Den digitale transformasjonen av norske virksomheter skjedde nærmest over natten da myndighetene besluttet å stenge alle skoler, barnehager, høgskoler og universiteter i kampen mot corona-viruset. Nord universitet var intet unntak og alle ansatte ved Handelshøgskolen (HHN) har den siste uken jobbet intensivt med å digitalisere undervisningsmateriell og andre støttefunksjoner for å kunne opprettholde aktiviteten. Læringskurven har vært bratt for mange. Men, digitalisering er ikke noe nytt for universitetet.
Gradvis digitalisering
Førsteamanuensis Jan Ole Similä har jobbet ved Nord universitet (tidligere HiNT) siden 1995 og har vært med på en gradvis digitalisering av universitetet gjennom tidene.
– Fram til tidlig 2000-tall var powerpoint et verktøy som ble hyppig brukt, men i starten ble ting kopiert over på plastfoiler slik at vi kunne nytte overhead-prosjektorene til å vise frem tekst og bilder. Litt utpå 2000-tallet begynte vi å bruke videokanoner i klasserommene og det kom på plass PC-er slik at vi slapp å kopiere powerpointene våre. Men, fortsatt måtte vi kopiere presentasjonene på papir til studentene, gjerne stiftet og med hull for å sette inn i brevordnere, forteller Similä.
På midten av 2000-tallet deltok Similä, sammen med flere ansatte ved Nord universitet, på et digitaliseringsprosjekt hvor de spilte inn undervisningsvideoer ved hjelp av videokamera. Men, det var først fra 2014 de for alvor begynte å snakke om nettbaserte studietilbud.
– Tilnærmingen til digitalisering blant kolleger ved det som i dag er Handelshøgskolen på Steinkjer har nok vært variert. En del var raske til å ta i bruk powerpoint kombinert med videokanoner i klasserommet, mens andre fag, kanskje særlig matematikk, statistikk og økonomifagene holdt fast ved tradisjonell tavleundervisning. Dette gjorde de nok gjorde rett i, ettersom det var/er lettere for studentene å henge med når formler skrives i ‘sakte’ tempo samtidig som de forklares. Innenfor mine fag har det nok vært lettere å digitalisere undervisningen. Jeg har stort sett drevet undervisningsopplegg rettet mot etter- og videreutdanningsmarkedet, og da har det nok også vært nødvendig å digitalisere oppleggene mer enn ved rene campus-baserte programmer, sier Similä.
Han ønsker å understreke at de ansatte på Steinkjer har vært særdeles flinke til å bruke mulighetene for digitalisering av undervisningen, samtidig som de har hatt et reflektert forhold til digitaliseringen.
– Vi skal jo tross alt bidra til å skape gode læringsmuligheter for våre studenter, sier Similä.
Dagens situasjon med corona-viruset, hvor alt plutselig må digitaliseres, representerer altså ikke et brått skifte for de ansatte på Steinkjer. Det som representerer en betydelig bekymring, sett fra Similä sitt ståsted, er at 100% nettbaserte opplegg krever at studentene er selvstendig og evner å skape seg gode rutiner for egen læring.
– Det er slik, viser forskningen, at nettstudier egner seg best for selvgående, faglig sterke studenter. Vi «overlever» nok vårsemesteret, men fremover må vi ta nettpedagogikk mer på alvor. Vi må jobbe mer med hvordan vi kan legge til rette for alle typer studenter, både de selvgående og de som trenger hjelp for å bli selvgående, de faglig sterke og de faglig noe svakere studentene.
Flere til stede digitalt enn i fysiske klasserom
Førsteamanuensis Are Severin Ingulfsvann har imidlertid gode nyheter å fremme etter å ha gjennomført sin første digitale undervisningstime denne uken.
– Det var studenter til stede der som jeg ikke har sett på forelesning. Utover det har jeg ikke merket noe økt trykk fra studentene, men det faget jeg har nå på våren er et typisk «lesefag». Utfordringene er nok større i fag med kvantitative modeller og øvelser, sier Ingulfsvann.
Studieveiler Mona McGawley har også gode nyheter fra administrasjonssiden ved HHN Steinkjer.
– Planene for digital undervisning i hvert enkelt emne ble delt med studentene på Canvas etter at universitetet stengte for fysisk undervisning. Vi var også raskt ute med å informere studentene om de nye digitale undervisningsløsningene og det ble blant annet sendt ut introduksjonsvideoer for konferanseprogrammet Zoom. Studentene på HHN Steinkjer er veldig dyktige, og når det kommer til nye digitale løsninger setter de seg lett inn i det, forteller McGawley og legger til at henvendelser om dette har det vært lite av, så langt.
Utfordrende å være regnskapsstudent
McGawley sin påstand om at studentene ved HHN Steinkjer har lett for å lære seg nye digitale løsninger er utvilsomt riktig. Likevel er det utfordrende for en student å tilpasse seg nye måter å lære på, kanskje spesielt for regnskapsstudentene.
– Vi som går regnskap mister tavlegjennomgang av oppgaver nå når alt må være digitalt og vi mister nok noe læring som følge av dette. Vi får fortsatt gjennomgang av oppgaver ved å se på løsningsforslag som gjøres tilgjengelig på nett, men det blir ikke helt det samme. Vi mister den praktiske læringen vi vanligvis får med å gjennomgå oppgaver på tavlen, forteller Linn Andrea Steen Myrvold, som er andreårs regnskapsstudent ved HHN Steinkjer.
– For «lesefag» fungerer den digitale undervisningen veldig bra. Det har vært litt fram og tilbake med det tekniske, men det kommer seg. Jeg synes det er bra at Nord universitet digitaliserer undervisningen slik at vi får fortsette studiene til tross for stenging av undervisningslokaler.
Dynamiske kapabiliteter ved HHN
Universitetslektor Lars Hovdan Molden, som nettopp har levert sin doktorgradsavhandling om hvordan bedrifter og andre organisasjoner tilpasser seg endring, finner corona-krisen svært interessant når det kommer til teorier om dynamiske kapabiliteter. Molden forklarer:
– Enhver organisasjon har en rekke ressurser og kapabiliteter som gjør de i stand til å utføre sine daglige oppgaver. Når det skjer endringer i organisasjonens omgivelser, må disse ressursene og kapabilitetene tilpasses eller endres for å kunne drive videre. Det er denne evnen til å endre, modifisere eller skaffe nye kapabiliteter og ressurser som er avgjørende om man lykkes med videre drift eller ikke og det er dette som kalles dynamiske kapabiliteter.
På spørsmål om Nord universitet har sterke dynamiske kapabiliteter drar Molden på det og svarer nei, men utdyper:
-Vårt universitet har vært i en slags brannslokkingstilstand helt siden fusjonen. Det har vært mindre rom for å prioritere utvikling og søk etter nye muligheter. Det meste av utvikling har vært veldig tett knyttet til det man allerede gjør for å konsolidere kjernevirksomheten. Dette har vært helt nødvendig en periode, men kan skape utfordringer på lang sikt når kravene og forventningene til oss endrer seg.
Molden mener imidlertid at corona-pandemien har skapt et så betydelig eksternt sjokk for mange, inkludert universitetene, at ting kommer til å endre seg.
– Vi ser en masse endringer på kort tid og et universitet som evner å tilpasse seg en ny virkelighet. Og det er bra. Ellers vil det samtidig være en vesentlig forskjell mellom de virksomhetene som hadde godt utviklede dynamiske kapabiliteter på vei inn i denne krisen, og de som ikke har det.
Er dette den virkelige digitale transformasjonen?
Digital transformasjon er på alles lepper og corona-pandemien har skapt en egen fart på denne utviklingen. Kan det være at dette er det store dyttet som trengs?
– Som ved alle transformasjoner må det skapes en felles forståelse av at dette må til. Det tror jeg vi har sett nå. Samtidig er det slik at digital teknologi åpner opp for å håndtere flere og mer komplekse relasjoner samtidig. Og dette er særdeles relevant i forbindelse med andre store transformasjoner som «det grønne skiftet» og bærekraftsmålene. For å lykkes her må man skape nye og bedre måter for samhandling mellom kunder, leverandører, bedrifter, ansatte, myndigheter osv. Det tror jeg er den virkelige driveren i den digitale transformasjonen og de som lykkes vil være de som er bevisst utadrettet i forhold til å skape disse samhandlingene gjennom digitale plattformer.
Uansett om dette er den virkelige digitale transformasjonen for Nord universitet eller ikke, så er det helt klart at corona-viruset, som et eksternt sjokk, har skapt et skifte for universitetet når det kommer til bruk av nye og innovative digitale løsninger. Dette kan være starten på noe enda bedre, tross alt.