Martine Paulsen Limstrand
«Det er veldig vanlig å tenke at man er litt for tung»: En kvalitativ studie av bærekraftig utøverutvikling i klatring
Både bærekraft og helse er høyaktuelle tema i norsk og internasjonal idrett. FNs tredje bærekraftsmål er å sikre god helse for alle, uansett alder. Deltakelse i idrett kan fremme folkehelse, men også utløse nye helseutfordringer. Å koble bærekraftsmål #3 inn i idrett er å anerkjenne at idrett også kan utløse problemer, og videre aktivt arbeide for å redusere og forebygge dette. Særlig i vektsensitive idretter vil det alltid dukke opp problemstillinger knyttet til vekt og helse fordi prestasjon ofte er forbundet med lav kroppsvekt. Målet med masteravhandlingen er å bidra med forskningsbasert kunnskap til hvordan man kan utøve idrett å drive idrettsorganisasjon på en bærekraftig måte, med hensyn til å forebygge spiseforstyrrelser og sikre god utøverhelse.
Ved å ta utgangspunkt i en studie av klatring, var formålet å undersøke:
- På hvilke måter påvirker idrettskultur i klatring utøveres holdninger til kropp, helse og prestasjon?
- Hvilke erfaringer har trenere og utøvere i klatring med forebyggende tiltak for bærekraftig utøverutvikling?
Metodisk tar masterprosjektet utgangspunkt i kvalitative intervjuer med ti utøvere og seks ledere og trenere i klatring. Datainnsamlingen tar utgangspunkt i to utvalg for å få ulike perspektiver på faktorer og forebyggende tiltak. Datamaterialet er tolket i lys av tidligere forskning på spiseforstyrrelser og risikofaktorer i toppidrett og klatring, samt teoretiske perspektiver på bærekraftig utvikling, miljøsosiologi og sosial sammenligningsteori.
Studien viser at idrettskulturens magre idealkropp internaliseres av utøverne uavhengig av nivå i undersøkelsen, og at dette påvirker utøvernes holdninger til kropp, helse og prestasjon. Idrettskulturens manglende åpenhet om vekt og kosthold som prestasjonsfremmende faktorer, påvirker utøverne til å tie om egne holdninger. Dette kan bidra til å forsterke helseutfordringer knyttet til mat og kropp i klatring. Andre faktorer som påvirker utøveres holdninger til kropp og prestasjon er forbilder, sosiale medier, og kommentarer på kropp. Tiltak for bærekraftig utøverutvikling som belyses i oppgaven er forbud mot barisklatring, rutesetting og BMI-regulering. Av disse tiltakene viser datamaterialet at endring av rutesetting oppleves som mest effektivt for å fremme bærekraftig utøverutvikling. Dette er utøvere, trenere og ledere samstemte om. Et hovedfunn er at trenerne har behov for, og ønsker økt kompetanse på hvordan man snakker med utøvere om kosthold og vekt. Samtidig forteller utøverne at enkelttiltak har liten effekt på deres holdninger, og at de heller har behov for kompetente trenere som kan bidra til bærekraftig utøverutvikling over tid.
________________________________________________________________________________________________________________
Marlene Andrea Daleng
“Vi ødelegger faktisk det vi ønsker å oppdage”: En kvalitativ studie av potensialet og paradokser i DNTs bærekraftsarbeid
Masteroppgaven handler om hvilke erfaringer og holdninger ansatte og frivillige i Den Norske Turistforeningen (DNT) har rundt organisasjonens arbeid for å være en bærekraftig friluftsorganisasjon. Problemstillingen som utforskes er hvordan erfarer ansatte og frivillige i DNT at friluftsorganisasjonen jobber med bærekraftig utvikling i sin organisasjon? Forskningsspørsmål er hvordan arbeider DNT med bærekraftig utvikling? Hvordan oppfattes innholdet i DNTs bærekraftstrategi og hvordan implementerer frivillige ledere strategien i de lokale foreningene? Og hvilke potensialer og paradokser oppstår i DNTs arbeid for å være en bærekraftig friluftsorganisasjon? For å få svar på spørsmålene har jeg gjennomført kvalitative forskningsintervju. Til sammen gjennomførte jeg seks intervjuer med ansatte og frivillige i DNT om implementeringen av organisasjonens bærekraftstrategi. Datamaterialet blir tolket i lys av ADKAR-modellen og teorier om perfekt og realistisk bærekraft.
Oppgavens hovedfunn svarer til forskningsspørsmål 1, hvor DNT sier at helt siden organisasjonen ble grunnlagt har de jobbet for et enkelt friluftsliv, samtidig som organisasjonen ser utfordringen med egen drift i dagens samfunn. De seks informantene opplever at organisasjonens implementering av bærekraftstrategien kan være med på å styrke organisasjonens utviklingsarbeid for å være en bærekraftig friluftsorganisasjon. Alle informantene anser bærekraftig utvikling innen friluftsliv som nødvendig da de opplever at aktivt friluftsliv ikke nødvendigvis er bærekraftig. Informantene opplever at frilufts- og reiseliv kan gjøres mer bærekraftig enn det gjøres i dag, og for at DNT skal kunne være til inspirasjon og motivasjon for bærekraftige holdninger og valg må organisasjonen starte med å endre egen adferd.
Andre funn er informantenes erfaringer om at det er et stort paradoks innen friluftsliv og bærekraft. Det har vært en tendens til å tenke på det enkle friluftslivet som bærekraftig i seg selv, men informantene viser at DNT som organisasjon står i spagaten mellom det å skaffe flere medlemmer og kunne tilby dem turer, hytter og stier, og det å bevare naturmangfold og den uberørte naturen slik at man ikke ødelegger for fremtidige generasjoner. Alle informantene var enige om at nærhet til naturen, og hyppig, riktig bruk av natur og friluftsliv øker tilknytningen til naturen, under slagordet at man tar vare på det man er glad i.
