? A soldier typology» ser jeg på det underteoretiserte gapet mellom soldatroller og de faktiske rollene soldater har. Basert på tidligere forskning og eksisterende kunnskap identifiserer jeg syv idealtyper, eller stereotypier, som kan benyttes som et teoretisk rammeverk for å forstå den kompleks virkelighet. Idealtypene er krigeren, nasjonsforsvareren, lovhåndheveren, statsbyggeren, humanitæren, ideologen og kontraktøren.

 

En soldat vil tvilsomt kun identifisere seg med en av disse idealtypene, men gjennom et spekter som er i kontinuerlig endring, noe som igjen gjør at idealtypene vil endre seg med tid. Men med de teoretiske idealtypene har vi et bedre utgangspunkt for å forstå hvordan ulike samfunn og individer forstår soldatrollen. Dette er viktig ettersom vår forståelse påvirker hvordan soldatrollen utføres. Det påvirker hvordan soldater interagerer med samfunn, og hvordan ulike samfunn responderer, i krig, konflikt og krise.

 

Artikkelen er tilgjengelig som open access her: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09592318.2020.1785990

 

 

Hvorfor så ambivalent? USAs politikk overfor EUs forsvarsambisjoner

USAs forhold til sine europeiske allierte er av fundamental betydning for europeisk sikkerhet. Det er derfor viktig å utvikle og vedlikeholde oppdatert kunnskap om disse relasjonene. Derfor inviterte Tidsskriftet Internasjonal Politikk meg og medforfatter Kari Tvetbråten til å skrive en oppdatert analyse av de transatlantiske relasjonene etter fire år med Trump. Vår artikkel har tittelen Hvorfor så ambivalent? USAs politikk overfor EUs forsvarsambisjoner. Analysen ble presentert på et seminar i regi av NUPI og Bjørknes høyskole 20. januar, samme dag som Joe Biden ble innsatt som USAs 46. president. Lenke til seminaret finner dere her.

 

I artikkelen understreker vi at USAs forhold til EU og de europeiske allierte til tider var svært turbulent da Donald Trump var USAs president (2017-2021). Det var også i denne  perioden at EU tok flere initiativer for å styrke EU som sikkerhetspolitisk aktør. Målet er strategisk autonomi som betyr at EU skal være i stand til å handle, helst sammen med partnere som Nato og USA, men om nødvendig også alene i sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål.

 

I artikkelen tar vi et organisasjonsteoretisk utgangspunkt fordi relasjonene mellom USA og Europa er svært så institusjonaliserte. Vi skriver derfor at en mer instrumentell, ja endog kompetitiv tilnærming til internasjonal politikk fikk utvikle seg under Trump. Dette hadde åpenbare konsekvenser for det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Utfordringen for Biden-administrasjonen og de europeiske partnerne er derfor å reetablere dette fellesskapet på et delvis nytt grunnlag. Med EU som søker en større grad av strategisk autonomi, vil en varig underordning av EU under amerikansk lederskap ikke lenger være mulig. En slik lederskapskonflikt vil også gjøre seg gjeldende under president Biden.

 

Fra et forskerperspektiv betyr dette at vi må bli i stand til å videreutvikle et omforent teoretisk rammeverk som kan forklare hva som bidrar til endring og endog forvitring av årtier lange sikkerhetsfellesskap. Dette vil spesielt være sikkerhetsfellesskap der partene har delte, ikke bare felles, interesser, men også institusjoner, normer og verdier om hvordan en skal håndtere felles sikkerhetsutfordringer.

 

Artikkelen kan lese i sin helhet her: https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2518

 

Bjørn Olav Knutsen, førsteamanuensis

MINS-forsker med kapittel i nordisk bok om feministiske bevegelser

Astri Dankertsen, førsteamanuensis i sosiologi og faggruppeleder i MINS, er ute med med kapittel om samisk feminisme i en bok om feministiske bevegelser i Norden. Feminisms in the Nordic Region. Neoliberalism, Nationalism and Decolonial Critique er redigert av Pauline Stoltz, Suvi Keskinen, Diana Mulinari, og er utgitt som en del av serien Gender and Politics fra forlaget Palgrave Macmillan.

 

Boka på fokuserer på hvordan feministiske bevegelser i Norden utfordrer ulikhet når det kommer til kjønn, rase og klasse, og er gitt ut på det. Boka diskuterer også det i lys av globale kriser og økt mobilitet, hvor de feministiske bevegelsene også i økende grad er nødt til å posisjonerer seg i møte med nasjonalisme og høyrepopulisme. Dankertsens bidrag undersøker hvordan det er mulig å gi rom for samiske perspektiver både innenfor samisk forskning og nordisk feministisk forsking. I kapittelet tar hun for seg hvordan samiske perspektiver har blitt marginalisert i nordisk feministisk forskning, samtidig som feministiske perspektiver i liten grad har vært en del av samisk forskning.

 

Samtidig har det i de senere år skjedd en dreining, for stadig flere forskere jobber med denne typen problematikk. Hun viser også til at også det samiske forskningsprogrammet i Forskningsrådet i de senere år har tatt innover seg at kjønnsperspektiver kan være nyttig for samisk forskning. Det er særlig relevant med tanke på overgrepssakene i Tysfjord, som et dagsaktuelt eksempel på hvor viktig det er å forstå forholdet mellom kjønn, kultur og kolonialisme.

 

Boka er et resultat av et nordisk nettverksprosjekt, The Future of Feminism in the Nordic Region, finansiert av NOS-HS – Nordisk samarbeidsnemnd for humanistisk forskning (424 111 SEK) og NIKK – Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (270 000 DKK), hvor forskere fra alle de nordiske landene møttes på til sammen tre nettverkssamlinger i København, Lund og Oslo i 2016 og 2017. Dankertsen forteller at dette nettverket har vært utrolig lærerikt og interessant å være en del av, og at hun har blitt kjent med forskere som har vært viktig med tanke på hennes egen faglige utvikling. Det var både utfordrende og spennende å delta i dette nettverket, siden forskere fra til dels ganske ulike land og fagbakgrunner møttes og diskuterte temaer som både er kontroversielle og viktige, med stor samfunnsrelevans.

 

– Det er utrolig viktig at det finnes muligheter til å finansiere nettverk som dette, sier Dankertsen. Det gir unike muligheter til å knytte kontakter og utvikle seg som fagperson. Hun håper at hun får muligheter til å delta på flere slike prosjekter i fremtiden.

 

Kapittelet vil snart være tilgjengelig som open access. Les mer om boka her: https://www.palgrave.com/gp/book/9783030534639