Hvordan kan utdanninger utformes slik at de faktisk svarer på behovene i helse- og omsorgstjenestene? Og hvilken rolle bør universitetet ha – ikke bare som tilbyder av utdanning, men som samarbeidspartner og medutvikler i sektoren?
Mange organisasjonar bruker mykje tid og ressursar på å sikra kunnskap med hjelp av ulike typar verktøy. Det blir etablert opplæring og kurs på bakgrunn av verktøya, og det blir ei viktig leiaroppgåve å halda ved like og oppmoda til kompetanseutvikling.
For å møte arbeidslivets kompetansebehov er det ikke tilstrekkelig at det formelle utdanningsnivået i Norge er høyt, og at vi har et godt utdanningssystem. Det vil i tillegg være behov for å kontinuerlig utvikle kompetansen til de som er i arbeid gjennom livslang læring.