Av Lise Sandnes, 2. september 2026
Lise Sandnes er førstelektor i intensivsykepleie, Master i Spesialsykepleie ved Fakultet for Sykepleie og Helsevitenskap. Lise har skrevet denne bloggposten som løfter frem prosessene som gjør digital undervisning meningsfull og sammenhengende for studentene.
Fra inspirasjon til refleksjon
I vinter deltok jeg på et PLUS-kurs om læringsdesign i Canvas. Målet mitt var å videreutvikle Canvas-siden i et emne, og kurset gav både inspirasjon og konkrete verktøy for utvikling. I tillegg satte kurset i gang tanker rundt pedagogikk og didaktikk i emnet jeg skulle utvikle. Selv om det krever arbeid, er det lett å fylle en Canvas-side med læringsstier, gruppearbeider, diskusjonssider, quizer og Panopto-videoer. Samtidig er det viktig å tenke seg om, for ikke å overbelaste studenten. -Hva bør undervises om, hvilke temaer kan studenten jobbe med selv, og hvordan kan de ulike metodene samspille om å støtte studentens læring? Bak hvert valg bør man gjøre pedagogiske og didaktiske vurderinger, samtidig som digitale muligheter, klassemiljø, økonomi og praktiske hensyn også spiller inn. Dette er en komplisert og sammensatt øvelse, samtidig som det er en naturlig del av emneansvarliges og underviserens hverdag.
Den usynlige pedagogikken
Når man lager eller reviderer en studieplan gjøres det pedagogiske overveielser av for eksempel hvor et emne bør plasseres i studieforløpet, hvilke obligatoriske arbeidskrav og eksamensform hvert emne skal ha. Likevel er det mye «usynlig» pedagogikk som tilhører et slikt arbeide. Underviserne reflekterer rundt aspekter som hvilket læringssyn som preger studiet, hvilke pedagogiske metoder man i størst grad bruker og om man ønsker en dreining mot for eksempel mer studentaktiv læring eller økt bruk av simulering. Disse pedagogiske refleksjonene kommer ikke tydelig frem i en studieplan, men kan noen ganger «leses mellom linjene», spesielt hvis man er en erfaren studieplanleser. Nettopp derfor skrev jeg et arbeidsdokument om de pedagogiske begrunnelsene bak studieprogrammet Master i Spesialsykepleie. Jeg savnet et «missing link» mellom strukturen i studieplanen og de faglige og pedagogiske vurderingene som påvirker valgene som tas.
Da jeg i PLUS-kurset skulle videreutvikle Canvas-siden til et av emnene, dukket de samme spørsmålene opp igjen;
Hva er nok? Hva blir for mye?
Hva vil studentene oppleve som nyttig, og hvor trenger de mest støtte?
Svarene vil være ulike fra emne til emne, men det er viktig å ta utgangspunkt i den studentgruppen man har for å sikre variasjon, gi flere innganger til fagstoffet og samtidig unngå å drukne studentene i innhold.
Ulike læringsbehov krever pedagogisk balanse
Selv har jeg ansvaret for voksne studenter som er erfarne sykepleiere. For å arbeide som spesialsykepleier møter studentene høye krav til kunnskap, ferdigheter og kritisk tenkning. Det er mye «puggestoff» med fysiologi, medikamenter og sykdomslære, mens andre temaer best utvikles gjennom refleksjon og diskusjoner, som omsorg, etikk og kommunikasjon. En viktig ressurs i læringsprosessen er å bruke og bygge videre på studentenes erfaringer, en sosiokulturell tilnærming med levende diskusjoner om aktuelle utfordringer i helsevesenet. Samtidig møter jeg som underviser også en utfordring i kullet, siden studentene kan ha svært ulik erfaringsbakgrunn hvor noen har jobbet lenge med kritisk syke pasienter, mens andre knapt har møtt en.
Etter pandemien spurte vi studentene hvordan de opplevde heldigital undervisning. Det tydeligste funnet var de store variasjonene i hvordan studentene lærer best. Selv i en liten studentgruppe spriker erfaringene; Noen lærte bedre enn før, mens andre opplevde ensomhet og lærte svært lite når det var så mye digitalt. Som underviser må jeg ta denne variasjonen på alvor når jeg planlegger fysisk og digital undervisning, antall gruppearbeider, hva som skal være obligatorisk samt utformingen av Canvas-emnet. For å møte lærebehovene i en mangfoldig studentgruppe bør jeg tilby flere måter de kan tilegne seg kunnskaper.
Slik jeg ser det må pedagogikk, didaktikk og digitale verktøy spille på lag, og et Canvas-rom bør designes med bevisste valg. Emneansvarlig kjenner best både læringsmålene, fagets egenart og studentgruppen. Derfor mener jeg at emneansvarlig har et særlig ansvar for at utformingen av Canvas-rommet bygger på en tydelig pedagogisk grunntanke og god faglig dømmekraft i vurderingen av riktig mengde, metode og balanse i emnet.
Tips til emneansvarlige
Basert på mine erfaringer og refleksjoner sitter jeg igjen med følgende, som kanskje også andre har nytte av:
- Start med pedagogikken, ikke verktøyene. Ta utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser og studentenes behov før du velger aktiviteter og digitale løsninger. Spør deg selv; Hva skal studentene lære, og hva er beste måten å støtte de på?
- Unngå å overbelaste. Det er lett å fylle et emne med læringsstier, quizer, undervisninger, simuleringer og annet, men mer er ikke alltid bedre. Prioriter kvalitet fremfor kvantitet, studentene trenger også pauser for å lære godt.
- Tilrettelegg for mangfold. Studenter lærer på ulike måter. Legg derfor til rette for flere innganger til fagstoffet gjennom en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, læringsstier, quizer, selvstudium og erfaringsdeling.