Av Odil Sætertrø og Gunn Eva Solum Myren, 20. mai 2026
Vurderingsformer er i endring – ikke fordi vi trenger noe nytt for nyhetens skyld, men fordi kravene til profesjonsutøvere endrer seg og kompetansebehov er i endring.
Et nylig debattinnlegg i Khrono utfordrer tekstdominansen i vurdering, og peker på at lydinnspilling (fra nå av podkast) kan gi et like godt vurderingsgrunnlag som skriftlige og muntlige oppgaver. Podkast kan bidra til studentaktive læringsprosesser der samarbeid, kommunikasjon og refleksjon står sentralt. I denne teksten brukes betegnelsen student når det vises til læringsprosesser og deltakelse i undervisning, mens kandidat benyttes i sammenhenger som omhandler vurdering og eksamen.
Hvorfor være nysgjerrig på nye vurderingsformer?
Å utforske alternative vurderingsformer handler ikke om å erstatte skriftlige eksamener, men om å utvide repertoaret. Det er behov for vurderingsformer som speiler det vi vet om læring, profesjonsrelevans og kompetansebehov i en tid preget av KI og komplekse praksiskrav. Når studentenes stemme får plass i både øving og vurdering, nærmer vi oss ferdigheter ferdig utdannede profesjonsutøvere faktisk trenger i praksis, som kritisk refleksjon og formidling.
Dette er ikke noe som løses med ett grep. Valg av vurderingsformer inviterer til faglige samtaler, utprøving og erfaringsdeling. Forskningen gir støtte, og erfaringene finnes allerede. Spørsmålet er om vi er villige til å utfordre en sterk teksttradisjon og åpne for flere uttrykksformer for å synliggjøre kunnskap og ferdigheter.
Undervisning og vurdering må utvikles dersom målet er refleksjon og profesjonsrelevant kompetanse. Podkast er ett eksempel på mulig format som kan brukes både i øving, formativ og summativ vurdering, men det forutsetter tydelige læringsutbytter, gjennomtenkte undervisningsformer og klare vurderingskriterier.
Fra læringsutbytte til vurdering – én rød tråd
I profesjonsutdanninger er det avgjørende med et samsvar mellom hva kandidatene skal lære, hvordan de arbeider, og hvordan de vurderes. Dette beskrives i teorien om constructive alignment (Biggs & Tang, 2011).
Samtidig løfter nasjonale føringer fram kompetanser som kommunikasjon, samarbeid og faglig og kritisk refleksjon (Kunnskapsdepartementet, 2011; 2017–2019). Disse kompetansene forutsetter læringsformer der kandidatene samhandler og utvikler forståelse i fellesskap. Likevel er det ofte skriftlige, individuelle oppgaver som danner grunnlaget for vurdering. Dette skaper et tydelig sprik: Kandidatene forventes å utvikle relasjonelle og dialogiske ferdigheter, men vurderes gjennom arbeidsformer som i begrenset grad synliggjør nettopp disse kompetansene. Resultatet er et misforhold mellom læringsutbytte og vurderingsform. Podkast kan bidra til å tette dette gapet. Når kandidater samarbeider om en podkast, må de forklare, begrunne og knytte teori til praksis. Dermed synliggjøres både faglig forståelse og formidlingsevne på en måte som oppleves relevant for profesjonsutøvelse.
Læring utvikles i løpende respons
Læring kan utvikles gjennom dialog og respons ifølge Lysvik, R. R., Hoøen, I.M.H. og Tjora A. (2023). Når studenter tenker høyt sammen, må de lytte, svare og justere forståelsen underveis. I podkastarbeid blir denne responsiviteten synlig. Gruppens samarbeid innebærer en form for kollektiv «høyttenkning», der studentene planlegger, diskuterer og spiller inn faglige resonneringer sammen. De må formulere tanker høyt, lytte aktivt til hverandre og justere egen forståelse i møte med andres perspektiver. Læring skjer dermed i prosessen, der faglige begreper prøves ut, forklares, utfordres og nyanseres i fellesskap. Det er ikke bare kunnskap i et sluttprodukt som presenteres.
Grunnlag for vurdering
Denne prosessuelle og dialogiske arbeidsformen gir et rikt grunnlag for vurdering. Kandidatene vurderes ikke bare på hva de sier, men på hvordan de samhandler, bygger videre på hverandres bidrag og utvikler faglig forståelse. Podkastarbeidet synliggjør responsivitet i praksis og gir grunnlag for å vurdere faglig resonnering, refleksjon og evnen til formidling.
Podkast som læringsprosess – gevinster og begrensninger
Arbeidet med podkast kan styrke samhandling og refleksjon gjennom hele prosessen: planlegging, produksjon og etterarbeid. Studentene må gjøre faglige valg, avklare roller og vurdere eget og andres bidrag.
Forskning peker på flere gevinster, blant annet økt engasjement, dybdelæring og utvikling av overførbare ferdigheter. Samtidig finnes det utfordringer, særlig knyttet til arbeidsomfang og vurdering i tilfeller der rammene ikke er tydelig avklart. Dette synliggjør behovet for tydelige, men samtidig fleksible rammer, og peker dermed mot fleksibilitet som et sentralt prinsipp i dagens utdanning.
Hvorfor er fleksibilitet viktig i utdanning?
Fleksibilitet handler om å tilpasse læring til ulike behov når det gjelder tid, sted, organisering og vurdering. Det er spesielt viktig i utdanninger med studenter som kombinerer studier med arbeid og andre forpliktelser.
Meld. St. 14 (2022–2023) understreker behovet for mer fleksible utdanningstilbud som muliggjør livslang læring og tilpasning til ulike studentgrupper. I denne sammenhengen blir fleksible vurderingsformer relevante fordi de gir studentene flere måter å vise kompetanse på og bedre speiler ferdigheter som etterspørres i profesjonsutøvelse (Kunnskapsdepartementet, 2023).
Podkast som lærings- og vurderingsform gjør det mulig å delta uavhengig av sted og gir rom for ulike måter å uttrykke kompetanse på. Noen studenter uttrykker seg best muntlig, andre skriftlig eller visuelt. Universell utforming i fleksibel utdanning handler om å planlegge undervisning og vurdering slik at løsninger er inkluderende og tilgjengelige for alle, uten behov for individuelle tilpasninger i etterkant. Samtidig må fleksibilitet balanseres med faglig kvalitet. Vurderingsformer må være tydelig forankret i læringsutbytter og sikre likeverdig vurdering.
Kunstig intelligens utfordrer
Bruk av KI reiser nye spørsmål om vurdering. Podkast er intet unntak. På den ene siden er det åpenbart at KI kan brukes på måter som undergraver vurderingens intensjon. Manus kan genereres automatisk, stemmer kan syntetiseres, og redigering kan bidra til å skjule manglende forståelse eller at faglig usikkerhet ikke kommer tydelig fram. På en annen side kan muligheten for etterfølgende redigering bidra til å forbedre formuleringer, rette opp feil og sikre et mer gjennomarbeidet og faglig presist innhold, på samme måte som ved kvalitetssikring av skriftlige arbeider før innlevering. Dersom podkasten vurderes primært som et sluttprodukt, kan man stå i fare for at bruk av KI kan bidra til et misforhold mellom det som vurderes og kandidatens reelle faglige kompetanse.
Når vurderingen vektlegger prosess, refleksjon og faglige valg, blir det vanskeligere å skjule manglende forståelse. Krav om dokumentasjon, muntlig etterprøving og praksisnære problemstillinger flytter oppmerksomheten fra produkt til læring. Oppgaver kan utformes slik at de fremmer læring fremfor kontroll.
Valg av undervisnings- og vurderingsformer handler i bunn og grunn om læringssyn.
Er vurdering primært kontroll, eller en del av læringsprosessen? Podkast kan støtte et prosessorientert læringssyn der dialog, refleksjon og meningsutvikling står sentralt, og der KI brukes som et verktøy som krever kritisk refleksjon.
Lav teknologisk terskel – men behov for tydelige rammer
Podkast krever lite utstyr – ofte holder det med studentens egen mobil og et stille rom. Dette gjør formatet tilgjengelig og egnet for inkluderende undervisning og vurdering.
Samtidig må rammene være klare for å sikre kvalitet og rettferdig vurdering. Når læringsutbyttene handler om forståelse, faglig dømmekraft og formidling, kan podkast være et godt alternativ – forutsatt tydelige kriterier.
Tre tips for å komme i gang
- Start smått – prøv podkast som øvingsaktivitet før du bruker det til vurdering
- Lag tydelige kriterier som samsvarer med læringsutbyttene– hva skal vurderes: innhold, refleksjon, samarbeid og formidling
- Vektlegg prosess – be studentene dokumentere valg og refleksjoner underveis
Forfattererklæring: Copilot er brukt som språkstøtte i bearbeiding av teksten. Innhold, struktur og faglige vurderinger er forfatternes egne.
Referanser
Biggs, J., & Tang, C. (2011). Teaching for quality learning at university (4th ed.). Open University Press.
Kunnskapsdepartementet. (2011). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laering-nkr/id601327/
Kunnskapsdepartementet. (2017–2019). Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS).
Kunnskapsdepartementet. (2023). Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20222023/id2967608/
Lysvik, R. R., Hoøen, I.M.H. og Tjora A., (2023) Innsiktsfull responsivitet.
En analyse av kollektiv høyttenkning som pedagogisk metode i det sosiologiske innføringsemnet. Norsk sosiologisk tidsskrift https://doi.org/10.18261/nost.7.6.3