Av: Tarjei Abelsen, forskningsjournalist, Nord universitet.
Før Martine Limstrand begynte på sin master var det en fjern tanke for henne å en gang begynne på en doktorgrad. Men nå er det akkurat dit hun er på vei.
“Fagmiljøet på Nord har tatt så godt imot meg at jeg har lyst til å bli der. Før jeg søkte på master har jeg aldri vurdert en doktorgrad, det har virket stort og skummelt. Men nå virker det bare spennende å kunne få fordype seg i noe man synes er interessant“, sier Martine Limstrand.
Økt betydning
Da hun skulle skrive masteroppgaven sin var det utlyst fire masterstipender på 25 000 kroner i forskningsprosjektet “Ledelse, samskaping og bærekraft i norske organisasjoner” (LESAB).
I søknaden sin sendte Limstrand inn to forslag til oppgaver, og hun ble antatt med et prosjekt om bærekraftig utøverutvikling i klatresporten.
“Å få stipendet har gjort det å skrive masteren til en veldig positiv opplevelse, jeg har fått tilgang til et bra fagmiljø, blitt kjent med mange personer som er engasjerte på sine felt og det er veldig inspirerende“, sier Limstrand.
“Jeg har følt veldig på at jeg er del av et fellesskap istedenfor å sitte alene med oppgaven. Jeg har fått mer hjelp underveis og det har alltid vært noen man kan spørre når man lurer på noe. Jeg har også følt at jeg har mer betydning som del av et forskningsprosjekt, enn om jeg “bare” skulle levere en oppgave“, sier Limstrand.
Artig
Hun kjenner mange som gruer seg litt til å skrive masteroppgaven, men for hennes del har hun alltid likt å skrive. Det kombinert med hennes engasjement for temaene hun har valgt seg, samt store interesse for sosiologifaget har vært utslagsgivende for at akkurat hun fikk stipend.
“Jeg begynte på lektorutdanning i Tromsø og hadde sosiologi som et av fagene, og da fant jeg ut at det var det jeg ville gjøre. Jeg liker det godt og synes det er artig å jobbe med“, sier Limstrand.
Med i ny bok
Som del av forskningsprosjektet LESAB har hun også blitt inkludert som en av artikkelforfatterne i en kommende bok om funn i prosjektet. Limstrand gleder seg til å se resultatet.
“Når jeg har brukt et år av livet mitt på dette, så synes jeg det er gøy at det kommer noe mer ut av det enn bare oppgaven, slik at flere kan få lest det. Det var mye jobb siden bokkapittelet skulle inn samtidig som oppgaven, men jeg har hatt flinke og engasjerte veiledere som det har vært gøy å jobbe sammen med. Det blir gøy å se resultatet i papirform, noe fysisk“, sier Limstrand.
Oppfordrer til å søke
Limstrand oppfordrer alle andre studenter til å søke på masterstipend:
“For meg har det utelukkende vært en positiv opplevelse, og jeg likte blant annet godt å møte de andre på skrivesamling. Jeg har også følt på mye engasjement og støtte fra de andre i forskningsgruppa“.
Det har også gitt henne verdifull innsikt og erfaring med hvordan det er å faktisk jobbe i akademia:
“Man kan kanskje tro at det er en gjeng med gamle professorer som ikke vil bry seg med en tåpelig masterstudent, men slik var det definitivt ikke!“.
Desentralisert
Limstrand har tatt masterstudiet desentralisert og fordi pandemien kom midt oppi dette, har hun ikke møtt noen av medstudentene sine fysisk. Hun tror det har gjort at de har gått glipp av en del av de mindre faglige diskusjonene man kan ha i kaffepauser, men Limstrand har trivdes godt med opplegget:
“Jeg syns det var fint for da kunne jeg flytte til Lofoten, men det har vært spesielt. Jeg er veldig glad det skjedde på master og ikke bachelor sånn at jeg fikk tre år med fysisk oppmøte først. Men jeg liker veldig godt å jobbe på den måten“.
Talentstipend
Nå jobber Limstrand på talentstipend fra Nord universitet, som gjør at hun kan jobbe fram en prosjektskisse for doktorgraden sin med lønn ut 2022. Stipendet gis til studenter som universitetet ønsker å beholde.
“Om det blir utlyst noe er planen min å søke på doktorgrad etter hvert, så lenge jeg kan fortsette å jobbe desentralisert fra Lofoten“, sier Limstrand.
For prosjektledergruppa i forskningsprosjektet Limstrand har vært en del av, er de ikke i tvil om at det lønner seg å involvere studenter i forskningen som pågår.
Gjensidig nytte
“Vi får en tettere dialog med studentene både gjennom å ha dem som del av forskningsgruppa og når vi jobber sammen i et bokprosjekt. Det gjør det blant annet enklere å holde kontakt med dem også når de er ferdig her“, sier førsteamanuensis Maja Nilssen.
At det skaper et sterkere nettverk for både oss og studentene er viktig. Det åpner for eksempel for nye samarbeid i framtida, også når de er gått ut i jobb andre steder. Nilssen mener det også er veldig positivt at studentene kommer tettere på forskningen, og at studentene kan komme inn med nye perspektiver i forskningsgruppa.
“Jeg tror det er en god måte å driver rekruttering på, og jeg tror det er med på å gjøre arbeidet vårt mer synlig for flere“, sier Nilssen.
Populært
Hun har inntrykk av at studentene har satt pris på muligheten til både å få stipend, men også å kunne skrive en oppgave som knyttes til et forskningsprosjekt – uavhengig av om de har stipend eller ikke.
“Studentene får en tilhørighet som jeg tror de opplever som en styrke for dem, og vi har opplevd det som en styrke å få inn nye folk med andre tanker“, sier Nilssen.
For studentene gir en slik arbeidsform i tillegg mulighet for å bli kjent med universitetet utover egen fagretning.
“Som del av forskningsgruppa får de en større faglig tilhørighet, gjennom at de får delta i større diskusjoner på tvers av ulike fagdisipliner. Oppgavene som er knyttet opp mot forskningen bidrar også til at vi får ut mer forskning“, sier Nilssen.
Referanse
- Tjønndal, A., Nilssen, M. & Lund, A. K. (Red.). (2022). Bærekraft i idrett og friluftsliv. Universitetsforlaget.
