Beate Steinveg hadde sin første dag som førsteamanuensis hos MINS 1. desember 2021. Beate har bakgrunn fra Tromsø og er opptatt av makt og politikk i Arktis. I sitt doktorgradsprosjekt har hun studert hvilken rolle konferanser spiller i nordområdepolitikken.
Velkommen til MINS! Fortell litt om bakgrunnen din?
Jeg kommer fra Tromsø, og har en mastergrad i statsvitenskap fra UiT – Norges arktiske universitet. Som student har jeg alltid være interessert i internasjonale relasjoner og nordområdetematikk, og jeg skrev masteroppgaven min om Canadas arktiske utenrikspolitikk.
Jeg begynte på doktorgraden min ved UiT i 2016, og før det jobbet jeg to år i Regionale forskningsfond for Nord-Norge (RFFNORD) etter endt mastergrad. Som doktorgradsstipendiat var jeg også redaksjonssekretær for Norsk statsvitenskapelig tidsskrift i tre år, og jeg var visiting scholar ved University of California, Santa Barbara i 2018. Her samarbeidet jeg tett med professor Oran Young.
På undervisningssiden har jeg vært emneansvarlig for bacheloroppgaven i statsvitenskap i tre år, og har også undervist i kvantitativ metode for bachelorstudenter i samfunnsvitenskap og i moderne politisk analyse på masternivå.
Du har nylig forsvart din doktorgradsavhandling, gratulerer! Fortell litt om hva den handlet om?
Doktorgradsavhandlingen min er en studie av konferanser som et nytt element innenfor myk-makt dimensjonen av Arctic governance – i skjæringspunktet mellom suverene stater og formelle samarbeidsorganer. Detempiriske bidraget til avhandlingen er todelt, og består for det første av en kartlegging og historisk gjennomgang av konferansesfæren i Arktis.
Det andre empiriske bidraget er en case-studie av de to største konferansene i regionen: Arctic Circle Assembly (Reykjavik, Island) og Arctic Frontiers (Tromsø, Norge). I denne case-studien undersøkte jeg konferansers innflytelse gjennom tre mekanismer: aktører, agendasetting og governance arkitekturen.
De viktigste funnene i studien er at den dynamiske og multi-dimensjonale plattformen konferanser skaper har bidratt til en globalisert agenda i Arktis. Konferanser er arenaer hvor deltakere kommunisere sine interesser for å påvirke agendaen. For det andre har den utvidede agendaen ført til endringer i aktørsammensetningen i Arktis. En av konferansenes hovedfunksjoner er å skape en plattform hvor ikke-arktiske stater kan argumentere for sin legitimitet i regionen. Konferanser spiller en viktig rolle i å inkorporere et økende antall interessenter i arktiske anliggende. For det tredje har governance arkitekturen blitt mer kompleks som følge av en utvidet agenda og et økende antall involverte aktører, noe som nødvendiggjør rolleavklaringer og samarbeid før å møte nye utfordringer. Konferanser bidrar med en uformell setting hvor aktører og enheter innenfor denne arkitekturen kan møtes på nøytral grunn, og utgjør bindeledd i det arktiske regimekomplekset.
Fortell litt mer om hvordan det var å jobbe med dette prosjektet? Var det noe som overrasket deg?
Dette var et veldig interessant tema å jobbe med, ettersom det ikke var gjort noe forskning på konferanser i Arktisk før. Dette gjorde også at det var enkelt å komme i kontakt med informanter til studien, og det var mange som hadde meninger om disse konferansene. Det som kanskje overrasket meg mest i arbeidet med dette prosjektet var i hvor stor grad konferanser faktisk kan ha en påvirkning på prosesser i Arktisk gjennom de ulike mekanismene. Konferanser er mer enn bare uformelle arenaer for nettverksbygging. Spesielt er konferanser veldig viktige plattformer for ikke-arktiske aktører, som en slags «bakdør» inn til mer formelle forum og prosesser. Det er også viktig for arktiske stater å delta på disse konferansene, og de ser på konferansedeltakelse som en mulighet til å fremme sine interesser og styre diskursen om regionen.
Hva skal du jobbe med fremover?
Det første på agendaen er å fullføre utgivelsen av doktorgradsavhandlingen min som bok hos Springer, som er det jeg primært har jobbet med ved UiT i høst før jeg kom til Nord. I tillegg har jeg et prosjekt gående med to tidligere kollegaer fra UiT, hvor vi skal se på betydningen av sosiale medier for politikerrollen og hvorvidt sosiale medier har en innflytelse på hvem som blir politikere og på deres arbeid. Videre skal jeg undervise på seks emner ved Nord til våren, og ser fram til å møte studentene. Jeg gleder meg også til å bli bedre kjent med de andre medlemmene av MINS-forskningsgruppen, og til å samarbeide med dem framover.