Tid: mandag 6. desember, klokken 16:15
Rom: P46, PA318
Øistein Søvik, UiT Norges arktiske universitet
Hilja Huru, UiT Norges arktiske universitet
Øistein Søvik er universitetslektor ved Institutt for matematikk og statistikk ved UiT og er ansatt i prosjektet «Kvalitet i utdanning i naturvitenskap og teknologi» på Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Hilja Huru er professor ved Institutt for matematikk og statistikk og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk og prosjektleder til prosjektet «Kvalitet i utdanning i naturvitenskap og teknologi» på Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Oppsummering
Er det mulig å bringe et introduksjonskurs i matematikk inn i det 21-århundre? Øistein gir en nærmere innblikk i hvordan omleggingen av UiTs begynneremne i matematikk skal bidra til å utvikle studentenes myke ferdigheter: kommunikasjon, samarbeidsevne og problemløsning samt gi økt arbeidsrelevans.
Sammendrag
Tatt i betraktning et arbeidsliv i hurtig teknologisk endring vil det være naturlig å tro at harde, tekniske og analytiske egenskaper vil være de mest etterspurte egenskapene i framtiden. Men slik er det ikke nødvendigvis. Egenskaper arbeidsgivere ser etter i dag strekker utover disse harde analytiske ferdighetene og inkluderer kommunikasjon, samarbeidsevne og problemløsning, med mer – såkalte «soft skills». Ferdigheter som ofte ikke prioriteres i STEM introduksjonsfag, hvert fall ikke i grunnleggende matematikkemner.
Vi ønsket å i større grad speile ferdighetene en trenger for å lykkes i arbeidslivet i vårt begynneremnet i matematikk. Dette betyr at vi ønsket å gå bort fra en tradisjonell skriftlig eksamen uten hjelpemidler –en vurderingsmetode som i våre øyne ikke gjenspeiler arbeidsmetodikken i arbeidslivet.
Faget ble lagt om til et prosjektbasert emnet med tre prosjekter: første prosjekt skal leveres inn individuelt, og deretter som gruppe. Andre prosjekt skal involvere et forsøk (videoinnlevering), mens i siste prosjekt skal en vanskeligere tekstoppgave løses. Alle studentene får samme første prosjektet, som skal være en introduksjon til hvordan en innlevering skal se ut, samt å bli kjent med gruppen. Andre og tredje prosjekt velger studentene selv prosjekt og temaoppgave, relevant til deres studieretning.
Målet med omleggingen er at studentene skal lære seg problemløsning og en undersøkende holdning hvor hvert prosjekt blir gradvis mer åpent. Studentene har ukentlig veiledning hvor en del av tiden går med på å løse oppgaver i fellesskap, digitale tester og veiledning i prosjektene.
Eksamen er lagt om til muntlig gruppebasert eksamen hvor studentene først presenterer arbeidet sitt med et av prosjektene.
Hensikten med omleggingen er en helhetlig integrasjon mellom forelesninger, prosjekter og ukentlig veiledning, og håper omleggingen vil i større grad ruste studentene til å kunne løse ukjente oppgaver i sine egne fagretninger med kjente metoder fra matematikken.
Stikkord
- Mottak og førstesemester
- Fagtilbud, tilrettelegging og informasjon
- Undervisningen
- Studentenes egne drivkrefter