Av: Tarjei Abelsen, forskningsjournalist, Nord universitet©
Esport endrer idretten og tas inn i varmen i flere idrettslag til tross for at Norges idrettsforbund ikke vil ha dem med. Om få år anslås esport å være større enn idrett.
– Sponsorene tror esport vil være større enn tradisjonell idrett i 2025. Trenden er at TV-spill og esport vokser og vokser, det er definitivt kommet for å bli, sier Mads Skauge.
Idrettssosiologen anser seg ikke egentlig som en esport-forsker, men de siste årene har han begynt å følge utviklingen etter hvert som det har blitt et større og større tema i idretten.
Det er fortsatt omstridt i hvilken grad esport skal innlemmes i idrettsnorge.
Nå har Mads Skauge og Anne Tjønndal gjort en analyse av sentrale temaer i esporten mediediskurs i norske medier i årene mellom 2016-2019.
Det var da utviklingen og diskusjonen om esport for alvor skjøt fart.
Skauge har skrevet om funnene de har gjort i et kapittel i boka “Social Issues in Esport”, nylig utgitt sammen med kolleger i forskningsgruppa for idrett og samfunn ved Fakultet for samfunnsvitenskap.
– Norsk organisert idrett får statsstøtte fordi det er sett på som et godt helse- og integrasjonsverktøy. Denne legitimiteten er omdiskutert og under press fordi man ser en dalende interesse blant ungdom. De velger oftere treningssentre og esport, heller enn å delta i organisert idrett, sier Skauge.
Mye god helse
Han mener det er tydelig at esport kan gi en del av de samme positive sideeffektene som idretten gir. At alle som driver med esport er latsekker i mørke kjellere, er en myte som er avlivet, ifølge Skauge.
– Det er mye god helse i et godt nettverk, delta i et fellesskap og tilhøre noe, og for eksempel ha en identitet som en esport-utøver, sier Skauge.
– De psykososiale helse og integrasjonseffektene er noe som like godt kan realiseres gjennom esport som den norske idrettsmodellen for øvrig, legger han til.
Foreløpig har Norges idrettsforbund ikke ønsket å innlemme esport, men likevel er det flere idrettslag som har tilrettelagt for og organiserer esport.
– Foreløpig ser man på esport som et supplement i disse idrettslagene, fordi man er opptatt av at det ikke skal erstatte fysisk aktivitet, sier Skauge.
To baner for esport
I aldersgruppen 9 til 18 år, oppgir åtte av ti at de spiller dataspill ukentlig.
– Det tilsvarer en dobbelt så stor andel som deltar i idrettslag i samme aldersspenn, sier Skauge.
– Rekrutteringen inn i idrettslagene er fortsatt god, men ungdom slutter både tidligere og av andre grunner enn før. Organisert idrett er i ferd med å mer utelukkende bli en aktivitet for barn, mener Skauge.
Det er denne store bevegelsen i barn og unges interesser og valg, som gjør at Skauge interesserer seg for å studere utviklingen.
I undersøkelsen Skauge og kolleger har skrevet om esport fra 2016 til 2019, kommer det fram tydelige utviklingstrekk.
– Et av våre hovedfunn er at esport har utviklet seg i to parallelle baner i disse årene. Det ene er utviklingen i idrettslagene hvor flere har inkludert esport, og det andre er inkluderingen av esport i den videregående skolen, sier Skauge.
Toppidrettens metoder
ESPORT. Mads Skauge ser at esporten er blitt en sterk utfordrer for den organiserte idretten, som ikke er helt samstemt i hvordan man skal forholde seg til den populære aktiviteten.
På videregående skoler har man i større grad enn i idrettsnorge forøvrig inkludert esport gjennom å tilby det som valgfag.
– I videregående skole har man fokus på at elevene skal lære om kosthold, treningslære, treningsplanlegging, en sunn livsstil og hvordan prestere på toppnivå. Utgangspunktet er at de skal lære å tenke som toppidrettsutøvere generelt, sier Skauge.
Ifølge forskeren ser videregående skoler store likheter mellom esport og idrett, og det er vurdert at studentene som går esport kan ha nytte av å lære mye av det samme som elevene på det tradisjonelle idrettsfaget.
– Lærerplanene ser veldig like ut for esport og idrett, sier Skauge.
Ingen konsekvenser
Til tross for at Norges idrettsforbund ikke har innlemmet esport sentralt, har det ikke ført til noen konsekvenser for idrettslag for har valgt å ta esport inn i sitt tilbud.
– Idrettslagene tror de skal greie å kombinere gaming og fysisk trening. De vil legge til rette for esport for å gjøre ungdommene mer aktiv, men om det fungerer vil tiden vise, sier Skauge.
Det har blitt stille akseptert at idrettslag begynner med esport, selv om forbundet sentralt ikke har inkludert det i sitt tilbud.
Han mener det er litt uklart hva som skal motivere esport-ungdom til å spille i idrettslag når de kan gjøre det samme hjemme, men kanskje kan det at de skaper et miljø tiltrekke de unge.
– Det er dyrt utstyr, spesielle stoler, raske maskiner og sånt som ikke alle har mulighet til å få til på eget gutterom. Det kan være at idrettslagene kan tilby utstyr og lokaler, og slik bidra til å bryte ned barrierer for hvem som kan delta, sier Skauge.
Idrettslagene har også tro på at esport kan lære barn og unge om fair play, det å være med i en forening og sosial læring, som i idretten for øvrig.
– At det blir mer av dette fremover er jeg ganske sikker på, sier Skauge.
Ekskluderer de mest populære spillene
Det er ikke bare norske idrettslag som ser på esport som en ny mulighet for å nå de unge.
Den olympiske komité (IOC) har valgt å inkludere esport i OL-programmet i Paris i 2024. Men de har ekskludert skyte- og strategispill, som på verdensbasis er de mest populære. I OL vil det konkurreres i spill som simulerer tradisjonelle idretter. Det framstår som et paradoks at IOC innlemmer esport på OL-programmet for å bli mer attraktiv blant ungdom, samtidig som de nekter å inkludere spillene ungdom appelleres mest av.
– Et spørsmål er om esport trenger idretten, hvorfor skal de bli med i olympiske leker når de allerede har enorme TV-sendte turneringer med store pengepremier? Noen mener esport vil stå sterkere utenfor idretten, sier Skauge.
Han mener både idrettslagene og IOC ser ut til å gjøre disse endringene, først og fremst for å styrke sin egen posisjon.
– Dette handler om å gjøre fiender til venner. Lenge har oppfatningen i idretts-Norge vært negative, men nå ser de muligheten for flere medlemmer og mer statsstøtte, inspirert av visjonen om “idrettsglede for alle”.
Risiko
– En ser at uansett hva ungdom er interessert i, så ønsker IOC å være med fordi de ønsker å opprettholde sin posisjon. De skyr ingen midler for å gjøre seg populære, sier Skauge.
IOC har tidligere tilpasset seg nye interesser hos barn og ungdom gjennom å inkludere snowboard, klatring, skateboard, parkour, breakdance og nå esport i de olympiske lekene. Men det er ikke helt risikofritt, mener Skauge:
– Om de endrer seg for mye for å få med folk som ikke er med, risikerer man å støte fra seg de som allerede er der (som nettopp tiltrekkes av idretten slik den er i dag). Hvor mye skal man gå på kompromiss med idrettens egenart for å nå nye grupper, uten at man mister de som allerede er rekruttert? Som min kollega Anne Tjønndal spør i en artikkeltittel: – Hva er det neste, å kalle øldrikking idrett? Det er en spennende balansegang å følge med på, det er en risiko med å kombinere venner og fiender i et oversiktlig landskap.
