W5 – Samarbeid om praksis i høyere utdanning – muligheter og tiltak for forbedret praksis

Tid: mandag 6. desember, klokken 16:15
Rom: P46, PA329

UiT – Norges arktiske universitet
Ragnhild Sandvoll er førsteamanuensis ved Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result), UiT Norges arktiske universitet. Arbeidsområder er undervisning og læring i høyere utdanning, med særlig fokus på blant annet kvalitetsutvikling av undervisning. I prosjektet «Samarbeid om praksis i høyere utdanning» forsker hun på prosessen med kvalitetsutvikling av praksis.
Ingrid Hovda Lien jobber som seniorrådgiver og praksiskoordinator ved Norges fiskerihøgskole, UiT Norges arktiske universitet. I prosjektet «Samarbeid om praksis i høyere utdanning» bidrar hun til å skape gode arenaer der studenter, fagansatte og praksissamarbeidspartnere kan diskutere utvikling av praksis i ikke-profesjonsutdanninger, der alle har eierskap til utviklings- og forbedringsarbeidet.

Oppsummering

Hva kan utdanninger gjøre for å forberede studenter på yrkeslivet? Hvordan sikrer vi gode og hensiktsmessige overganger i studieløpet og fra studier til arbeidsliv?  Prosjektet «Samarbeid om praksis i høyere utdanning» utforsker metoder for å videreutvikle praksis som læringsform. Vi inviterer til arbeidsseminar for å utveksle og diskutere erfaringer.

Sammendrag

Arbeidslivsrelevans og samarbeid med næringslivet er et sentralt tema i høyere utdanning. I en tid der samfunnet stiller store krav til innovasjon og omstilling, fremheves betydningen av at utdanningsinstitusjoner tilbyr studier som er relevante for arbeidslivet og sikrer at overgangen fra utdanning til arbeidsliv skjer på en god og hensiktsmessig måte.
Profesjonsutdanningene har lange tradisjoner med praksis som læringsform. Ordningen er velprøvd, særlig innen fagområder som lærerutdanning, ingeniørfag og helseprofesjonsfagene. Praksis kan være en god og effektiv læringsform, men har også utfordringer og variasjoner. Enda større utfordringer er det i utdanninger som mangler en klar og tydelig profesjonstilknytning. I profesjonsutdanninger deler praksisvirksomhetene og utdanningsinstitusjonene ofte en felles forståelse av hva som skal oppnås i praksis, mens i ikke-profesjonsrettede studieløp er det mindre tradisjon for å bruke praksis som arena for læring. En særlig utfordring i tverrfaglige utdanninger er å utvikle felles læringsmål når studentene er ute i ulike praksisbedrifter.
I prosjektet «Samarbeid om praksis i høyere utdanning» utforsker studenter, undervisere og forskere ved UiT Norges arktiske universitet sammen med praksisbedrifter og partnere i arbeids- og næringsliv muligheter og tiltak for forbedret praksis. Spørsmålet vi stiller er hvordan vi kan utvikle praksis som læringsform i ikke-profesjonsrettede studieprogram.
Ambisjonen er at praksis i høyere utdanning både skal være relevant, autentisk, bærekraftig og med klare mål knyttet til læringsutbytte. Hovedmålet vårt er å skaffe kunnskap om hvordan vi kan utvikle praksis som studentaktiv læringsform for å skape bedre sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Konkret skal vi videreutvikle praksis i det tverrfaglige bachelorprogrammet i fiskeri- og havbruksvitenskap.
Jobben med å utvikle praksis som læringsform krever tett samspill mellom studieadministrative, faglig ansatte, studenter og praksiskontakter. Gjennom et aktivt og forpliktende samarbeid er målet å sikre relevans, øke utdanningskvaliteten og styrke studenters læringsutbytte.
I dette arbeidsseminaret har vi fokus på muligheter og utfordringer med praksis som læringsform, og med et særskilt søkelys på studieprogrammer som mangler en spesifikk profesjonsorientering. Arbeidsseminaret planlegges slik:
10-15 minutter: Innledning om prosjektet «Samarbeid om praksis i høyere utdanning», med fokus på praksis som læringsform i ikke-profesjonsrettede utdanninger. Vi skisserer prosjektet og problemstillingene vi jobber med.
20-25 minutter: Gruppen med deltakere deles opp i grupper (antall grupper avhenger av antall deltakere, maks fire grupper). Alle gruppene får problemstillinger de skal diskutere og skissere mulige løsninger på. Følgende spørsmål skal diskuteres:

  • Hvordan sikre at studentene får det læringsutbytte som er skissert i emneplanen når de er i praksis i veldig ulike næringer?
  • Hvordan sikre kvalitet i praksis-veiledningen av studentene i bedrifter som i mindre grad har tradisjon på å ta imot studenter i praksis?
  • Hvordan jobbe med forventningsavklaringer både blant studenter og bedriftene før studentene skal i praksis?

15-20 minutter: Hver gruppe legger fram hva de har diskutert i plenum. Dersom det er mange grupper, vil hver gruppe få legge fram sitt svar på ett spørsmål. Gruppene får også mulighet til å stille alle typer spørsmål vedrørende prosjektet, det være seg spørsmål knyttet til det studieadministrative, til praksisveiledning i ikke-profesjonsrettede utdanninger, til forskningen på feltet, o.l.
5 minutter: Oppsummering og avrunding av oss.

Stikkord

  • Fagtilbud, tilrettelegging og informasjon
  • Undervisningen
  • Det helhetlige tilbudet
  • Studentenes egne drivkrefter
  • Eksterne drivkrefter
  • Evalueringer