Skattejakt i arkivene og kvalitative intervjuer er noen sentrale stikkord for hva INDHOME-gjengen har holdt på med i 2023.
Forskerne på INDHOME-prosjektet har i 2023 vært opptatt med å gjøre intervjuer og besøke arkiver. I dette innlegget vil vi oppsummere året som har gått, og gi en kort beskrivelse av litt av det vi har drevet med, og våre erfaringer så langt.
Nye folk på prosjektet
Vi har det siste året hatt gleden av å ha to fulltidsansatte stipendiater, Anne Schäfer og Birgitte Rigtrup på prosjektet oss, og disse har også kommet godt i gang med sine prosjekter. I tillegg har vi hatt en masterstudent Edvard Kristensen tilknyttet prosjektet som har kommet igang med sin oppgave. På tampen av året fikk vi i tillegg vite at vi på nyåret får en ny masterstudent, Camilla Tranås Kristiansen, tilknyttet prosjektet. Hun begynte i høst og fikk nå før jul vite at hun er tatt opp på det nye programmet Nord Master Plus på Nord universitet, en forskerskole for masterstudenter.
Arkivbesøk
Vi innledet året 2023 med en artikkel på forskning.dk, der prosjektmedarbeiderne Astrid Nonbo Andersen (DIIS), Astrid Marie Holand (Nord) og Inge Høst Seiding (Ilisimatusarfik) skrev om litt av det vi så langt hadde funnet i arkivene knyttet til hus og boligpolitikk i etterkrigstidens Norge og Grønland. Siden har vi fortsatt kartleggingen av den tidlige etterkrigstidens syn på urfolk i de skandinaviske landene, det vil si inuit i Grønland – underlagt Danmark – og samer i Norge og Sverige.
Vi har undersøkt hvilken rolle Lappefogden i Nordland spilte for samenes rettigheter der, under og like etter 2. verdenskrig, hovedsakelig i perioden 1940-1952. Vi ser at mangeårig lappefogd Peder Hagen var en engasjert talsmann som ikke gikk av veien for å kritisere okkupasjonsmakten dersom flyttsamer ble nektet å reise over til Sverige med reinflokken sin, eller dersom det var mistanke om at soldater hadde tyvslaktet rein. Dette hadde han neppe kunnet gjøre og forbli i jobben, dersom det ikke fantes en viss tysk respekt for samisk levemåte.
Forsker Astrid Marie Holand, masterstudent Edvard Kristensen og prosjektpartner Stig Morten Kristensen fra Duaddara ráfe besøkte Statsarkivet i Trondheim hvor arkivet etter Lappefogden befinner seg. Et hovedinntrykk derfra er at for samene i Nordland handlet gjenreisningen etter krigen i stor grad om å få reindriftsnæringen opp og gå igjen. Krigsårene innebar store tap av dyr, blant annet på grunn av tyvslakting. Men det var avgjørende endringer på gang. Så i hvilken grad er det egentlig snakk om gjenreisning?
Et hovedinntrykk er nemlig at gjenreisningsmyndighetene var mest opptatt av det man burde kalle for nyreisning: De ønsket å bygge samfunnet i en ny og mer moderne utgave. Det innebar at folk ikke nødvendigvis skulle bo på samme sted, eller drive med det samme som de gjorde før krigen. Lappefogd Hagen skriver også selv at koblingen mellom det å være same og det å drive med rein ikke lenger er så tett som den pleide å være; selvsagt kan en same ta seg et hvilket som helst yrke, og reindriftsnæringen er mer på linje med andre former for næringsdrift. Det gjør samtidig at reindriftsnæringens posisjon som kulturbærer svekkes. Dermed skjerpes konkurransen om retten til naturarealer; presset fra sauenæring, hyttefelt og kraftutbygging øker.
Vår stipendiat Anne Schäfer reiste til Sverige og besøkte Riksarkivet i Östersund og det samiske pressklipparkiv i Vilhelmina for å finne ut hvordan ‘det samiske’ ble fremstilt i samtidsmediene i Sverige på 1950- og 60-tallet. Fra 1966 ble alt mulig som ble publisert og handler om samer samlet i pressklipparkivet i Vilhelmina. Det var alt fra artikler i regionale og nasjonale dags- og ukeaviser til spesielle reportasjer og intervjuer i magasiner og spesialutgaver. Riksarkivet i Östersund har, i tillegg til noen avisartikler og reportasjer, også en del referater fra Svenska Samernas Riksförbunds møter fra 50-tallet tilgjengelig.
Når man leser dette sammensurium av arkivert materiale publisert i noen ganger ganske forskjellige sammenhenger – er det en regional avis som skriver om lokale saker eller en nasjonal publikasjon rettet mest mot et publikum som har ingen eller svært få berøringspunkter med samer og det samiske i hverdagen? – kommer en dyp kløft mellom oppfatninger og representasjoner av «ekte» samer og deres livssituasjon og deres faktiske hverdagsliv til syne. Mens det finnes en og annen artikkel om hvordan de fleste samer bor i moderne hjem, det vil si i faktiske hus med innlagt vann og elektrisitet, og bruker moderne bekvemmeligheter som frysere og biler, så viser de fleste bildene som følger med artiklene og rapportene samer foran tradisjonelle bygninger, som en lávvu eller en goahti. Oftere enn ikke er disse bildene referert til som eksempler på «ekte» samisk kultur og livsstil. Dessuten er flertallet av disse representasjonene av «ekte» samer enten nært knyttet til reindrift – uten tvil også en konsekvens av «Lapp ska vara Lapp»-politikken som organiserte den todelte tilnærmingen til samiske spørsmål i de svenske delene av Sápmi – eller romantiserer den tilfredsheten til de samene som fortsatt lever som det var 1800-tallet. Denne opplevde tilfredsheten og romantiseringen av den trekkes i tvil av den oppsiktsvekkende rapporteringen om moderniseringsutviklingen i noen samebyer og frittalende oppfordringer fra Tomas Cramér, Sveriges første samiske ombudsmann, om å heve alle samers livsstandarder til den moderne tiden, fordi det faktisk ikke er 1800-tallet lenger, og samer er likeverdige medlemmer av den moderne svenske velferdsstaten og bør behandles som det.
Under følger noen bilder som forskerne har tatt fra arkivbesøkene sine.
Kvalitative intervjuer og observasjoner av samiske hjem
Prosjektleder Astri Dankertsen og forsker Majken Paulsen har kommet godt i gang med intervjuene, og har i løpet av året gjort intervjuer både i Nordland og i Finnmark. Mange av intervjuene har blitt gjort hjemme hos folk, noe som har gitt en utrolig spennende innsikt i folks hverdagsliv. Vi er utrolig takknemlig for alle som har tatt oss imot, åpnet opp sine hjem og delt av sin kunnskap fra sitt eget hverdagsliv. Det er utrolig hvor mye samisk vi finner hjemme hos folk både av utstyr, gjenstander og aktiviteter når vi ser etter. For mange er samiske bilder og pyntegjenstander en viktig del av hjemmet. Folk har også ofte bøker med samisk innhold. Duodji, samisk håndverk, er noe som er viktig for folk, og dette finner vi mye av hjemme hos folk, enten de har laget det selv, fått det eller kjøpt det. Matproduksjon er også noe vi finner mye av. Mange er opptatt av jakt, fiske og høsting av bær og annen mat, og vi har blitt vist rundt både i folks frysere og potetkjellere.
Under er noen av bildene vi har tatt underveis.
Vi har også presentert våre foreløpige data på NAISA-konferansen (Native American and Indigenous Studies Association) i Toronto i mai. Dette er en stor urfolksforskningskonferanse med forskere fra hele verden, og den samme konferansen som kommer til Bodø i 2024. Vi deltok også på den nordiske STS-konferansen i Oslo i juni. Her var Astri Dankertsen også med på å arrangere en felles sesjon med forskere fra prosjektet Urban Transformation in a Warming Arctic – The continued effects of Nordic colonialism in urban planning and development (UrbTrans), et prosjekt som undersøker utviklingen av Nuuk i Grønland fra 1950-tallet frem til idag.
Forskerne vil fortsette med med intervjuer i 2024 også, og vil da besøke flere samiske områder. Om du er interessert i å delta, kan du ta kontakt direkte med forskerne, eller melde deg på her: https://nettskjema.no/a/289663