Skrevet av: Ingrid Botslangen Frantzen og Anne Tjønndal
Fredag 30. september og lørdag 1. oktober ble Barne- og ungdomstrenerkonferansen avholdt på Norges idrettshøgskole (NIH) i Oslo. Konferansen er et samarbeid mellom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) og Norges idrettshøgskole, og ble i år arrangert for tredje gang. I år var det mulig å få med seg konferansens program både fysisk på Sognsvann og digitalt over Zoom. Barne- og ungdomstrenerkonferansen retter seg primært mot premissleverandører og beslutningstagere i idrettsklubb, skole og særforbund, trenerutdannere og veiledere, og trenere i barne- og ungdomsidretten. Et bredt spekter av idretter var representert på konferansen. Fra RESPONSE deltok vitenskapelig assistent Ingrid Botslangen Frantzen og førsteamanuensis Anne Tjønndal.
Temaet for årets konferanse var «Hvordan får vi flere kompetente trenere?». Med dette temaet ønsket NIH og NIF å sette søkelys på et dagsaktuelt spenningsforhold i norsk idrett: Hvordan kan vi klare å levere kompetanse og kvalitet til våre medlemmer uten at det blir for dyrt? Dette er en utfordring som aktualiseres av pågående utviklingstrender i norsk og internasjonal barne- og ungdomsidrett, hvor idrett blir dyrere, mer teknologistyrt, alvorlig og profesjonalisert. Disse utviklingstrendene legger press på idrettspolitiske målsetninger om at idrett skal være åpent og tilgjengelig for alle barn og unge som ønsker å delta, uavhengig av familieøkonomi og andre sosiale skillelinjer. Derfor var årets konferansetema høyaktuelt for idrettsforskere, studenter ved idrettsfaglige utdanninger, trenere, samt tillitsvalgte og beslutningstakere i idretten.
Gjennom konferanseprogrammet ble dette spenningsforholdet utforsket fra flere ulike inngangsvinkler, med foredrag om talentidentifikasjon, frafall i barne- og ungdomsidrett, vekst og modning blant unge utøvere, samt teknologi og trenerrollen. Formålet med konferansen er kunnskapsdeling for flere kompetente trenere i barne- og ungdomsidretten. I invitasjonen til konferansen presenteres forventninger til hva en kompetent trener i barne- og ungdomsidretten skal bidra med:
Den norske idrettsmodellen er i verdensklasse på mange områder, samtidig som det pekes på flere barrierer for deltagelse, utvikling og prestasjon. Felles for alle er at kompetente trenere ofte blir pekt på som en viktig del av løsningen. Den kompetente treneren skaper gode og inkluderende miljøer hvor barn og unge trives, opplever mestring og glede, og utvikler idrettsferdigheter og motivasjon til livslang idrettsdeltagelse. Den kompetente treneren bidrar til å redusere frafall, mobbing og rasisme, spiseforstyrrelser, og trakassering og overgrep. Den kompetente treneren kan å utnytte en treningsflate og håndtere flere ulike utøvere i sin treningsgruppe, vet hvilket konkurransetilbud som er nødvendig og unngår unødvendige kostnadsdrivere.
Igjennom innleggene på konferansen diskuteres det blant annet hvordan dette mangfoldige treneroppdraget skal løses innenfor rammene av dagens idrett, der frivillighet har avgjørende betydning for mange idrettslags tilbud.
Første innlegg på fredag var et innledningsforedrag ved Solfrid Bratland-Sanda og Jo Grønlund fra Universitetet i Sørøst-Norge. Foredraget hadde tittelen «Barn trenger proffe trenere!» og bygde på kronikken med samme navn, som Bratland-Sanda og Grønlund publiserte i Dagsavisen tidligere i år. I sitt foredrag tematiserte Bratland-Sanda og Grønlund viktigheten av utdannede trenere for å støtte frivillige i idretten, for å møte idrettens demokratiske målsetninger, og for å sikre barnevernsreformens målsetning om tryggere oppvekst. Innlegget ble etterfulgt av en paneldebatt om kompetanse og trenere i barne- og ungdomsidretten, ledet av Per Tøien (Idrettspolitisk rådgiver i NIF). I panelet satt Else Marthe Sørlie (assisterende generalsekretær i NIF), Tone Dagsholm fra Oslo idrettskrets, Kathrine Godager (Oslo og Akershus Bandyregion) og Mads Andreassen fra Norges håndballforbund (Region Øst), samt Bratland-Sanda. Det ble en svært interessant og faglig god samtale mellom paneldeltakerne som belyste ulike sider av årets konferansetema. Likevel kunne vi gjerne ønsket oss representanter i panelet fra andre idrettsregioner enn Østlandet, dette kunne nok tilført en ekstra dimensjon til diskusjonen.
Etter lunsj var første post på fredagens ettermiddagsprogram et foredrag av Marlene Persson fra OsloMet. Perssons foredrag bygget på doktorgradsavhandlingen som hun disputerte på i juni i år. Doktorgradsprosjektet omhandler frafall fra idrett generelt og fotball spesifikt, blant jenter i ungdomsårene. Perssons oppsummerer sin presentasjon med at «Hvis idretten skal være en arena som jenter opplever at er like mye for dem, også i og etter tenårene, må det gjennomsyre all praksis på alle nivåer i hele idretten». Persson delte også forslag til hva særforbund, klubber og trenere selv skal gjøre for at jenter skal ha glede av idretten. Blant annet foreslo hun at mange av forslagene kan knyttes til idrettens prosjekt Like muligheter, som handler om at jenter og gutter, kvinner og menn skal ha de samme mulighetene til å delta i idretten på de måtene de finner meningsfylt og som gir dem idrettsglede.
Andre foredragsholder på fredags ettermiddag var doktorgradsstipendiat Cathrine Nyhus Hagum fra Universitetet i Stavanger. Nyhus Hagums foredrag hadde tittelen «Treningsbelastning og stress hos elever med idrett på timeplanen: Hvordan håndtere belastning?» og innlegget tok utgangspunkt i hennes doktorgradsprosjekt som omhandler treningsbelastning og stress hos utøvere på videregående skole. Oppmerksomheten ble rettet mot hvordan idrettslag kan arbeide for å motvirke at unge får for stor belastning og press i tenårene, og dermed minske risikoen for sykdom og skader. Siste foredrag på fredag ble holdt av Live Steinnes Luteberget (førsteamanuensis ved NIH). Hennes foredrag «Vekst, modning, trening og prestasjon i puberteten» presenterte forskning om vekst, modning, trening og prestasjon i puberteten, med særlig fokus på implikasjonene av utvikling av fysiske ferdigheter i ungdomsårene for talentidentifisering.
Lørdagens morgenprogram (frem til lunsj) var viet til talentutvikling og talentidentifisering. Dagen startet med et foredrag av Niels Nygaard Rossing (førsteamanuensis ved Aalborg Universitet) med tittelen «Talentidentifikasjon – til hverdag og test». Nygaard Rossing redegjorde for forskning på talentutvikling i fotball og underbygget en dynamisk og relasjonell forståelse av begrepet talentutvikling. Deretter fulgte foredraget «Hvordan fremme kreativitet i trening og hvorfor er det vigtigt?» av Ludvig Johan Torp Rasmussen (assisterende professor, Aalborg Universitet). Innlegget understreket viktigheten av kreativitet på fotballbanen, og ulike perspektiver på hva kreativitet på banen er. Torp Rasmussen ga også noen tips til hvordan man kan jobbe for å utvikle kreativ kompetanse hos spillere. Sist ut fra Aalborg Universitet var doktorgradsstipendiat Christian Medoom Wrang med innlegget «Selektion i børne- og ungdomsidræt». Foredraget tok utgangspunkt i profesjonaliseringen av barne- og ungdomsidretten og skyggesider ved denne utviklingstrenden.
Etter lunsj dreide temaene seg fra talentidentifisering til sosiologiske perspektiver på konferansens tema. Doktorgradsstipendiat ved NIH – Lars Erik Espedalen, holdt et innlegg med tittelen «Sosial inkludering og ekskludering i ungdomsidretten: Implikasjoner for klubb og forbund» basert på sitt doktorgradsarbeid. Espedalen er opptatt av frafall i barne- og ungdomsidretten og la vekt på samfunnsendringer i og utenfor idretten som bidrar til inkludering og ekskludering i organisert idrett. Blant annet diskuterte han økonomi som barriere for deltakelse, utenforskap og hva det kan bety å være inkludert i idrett. I sitt doktorgradsprosjekt har Espedalen blant annet intervjuet foreldre til ungdommer om hvordan de opplever kostnadsnivået for å delta i idretten. Espedalen trekker frem flere gode spørsmål i sitt foredrag. Et som vi merket oss særlig var: «Hvilke utfordringer og muligheter ser dagens idrettsungdom og deres foreldre ved å være en del av idrettsfelleskapet og hvordan kan vi bruke deres erfaringer til å utvikle en idrett med mindre sosial ulikhet i inkluderingsopplevelser og deltakelse?»
Anne Tjønndal (Nord universitet) fikk æren av å avslutte konferansen med sin presentasjon om «Teknologi og trenerrollen». Foredraget tok utgangspunkt i pågående forskningsprosjekter ved RESPONSE og hennes nye bok om Idrettsteknologi som kommer ut med Fagbokforlaget i januar 2023. I foredraget beskrev hun hvordan teknologiutvikling og nye teknologier stiller både forbund, klubber, trenere og utøvere overfor nye muligheter, dilemmaer og utfordringer. Hun fokuserte særlig på treneres økende bruk av kroppsnær teknologi og uintenderte konsekvenser av dette. Et hovedpoeng i Tjønndals innlegg var behovet for flere faglige diskusjoner om økende teknologisatsing i idretten, samt at dette er en tematikk som i større grad må tas inn i trenerutdanninger både ved universiteter og i idrettsforbund.
Barne- og ungdomstrenerkonferansen 2022 var etter vårt skjønn, svært vellykket, med mange deltakere fra særforbund, klubber og kretser, samt studenter og forskere. Førsteamanuensis Christian Thue Bjørndal og vitenskapelig assistent Lotte Stang Aune ved NIH som har stått i bresjen for organiseringen av årets konferanse har gjort en fabelaktig jobb med å samle skandinaviske forskere til et konferanse med bredt nedslagsfelt i norsk idrett. Vi gleder oss til neste år!
