Av: Svein-Arnt Eriksen, Nord universitet.
Når de spiller fotball slipper de å fortelle om egen bakgrunn med rus. Det eneste kravet for å delta er at de møter rusfri til trening.
________________________________________________________________________________________________________________
Forsker Bjørnar Blaalid ved Nord universitet har undersøkt hvordan gatefotball, som er et lavterskel aktivitetstilbud, kan bli en viktig ressurs for å hjelpe rusavhengige med å komme seg ut av rusproblemene.
I studien beskriver forskeren hvordan deltagelse i et gatefotballmiljø kan skape motivasjon og økt mestringsfølelse.
Artikkelen bygger på hans ph.d- avhandling i sosiologi og inngår som kapittel i antologien «Sammenhenger i sosialt arbeid».
Suget etter rusmidler dempes
Blaalid har fulgt 11 personer med rusrelaterte erfaringer i alderen 23-55 år som har deltatt i Kirkens Bymisjon sitt aktivitetstilbud med gatefotball. Gennom dybdeintervju har han fått deres beskrivelser og refleksjoner av hvordan de har opplevd tiltaket. Han har også intervjuet fem ansatte i Kirkens Bymisjon om deres opplevelse.
Blaalid konkluderer blant annet med at aktivitetsbasert rehabilitering kan bidra til å dempe suget etter rusmidler gjennom å skape tilhørighet til et nytt sosialt fellesskap.
– Gatelaget blir som et springbrett til å bli mer inkludert i samfunnet igjen, sier han.
I studien inngår også feltnotater forskeren har gjort da han observerte deltakerne mens de spilte fotball. Blaalid deltok også selv i aktiviteten og spilte med deltakerne på fotballtreningene og deltok i turneringer sammen med laget.
Gatefotball har vist seg å være et populært lavterskeltiltak blant utsatte grupper, som de med rusavhengighet. Mye av organiseringen av gatefotball har blitt drevet frem av arbeid med rusomsorg i frivillig sektor. Frelsesarmeens gatefotball ble etablert i 2005 og tilbudet har siden vokst til å bli landsdekkende.
Frivillig sektor utfører mer omsorgstjenester
Dette er en aktuell problemstilling fordi frivillig sektor utfører stadig mer omsorgstjenester som kan forstås som sosialt arbeid, eksempelvis på rusfeltet, ifølge forfatteren.
I 2015 ble Fotballstiftelsen etablert og gjennom denne tilbys fotballaktiviteter på dagtid for personer med rusproblemer. I 2021 var det 28 lag i toppklubbene, og over 1000 deltakere som benytter seg av tilbudet.
Gatefotball spilles ofte i ballbinger med nett, men også i hall og på utendørs bane.
En av deltakerne hadde en rolle som assistenttrener på laget. Han forteller om en episode han hadde med en som nettopp var kommet på fotballtreninga:
“Så gikk jeg litt hardt i en duell. Og da klikket det”.
Da tok han deltakeren til side og sa at sånn her går det ikke an å ha det. Du er nødt til å tåle det. Og for det andre så prater du ikke sånn her til meg, for her er jeg faktisk treneren din. Uansett om du kjenner meg fra før av. Og det aksepterte han.
Tilhørighet, samhold og mestringsfølelse
Det å ha kontakt med andre med rusproblemer var noe som kunne skape engstelse. En av kvinnene på laget fortalte at første trening var skremmende, men etter hvert så har hun kommet mer med, og hun syntes det ble motiverende:
“Så det har jeg kjent på for hver gang, at jeg har vokst. At jeg kan ta tilbake helsen min”.
Forskeren mener det særlig er to forhold som viser hvordan gatefotball kan være en viktig ressurs for å arbeide seg ut av rusproblemene.
– Det handler om tilhørighet i fellesskapet og myndiggjøring. Aktiviteten mobiliserer deltakerne til felles innsats på banen og skaper ansvarsfølelse rundt aktiviteten, sier Blaalid.
En av grunnene til at gatefotball framstår som en særegen og meningsfull arena, er at det gis rom for å delta på egne premisser. Det er eksempelvis ikke et krav at man må fortelle om egen rushistorikk. Fokuset er rettet mot bevegelse sammen med ball, snarere enn dårlige vaner og personlige nederlag.
– Mestringsfølelsen og tilhørigheten synes dermed å bli skapt gjennom hvordan deltakerne får lov til å utfolde seg i et nytt miljø – både sosialt, gjennom å bygge nettverk og nye relasjoner. Og fysisk, gjennom å bli mer utholdende og komme i bedre form, sier Blaalid.
Han trekker også fram psykiske aspekter, som at de opplever at deltakelsen kan dempe sosial angst i møtet med nye mennesker. Og dette overskygger frykten for at de kan komme til å ruse seg igjen.
Ser på seg selv som fotballspillere
En motivasjonsfaktor handler også om et ønske om å komme i bedre form.
Bedre helse kan dermed tolkes som en motivasjonsfaktor, som også får betydning når det gjelder å forebygge mot tilbakefall til rusen. Den fysiske aktiviteten som gatefotballen inviterer til, kan i seg selv være rehabiliterende fordi det bidrar til at de får økt selvtillit, går det fram av studien.
– Grunner for dette kan være flere, men sentralt handler det om hvordan de oppmuntres til å se seg selv som medmennesker og fotballspillere, snarere enn rusavhengige og sosialt utstøtte, sier Blaalid.
Med en fortid i rusmiljøer kan det å oppdage nye sider av seg selv være både uvant for deltakerne, og for noen også en kilde til ubehag, ifølge studien.
– Det å få oppleve å få gode råd og sosial støtte fra både medspillere og støtteapparat kan forstås som at de mobiliserer ressurser, sier Blaalid.
Han legger til:
– Det virker som om det foregår en form for omvendt prosess hvor deltakerne i stedet stemples som normale av omgivelsene. Følelsen av at det å være en del av tiltaket gir økt status, kan bidra til at deltakerne får realisert eget potensial også utenfor fotballbanen.
Referanse
Eriksen, S.-A. (2023, 15. mars). Gatefotball kan hjelpe rusavhengige til en bedre hverdag, Nord universitet. https://www.nord.no/no/aktuelt/nyheter/Sider/Gatefotball-kan-hjelpe-rusavhengige-til-en-bedre-hverdag.aspx?fbclid=IwAR03MS_lb5t3g0GB6xj3OdAAEBhNmUvV8q_25OnbTYCowYzreped9wmTBos
