Forrige uke arrangerte Høyre i Steinkjer, Verdal og Levanger et temamøte med tittelen “Kampen om arbeidskrafta – Hvordan sikre Innherreds behov for riktig kompetanse i fremtida?” En rekke bedrifter og læringsinstitusjoner var samlet på Verdal Industripark og tilstede var blant annet stortingsrepresentantene Elin R Agdestein og Turid Kristensen. Deltakerne fikk god innsikt i hvilke kompetansebehov virksomhetene på Innherred og i Namdalen ser for seg i årene som kommer. Flere argumenterte for at det kommer til å mangle et betydelig antall fagarbeidere. Jon Sellæg fra Røstad Entreprenør viste blant annet til at ny E6 vil kreve 1000 nye stillinger i entreprenørsbransjen alene, og at 70 av disse vil måtte være lærlinger. Dette blir et problem all den tid totalt antall lærlinger som utdannes i Trøndelag i dag er ca 140.
Nina Udnes Tronstad, tidligere direktør i Kværner og nå profesjonelt styremedlem i Peab AB, trakk på sin side frem at regionen bør legge til rette for større mobilitet av fagfolk, at mer læring må skje ute i bedriftene hvor bedriftene tar større ansvar, og ulike læringsformer må integreres mer sømløst. Hun la videre særlig vekt på at fremtidig kompetansebehov er vanskelig for bedrifter, skoler og universitet å spå. Dermed kan man ende opp med å utdanne en type kompetanse som er utdaterte innen kort tid. For å kunne klare omstilling må utdanningene bli mye mer dynamiske.
Poenget til Udnes Tronstad ble videreført av Knut Bergdal som er rektor på Levanger Videregående Skole. Han pekte på at skolens viktigste funksjon er å gjøre folk til «gangs menneskje» og at dette må gjøres samtidig som skolen tilpasser seg markeder og etterspørsel. Dette, argumenterer Bergdal, er en nesten umulig oppgave. De videregående skolene er ikke rigget for så rask omstilling som samfunnet vil trenge. Dette medfører at aktører utenfor det offentlige skolevesenet må bistå for å besørge tilstrekkelig endringstakt.
Forskningsprogrammet DigInn ved Nord universitet var invitert for å snakke om forskning og utviklingsprogrammer for å håndtere høy endringstakt. Lars Hovdan Molden fra DigInn presenterte resultatene fra en kartlegging av de viktigste kompetansebehovene i merkantil utdanning i årene fremover. De tre viktigste områdene som fremkom i undersøkelsen var kunnskap om innovasjonsprosesser, entreprenøriell tenkning i virksomheter, og kraftig styrket analytisk kunnskap. Molden poengterte også viktigheten av å gi elever, studenter og eksisterende ansatte bedre ferdigheter for å kunne håndtere endring.
«I strategilitteraturen snakker vi om dynamiske kapabiliteter hvor individer og organisasjoner utvikler kapasiteter for å lære og videreutvikle seg», fortalte Molden. «Dette forandrer måten vi driver opplæring på. Universiteter er på mange måter heller ikke rigget for rask omstilling og vil trenge ekstern hjelp».
DigInn er i ferd med å utvikle utdanningsprogram som imøtegår denne innovasjonsutfordringen. «Universiteter må bort fra ideen om å være en monopolist på utdanning og kunnskap, og heller bli koordinator i nettverk av læring som skjer gjennom hele livet». Gjennom det eksternt finansierte prosjektet «Digital Transformasjon i Min Virksomhet» ønsker DigInn og Nord universitet å skape et godt utgangspunkt for å realisere denne visjonen.
Stortingsrepresentant for Høyre, Turid Kristensen som sitter i stortingets utdannings og forskningskomite, fulgte opp DigInn og andres innspill med at regjeringen jobber med å bedre rammebetingelsene. «Jeg misunner ikke universitetene og dere i DigInn som skal forsøke å lage gode etter og videreutdanningsprogram tilpasset fremtiden», sa Kristensen og pekte på at det manglet insentiver for universitetene til å kunne prioritere dette. «Vi jobber med dette i regjering nå», avsluttet Kristensen.