Den offisielle norske Svalbard-politikken har ligget fast siden 1985, men målene er mange: Norge skal på en og samme tid håndheve norsk suverenitet, ivareta norske bosettinger og sikre norske næringsinteresser, ta hensyn til miljø og klima, og holde spenningsnivået mellom Norge og Russland på et lavt nivå. Disse målene går ikke alltid overens, og det kan også tenkes at det er et spenn mellom offisielle mål og faktisk prioriterte interesser.
I disse dager blir for eksempel forslaget om nytt miljøregelverk heftig diskutert. For hvordan skal man balansere hensynet til et kommersielt bærekraftig reiseliv, målet om en fast bosetning og Svalbards sårbare natur? Det er tydelig at vi i norsk Svalbard-politikk har med mange mulige interessekonflikter å gjøre.
Dette reiser et interessant spørsmål, som også er den overordnede problemstillingen i min avhandling: Hvilke interesser vinner fram i norsk Svalbard-politikk, og på hvilken måte vinner disse interessene fram?
Hvilke interesser vinner fram i norsk Svalbard-politikk, og på hvilken måte vinner disse interessene fram?
Dette spørsmålet kan forstås som et spørsmål om makt. Jeg vil undersøke hva makt i norsk Svalbard-politikk er, og derigjennom bidra til å gjøre makten forståelig, avdekke maktforhold og synliggjøre konsekvenser av disse.
Jeg lener meg her på Bourdieus maktbegrep (kapital), som innebærer at makt forstås som sosiale ressurser med begrenset omfang, tillagt bestemt verdi av og innenfor et sosialt fellesskap, og en forskjellskapende evne1. Det som muliggjør en aktørs evne til å vinne fram med sine interesser, er dens hierarkiske plassering i tilgangen til forskjellige former for kapital.
Svalbard-politikk er et relativt avgrenset politisk område, som samtidig er en del av den norske politikken som helhet. Det gir derfor mening å beskrive Svalbard-politikk som det Bourdieu kaller et sosialt felt; en bestemt type mønster eller struktur på mellomnivå2. Ifølge Bourdieu har hvert felt sin feltspesifikke kapital. Skiller det som gir aktørene innflytelse i Svalbard-politikken seg fra det som gir innflytelse på andre politiske områder? Og hvordan har dette endret seg med samfunnsutviklingen på Svalbard?
Jeg vil undersøke disse spørsmålene med utgangspunkt i casestudier av politiske beslutningsprosesser knyttet til hvilke aktiviteter som skal bedrives på Svalbard. Det meste av faglitteraturen om Svalbard-politikk i nyere tid har handlet om konflikter knyttet til Svalbards havområder. Det er derfor særlig grunn til å undersøke det som skjer på land.
Historisk sett har kullnæringen spilt en stor rolle, men med nedstengningen av gruve 7 går det norske kulleventyret på Svalbard mot slutten. Dette er på den ene siden helt i takt med klimamålene og den lange tradisjonen for miljøreguleringer på Svalbard. På den andre siden kan det tenkes at nedleggelsen går på bekostning av ønsket om å opprettholde norsk næringsliv og bosetting på Svalbard, og derigjennom Norges evne til å understøtte suvereniteten over Svalbard.
Nå er det forskning og reiseliv som overtar som grunnpilarene i Svalbard-samfunnet. Når det gjelder forskningen står norske myndigheter ovenfor et dilemma: skal forskningspolitikken først og fremst være et middel for å fremme suverenitetsprinsippet på Svalbard, eller skal man omfavne internasjonalt vitenskapelig samarbeid? I tilfellet reiseliv er den store utfordringen for norske myndigheter å støtte opp om denne stadig viktigere næringa og samtidig ta vare på Svalbards sårbare natur.
Målet med avhandlingen er å finne ut av hva som kjennetegner det Svalbard-politiske felt og dets feltspesifikke kapital. For hva skal vi egentlig med Svalbard – og hvem bestemmer dette?
Tiril Vold Hansen, Stipendiat.
1Meld. St. 32 (2015-2016). Svalbard. Justis- og beredskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-32-20152016/id2499962/
2Bugge, L. (2002). Pierre Bourdieus teori om makt. Agora, 20(3-4), 224-248. https://doi.org/10.18261/ISSN1500-1571-2002-03-04-13
3Hansen, M. N. (1999). Makt i Pierre Bourdieus sosiologi. In F. Engelstad (Ed.), Om makt: teori og kritikk (2 ed., pp. 43-76). Gyldendal akademisk.